hjem

BLUES IN BRITAIN BLUES I SVERIGEBLUES I DANMARK SCREENING THE BLUES NORSK BLUESUNIONS KLUBBSIDER NORSK AMERICANA FORUMS SIDER CD-OMTALER BANDSIDER


adv-Bluesinhell
adv-Skaanevik-blues
Leder
image
Lørdag 19. februar
På Kulturhuset, inngang Youngs gate

STEIN STOKKE & THE ENGINE

Lørdag 26. februar - Youngs Nede

ERIKA BAIER (SE)

Lørdag 5. mars - Youngs Nede

JB & THE DELTA JUKES + OTTO JR BAND

Lørdag 12. mars - Youngs Nede

SKAGE

Lørdag 19. mars

TROND OLSEN BAND

NB! Torsdag 24. mars

ALAN HAYNES (US)

Lørdag 2. april

NIDAROS BLUESKOMPANI

Lørdag 9. april

BLUESMOBILE QUARTET (SE)

Lørdag 16. april

KID ANDERSEN/QUIQUE GOMEZ

Lørdag 23. april

SOUTHERN AVENUE (US)

Billetter på TICKETCO.NO

www.osloblues.com
image NR. 123 • FEBRUAR 2022

Organ for Norsk Bluesunions medlemsklubber. Abonnement i Norge bestilles gjennom en klubb tilsluttet Norsk Bluesunion.
Selges i løssalg i Norge og Sverige gjennom Narvesen og Pressbyrån.

Forsidebilde: Tommy Kristiansen, januar 2022
Foto: Per Ole Hagen
Forsidedesign: Rune Endal

Kjære leser

Nytt år - nye muligheter! 2022 ligger an til å bli et begivenhetsrikt år. Den største gode nyheten for miljøet vårt er selvfølgelig at vi snart kan legge meter’n bak oss og arrangere konserter og forestillinger igjen uten publikumsrestriksjoner. Når du leser dette har vi levd med koronaspøkelset i snart to år og opplevd flere nedstengninger med påfølgende gjenåpninger. Kulturlivet og frivilligheten er blant gruppene i samfunnet som har blitt mest skadelidende av restriksjonene. Det vil nok enda gå en tid før vi er tilbake til slik forholdene var i 2019, men vi håper at ikke altfor mange aktører har blitt borte på veien, og at publikum igjen føler det trygt å finne tilbake til konsertstedene.

En stor begivenhet dette året er at Bluesnews og Norsk Bluesunion skal feire 25-årsjubileum. Norsk Bluesunion ble startet i april 1997, og i september samme år kom den første utgaven av bladet vårt. Bluesnews og Norsk Bluesunion vil markere jubileet med et arrangement på Røverstaden i Oslo lørdag den 5. november. Man håper denne kvelden å kunne samle bluesfolk fra hele landet. Jubileumet vil også bli markert med en utvidet utgave av bladet i september.

I jubileumsåret er vi også stolte av å kunne presentere en annen stor nyhet. I april lanserer vi Bluesnews som digitalt magasin. Det vil si at leserne fra og med neste nummer i tillegg til papirutgaven kan lese bladet på telefon, nettbrett, PC og Mac. Du finner informasjon om dette på side 71 i dette bladet, og mer info kommer i aprilutgaven.

En annen god nyhet er at vi har innledet et samarbeid med Norsk Americana Forum. Det er en glede for oss i dette nummeret å kunne ønske alle medlemmene i Norsk Americana Forum velkommen som abonnenter. Americanamiljøet er raskt voksende her til lands og det blir stadig flere utøvere på et høyt nivå i sjangeren. Det er ingen tvil om at de to miljøene tangerer hverandre både musikalsk og sosialt, så det er helt naturlig å

finne fram til områder man kan samarbeide på Bluesnews har allerede i flere år inkludert stoff fra nabostilarter. Vi vil fortsette denne profilen og håper både bluesfolket og våre nye lesere vil sette pris på blandingen og finne stoff som interesserer. Bladet vil nå også inneholde faste klubbsider for Norsk Americana Forum. I dette bladet finner du dem på sidene 64-66.

I coversaken møter du en gitarist som du garantert har sett på scena i en eller annen sammenheng. Tommy Kristiansen har vært og er førstevalg som gitarist for mange av landets fremste artister. Blant navnene han har på CV-en sin er Kurt Nilsen, Magnet, Alan Walker, Madcon, Knut Marius Djupvik, Fay Wildhagen, Beady Belle, Marit Larsen, Maria Mena og Lind, Nilsen, Fuentes & Holm. Tommy har selvfølgelig røttene sine i bluesen og har nylig gjort et blues-comeback med bandet Dalegaarden Blues Company.

Du finner intervjuer med Amund Maarud og Malin Pettersen, de britiske bluesrock-kometene When Rivers Meet, den svenske bluestrommisen Jim Ingvarsson, unionsbandet Soft City og lederen for Norsk Americana Forum, Kari Meyer.
Bård Ose skriver i sin Classic Rock-spalte om Deep Purple, Tom Skjeklesæther i sin spalte om Neil Youngs klassiker Harvest, og Rune Hallands Skeive Skiver handler denne gangen om plateutgivelser i året 1962.

Vi ønsker alle en fin vinter og vår med mange fine konsertopplevelser. Neste Bluesnews kommer etter påske.

Rune Endal, redaktør
innhold
TOMMY
KRISTIANSEN

CD-NYTT

BETH HART

- Det er litt av en kraftpakke bandet, og ikke minst Beth Hart, leverer.

MARINO VALLE BAND

- For et album det har blitt! Vår nye svenske favoritt er i tillegg til å være en fantastisk sanger, en mer enn habil munnspiller.

ERIC GALES

- Et råsterkt bluesalbum fra gitarlegenden.

HANS THEESSINK & BIG DADDY WILSON

- Et album å sette på en sein kveld, legge hodet tilbake i go’stolen, og nyte.

Omtaler side 35
11
AMUND MAARUD & LUCKY LIPS
22
JIM INGVARSSON
19
WHEN RIVERS
MEET
25
SOFT CITY
36

INNHOLD
  • 8 TOMMY KRISTIANSEN
  • 11 AMUND MAARUD & LUCKY LIPS
  • 12 CLASSIC ROCK
  • 13 TOMS AMERICANA
  • 15 AMERICAN BLUES HAPPENINGS
  • 16 DALANE BLUESFESTIVAL
  • 19 WHEN RIVERS MEET
  • 21 KARI MEYER
  • 22 JIM INGVARSSON
  • 25 SOFT CITY
  • 29 SKEIVE SKIVER
  • 30 SCREENING THE BLUES
  • 31 BLUES IN BRITAIN
  • 32 BLUES I SVERIGE
  • 33 BLUES I DANMARK
  • 35 CD-OMTALER
  • 36 NORSK AMERICANA FORUM
  • 38 NORSK BLUESUNION
  • 51 NORSK BLUESBAND
  • 54 ROCK SOUL ROOTS
  • 55 UTENLANDSKE BAND

BLUESNEWS
Utgiver: Stiftelsen Bluesnews
Redaktør: Rune Endal
Grafisk utforming: Rune Endal
Trykk: PoliNor AS
Opplag: 7.000

Adresse: Bluesnews, Møllergata 39,
0179 Oslo • Tlf. 22 41 85 00
post@bluesnews.nowww.bluesnews.no


MEDARBEIDERE

Medarbeidere: Nina Hanssen, Johnny Andreassen, Merete Eide, Øyvind Pharo, Freddy Toresen, Harald Olsen, Jan Rustad, Bjørn Wiksaas, Richard Gjems, Rune Halland, Folke Myrvang, Bård Ose , Tor Einar Bekk en, Einar Brattlie, Per Ole Hagen, Gunnar Svensson, Frank Martinsen,
Tom Skjeklesæther, Jacob Wandam (Danmark), Arne Swedin (Sverige), Norman Darwen (UK), Art Tipaldi (US)
Andre bidragsytere: Bitten Svendsen, Kari Meyer, Bjørn Kulseth, Per Chr. Hestnæs, Daniel Kivle, Sigurd Andresen, Robin Bøe, Kai Hansen, Mohammed Sarmadawy


UTGIVELSER 2022
Utgave Utg.dato Deadline
BN 123 15. februar 20. januar
BN 124 19. april 28. mars
BN 125 21. juni 30. mai
BN 126 20. sept 30. august
BN 127 06. des 14. november

Annonsesalg: Einar Brattlie, mob. 906 11 156 e-post: bluesad@bluesnews.no

adv-dalaneblues
adv-bluesheaven
Etterspurt gitarist Tommy KRISTIANSEN
img

Etterspurt gitarist

Tommy

KRISTIANSEN
Tommy Kristiansen var bare 14 år da han gjorde seg bemerket i bluesmiljøet som frontmann for Tommy & The Runaway Boys. I dag er han med sine usedvanlige gitarferdigheter en svært ettertraktet studiomusiker, han har vært fast gitarist for flere av landets største stjerner og har turnert verden rundt med storheter som Alan Walker. Nylig har Tommy også tatt en tur tilbake til røttene og startet bluesband igjen, Tommy Kristiansen & Dalegaarden Blues Company.
TEKST: NINA HANSSEN • FOTO: PER OLE HAGEN

Vanligvis er Tommy på farten med gitaren sin, men pandemien har gjort at han for tiden tilbringer mer tid hjemme. Fjorårets juleturné med Kurt Nilsen ble avlyst i midten av desember. Turneen Tommy skulle på med Knut Marius Djupvik nå i vinter med rundt 30 spillejobber, har også nylig blitt avlyst.


- Nesten alle mine spillejobber frem til etter påske har blitt avlyst, forteller en oppgitt Tommy. – Kanskje klarer vi å avvikle noen av klubbjobbene med Dalegaarden Blues Company. Jeg håper jo at de kan bli noe av. Nå begynner vi på tredje året med koronarestriksjoner, som musiker man blir så utrolig sliten av det. Jeg har jobbet kanskje 20 % av det jeg normalt gjør. Det er utmattende, og ting føles ofte ganske meningsløst. Dette er inntektsgrunnlaget mitt, det slutter jo ikke å komme regninger i postkassa. Kompensasjonsordningene har vært svært varierende, og mange har ikke fått noe i det hele tatt. Det er vanskelig å forholde seg til, og utbetalingen kommer altfor sent. Det har vært veldig vanskelig for oss musikere. Men nå er vi i 2022, nå må de få på plass en skikkelig ordning.

Inspirert av Vidar Busk

Tommy er fra Dale i Hordaland og ble født i 1985. Dale er et lite sted, det bor rundt 1500 personer der. Et supert sted å vokse opp, minnes Tommy. I oppveksten var det mest fotball det gikk i, men etter hvert begynte Tommy å spille gitar på kulturskolen.
Tommy startet bandet Tommy & the Runaway Boys da han bare var 14 år. Han fikk en gitar til jul da han var 10 år gammel, men begynte ikke å øve skikkelig før han var 12-13 år, forteller han. - Jeg husker fatteren og en kamerat pratet om en norsk gitarist som hadde kommet tilbake til Norge fra USA og gitt ut plate, han het Vidar Busk. Jeg gikk til Musikkbiblioteket og lånte I Came Here To Rock-plata, og da jeg hørte den var det som en eksplosjon i hodet. OK, sånn kan man spille gitar, liksom. Så det var det som trigget meg, jeg startet bluesband og prøvde å få til akkurat det Vidar gjorde. Det var en morsom tid.
Med hjelp fra faren til Tommy og faren til trommisen i bandet fikk guttene laget seg øvingslokale. Et gammelt fjøs ble bygget om og de søkte kommunen om støtte til innkjøp av forsterkere, en liten PA og trommesett. Fra 13-14-årsalderen øvde kameratene der, minst tre ganger i uka. - Tommy & The Runaway Boys var nok ganske flinke til å være så unge, men den gangen var det ikke så mange som var så unge som spilte på den måten, så vi fikk nok mye oppmerksomhet på grunn av alderen vår, forteller Tommy. - Vi fikk en del jobber fordi vi var unge, spilte blues og så ut som de rare barna til Elvis og Vidar Busk. Vi gikk veldig inn i den 50-tallsgreia, det var jo veldig in på den tiden. Brian Setzer, Knock Out Greg, Vidar Busk – det var mange som kjørte den stilen med kule dresser og 50-tallssveis.


img
Tommy & The Runaway Boys 2002 og 2004. Fra v. Øystein Langhelle, Lars Hammersland, Tommy og Ørjan Borge.

Jeg var frontfigur i bandet, sang og spilte gitar, farget håret sort og gredde sleik, sånn som Vidar hadde. Det var en veldig fin tid, vi hadde det kjempegøy. Vi lærte så mye, vi fikk jo reise ut og spille konserter for voksne veldig tidlig. Vi ble tatt på alvor av bluesmiljøet, stort sett, selv om vi var veldig unge. Men jeg husker en jobb på hotellet i Førde. Hotellet ville ikke gi oss hotellrom, vi tre i bandet fikk tre feltsenger som var satt opp i et konferanserom. Middagen fikk vi fra en kjele ute på kjøkkenet, vi fikk ikke sitte i restauranten. Noen sånne episoder var det, men vi ble stort sett behandlet veldig bra.

Tommy forteller at han bodde på Dale til han begynte på musikklinja på videregående på Voss.
– Etter hvert ble jeg lei av pendlingen, og flyttet på hybel på Voss, forteller han. - Vi spilte nesten hver helg, så jeg var som regel borte fra skolen torsdag og fredag. Vi hadde biologi og kjemi på disse dagene, og jeg var jo sjelden der. Læreren ville stryke meg i disse fagene, så jeg gikk til rektor og klaget. Med stryk i de fagene ville jeg ikke fått vitnemål, og da var det heller ingen grunn til å gå på videregående. Jeg er jo borte fordi jeg er ute og gjør det som skal bli jobben min, jeg går jo på musikklinja. Hvis jeg ikke får karakter, så kommer jeg ikke på skolen mer. Det endte med at jeg fikk 2, så jeg fikk mitt vitnesbyrd.

Faren til Tommy er Nils Magne Kristiansen, som mange kjenner til fra firmaet MK Artist og management. Han representerer artister som Bjørn Berge, Frode Alnæs, Daniel Eriksen m.fl.
Vi spør Tommy om faren jobbet med dette da han vokste opp:
- Han holdt visst på med arrangementer og sånt før jeg ble født og da jeg var liten, så han kjente jo til hva det dreide seg om. Han tok på seg jobben som sjåfør og turnéleder for oss, kjøpte en stor VW Caravelle som vi fylte med backline og instrumenter, og reiste rundt i Norge for å spille. Det hadde jo aldri gått uten den oppfølgingen jeg fikk fra både mamma og pappa. De skjønte at å spille var det eneste jeg ville.


img
Hjemme i leiligheten i Oslo, januar 2022. (Foto: Per Ole Hagen).
Mentor

- Vidar Busk ble som en slags mentor for meg, fortsetter Tommy. - Familien reiste ofte rundt på konserter der Vidar skulle spille, vi satt oss foran ved scenen, i håp om at han skulle se meg. Og det gjorde han, og han var raus og slapp meg til på scenen, fra jeg var 14 år, – og til i dag, for så vidt. Spesielt de første årene så betydde det der sykt mye for meg. Man lærer så mye av sånt, blir kastet ut i det. Jeg hadde aldri vært der jeg er i dag om det ikke hadde vært for Vidar, og måten han tok meg inn i varmen på da jeg var ung. Det ga meg en motivasjon, det at Vidar syntes jeg spilte kult. Jeg måtte bare hjem å øve enda mer! Så for min del var det helt uvurdelig. Vidar har vært en ekstrem viktig mann for så mange unge gitartalenter, og han holder jo på med dette enda. Det er så kult at han gjør sånt, men han sier jo selv at det var sånn han også lærte å spille. Han hadde jo ikke behøvd å gjøre det, men jeg tror han gjør det fordi han synes det er jævlig gøy. Han viste oss at det kunne være tøft å spille blues, men at en bluesgitarist også kunne bli popstjerne. Platene hans vil alltid stå som de viktigste for min del, og jeg hører fremdeles på dem.

- Har du selv noen gutter eller jenter som henger rundt deg på samme måte? - Ja, jeg har alltid hatt ganske mange som dukker opp på konserter med foreldrene sine, sitter foran og følger intenst med. Da er det jo opp til meg å gjøre det samme for dem som Vidar gjorde for meg. Jeg har alltid prøvd å sette av tid til å prate med dem, invitere de opp på scenen for å se på utstyr, prøve gitarer. Jeg prøver å inspirere så godt jeg kan. Det blir en sånn ”betale litt tilbake”-greie for meg. Jeg får alltid et superkick når jeg ser sånne unge folk i publikum, og de er som regel enkle å se. De har store øyne, står helt foran, sjekker ut gitaren og om jeg har pedaler. Jeg viser gjerne frem hva jeg gjør, prøver å ufarliggjøre det. Det er supergøy, og det er jo inspirerende for meg å se at andre blir inspirert av det jeg gjør. Jeg var på en demorunde med PRS gitarer i slutten av november, i Stavanger, Haugesund og Bergen, og i alle de byene kom det flere ungdommer som satt med store øyne og fulgte med og stilte masse spørsmål. Det var så gøy! Det er en viktig arena for rekruttering.

Muddy Waters

Da Tommy var rundt 16 la han fotballen på hylla for godt. Laget var på Norway Cup i Oslo. Om kvelden var ikke Tommy klar for å sitte og spise pizza med lagkameratene, han var mer interessert i at mamma skulle ta han med til Muddy Waters, der han hadde funnet ut at RC Finnigan skulle spille. Tommy fikk det som han ville, og besøkte på Muddy Waters for første gang.
- Jeg var innom der når jeg var i Oslo, og Muddy Waters var helt fantastisk. Der fikk jeg spille på jam, og ble kjent med Billy T, Amund og mange andre. Pappa og jeg pleide å dra til Oslo en gang i året. Da handlet jeg bluesklær hos Los Lobos på Løkka, og så var vi på jam på Muddy Waters. Det var fantastisk. Da jeg senere flyttet til Oslo høsten 2005 hadde jeg en plass å gå der jeg kjente noen og visste at det var blues å høre. Miljøet var ekstremt inkluderende, men også strengt, du måtte levere for å få spille på jammen. Jeg husker enda at Bill Troiani innprentet meg da jeg var 16 – 17 år, at man aldri fikk spille to ganger etter hverandre i samme toneart på jam. Det var en fantastisk tid for musikere i Oslo.

Magnet

Etter videregående startet Tommys musikalske karriere for alvor. Han flyttet til Oslo og ble en ettertraktet turnémusiker. Det var mange som ville ha med den unge og dyktige gitaristen på plateinnspillinger og på turné i inn- og utland.
Han turnerte med Magnet (Even Johansen) i fire år. I 2005/2006 turnerte han med Jim Stärk og i 2007 ble han hyret inn til hiphop-duoen Madcon da de skulle promotere sin låt Beggin’. Det endte med turnering med dem i fem år, blant annet spilte de for 150.000 elleville fans på en strand i Portugal. Tommy gjorde flere turnéer med Beady Belle, og spilte på plate og turnerte med Marit Larsen. Han har også spilt på plater og konserter med Susanne Sundfør, Tone Damli, Lene Marlin og Thom Hell.

Frogner Tennisklubb

Rundt 2006 - 2008 hadde Tommy bandet Frogner Tennisklubb.
- På den tiden spilte jeg med Tone Damli, Susanne Sundfør og Magnet, forteller Tommy. – Jeg, bassisten og trommeslageren spilte alle sammen med disse tre, så vi spilte mye sammen. Vi fikk lyst til å gjøre noe gøy i tillegg, et overskuddsprosjekt som vi skulle kose oss med. Litt sånn som jeg har det med Dalegaarden Blues Company nå, men kanskje enda friere og rocka. Vi gjorde noen jobber her og der. Men vi var alle ekstremt opptatte, vi reiste mye i utlandet, og det var vanskelig å få tid til bandet. Men det var kjempegøy å drive med.

Kurt Nilsen

Kurt Nilsen, rørleggeren fra Bergen som vant den første norske Idol-konkurransen på TV i 2003 og den internasjonale World Idol i 2004, opplevde en fantastisk popularitet i Norge i årene etterpå. I over 10 år har Tommy vært med i bandet til Kurt og de har gjort flere plateinnspillinger, TV-opptredener og turnéer sammen. Tommy er trolig den fra bluesmiljøet som har spilt med flest artister i forskjellige sjangre og for størst antall publikum. - Ja, kanskje det, svarer Tommy. - Jeg har jo gjort mye forskjellig siden jeg begynte med de popgreiene. Først og fremst med Kurt Nilsen, både sommerturnéer og juleturnéer. Det siste jeg gjorde før koronaen kom var en verdensturne med Alan Walker, da spilte vi tre uker i Kina. Vi spilte på store arenaer, for 20-25 000 mennesker hver kveld. Det var helt sinnsykt! Det er ikke så ofte at det skjer i bluessammenheng. Det var kjempegøy, men jeg synes også at det ofte er like gøy å spille på små klubber. Avstanden til publikum på en arena blir stor, publikum kan føles som en stor masse, så jeg prøver gjerne å finne noen holdepunkter, kanskje få øyekontakt med noen. Da kan vi bli en liten gjeng, smile litt til hverandre.
Jeg har vært så utrolig heldig som har fått gjort så mye forskjellig! Og jeg koser meg med det fortsatt. Jeg synes det er like gøy å reise nå som før. I perioder kan det være hektisk når man våkner i et nytt land hver dag, da er det godt med en fridag innimellom. Men det er alltid godt å komme hjem. Jeg liker godt å være på tur og få servert god mat og drikke, men jeg elsker å lage mat hjemme. Jeg lager alltid middag når jeg er hjemme, og da tenker jeg på hva jeg skal servere til middag hele tiden.



5 kjappe

1: Hva var den første platen som ga deg et skikkelig kick?

Bon Jovi – Cross Road. Pappa kom med den plata til meg, og det var da jeg skjønte at jeg skulle bli gitarist!



2: Hvilken musiker eller artist var din første store inspirasjon?

Richie Sambora (gitarist i Bon Jovi ) og Stevie Ray Vaughan!


3: Hvis du må velge bare ett; hva er ditt favorittalbum/plate?

Continuum av John Mayer.


4: Nevn en sang du skulle ønske du hadde skrevet.

Slow Dancing In A Burning Room - John Mayer.



5: Hvilken musikk har du lyttet til de siste ukene?

Har hørt veldig mye på sisteskiva til en Nashville dude som heter Patrick Droney. Elsker låtene og vibben. Men har akkurat funnet frem igjen vinylplatene mine, så det har blitt mye forskjellig i det siste!


img
På scena med Kurt Nilsen i Langesund (Foto: Kurt Hansen).
Knut Marius Djupvik

Tidlig i 2021 spilte Tommy med Stjernekampvinner Knut Marius Djupvik på turné. Knut Marius kom også fra bluesmiljøet, han var sanger i bandet Red Hot, som var unionsbandet til Norsk Bluesunion i 2008.
- Knut Marius kom nok inn i bluesen litt etter meg. Vi møttes faktisk i New York. Jeg hadde noen fridager, og tok meg en etterlengtet ferie i New York alene. Jeg hadde ingen planer, jeg skulle spise, drikke og gjøre akkurat det jeg hadde lyst til. Mens jeg var der får jeg en melding på Facebook fra Knut Marius. Jeg kjente ham ikke, men han var også i New York og lurte på om vi skulle møtes til en middag. Så det gjorde vi, det ble middag og en god vin, og så var vi på bluesklubb. Så har vi holdt kontakten etter det. Da han vant Stjernekamp og skulle ut på turné, ringte han meg og lurte på om jeg ville være med. Det var dritgøy! Han er en fantastisk vokalist og musiker, og han samlet et veldig bra band. Vi fikk gjort overraskende mange konserter tross koronaregler, og turnéen gikk veldig bra.
Da turnéen med Knut Marius var ferdig i fjor vår, skulle Fay Wildhagen ut på turné, og ville ha meg med. Hun er en kul dame, ganske bluesa og spiller veldig bra gitar, og jeg fikk noen fine jobber med henne. Høydepunktet sommeren 2021 var nok da vi spilte på Trænafestivalen, på en liten øy langt ute i havgapet, der vi spilte i en hule.
Den spektakulære konserten ble filmet av NRK. og kan sees på nrk.no, i serien Festivalsommer.

Godt samhold

- Hvordan fungerer det når du er ute å turnerer med store popstjerner? Blir dere musikere en gjeng som holder sammen, eller er det sånn at dere bare sees på scenen?
- Med de norske musikerne og bandene jeg har spilt med, er det et ekstremt godt samhold. Man blir kompiser med en gang. De jeg har fått spille med, har vært så bra folk, og når de skal ut på turné vil de ha med seg andre bra folk. Det er fine, omgjengelige typer som man blir glad i. Vi henger jo stort sett sammen, reiser sammen og spiser sammen. Så har vi det veldig gøy på lydprøver. Kanskje går man ut en tur etter konserten, og på en fridag kan det bli en tur på kino eller bowling. Man kommer veldig nær hverandre veldig fort, man blir fort en boble med bestevenner. Om det er en lang turné, så trenger man kanskje litt egentid etter en måned, en fridag der man låser seg inn på hotellrommet og ser Netflix, for å være alene. Det er viktig med det gode samholdet i gruppa, og at vi tar vare på hverandre.

Egen musikk

- Rekker du å gjøre noe med din egen musikk når du reiser sånn, skrive en låt eller spille din egen musikk?
- Det er sjelden. Av og til får jeg ånden over meg. På de større turnéene har jeg med en liten gitarforsterker på rommet. Er det en fridag kan jeg sitte på rommet mitt og øve, spille og kose meg med det. Jeg legger også ofte ut små musikkvideoer på Instagram. Det er sånt jeg gjør for å slappe av, noe jeg koser meg med.
Tommy ga ut soloalbumet Divided i 2016, og skulle gi ut et nytt album rundt 2019. Det endte med at to singler ble gitt ut, mens albumet ligger på vent. - Jeg har rett og slett ikke hatt penger til å gi ut albumet, sier Tommy. Albumet er ferdig innspilt og er klart til å lanseres, men det koster for mye for meg å gjøre det, spesielt nå som koronaavlysninger har kuttet inntekten min så mye. Det er en kul plate, så det er dumt. Jeg håper det kan bli mulig å få den ut etter hvert. Hvis jeg skal gi den ut, vil jeg gjøre det skikkelig, jeg ville ut for å spille materialet, kanskje trykke opp vinyl.

Er det noe spesielt som inspirerer deg når du skal skrive en låt?
- Det er litt forskjellig. Når jeg skal skrive låter til meg selv så må det være naturlig, en opplevelse jeg har hatt eller noe jeg har opplevd. Men jeg har også gjort en del låtskriversesjoner med andre artister, og da er det annerledes. Man sitter gjerne å kaster ut idéer, kanskje kommer man på en kul setning og lager en historie. Mine favorittlåter er gjerne de som bare kommer av seg selv, om noe man har opplevd. Men det kan ta lang tid før teksten kommer ordentlig på plass, kanskje flere måneder. Men noen ganger kan alt falle på plass på en time.
- Du synger veldig bra, har du tatt sangundervisning?
- Jeg ser ikke på meg selv som en vokalist, det er mer sånn at det bare ble sånn. Da jeg var liten og kjørte bil med mamma
og pappa, husker jeg at jeg satt i bilen og sang andrestemmen til mine favoritter Bon Jovi som var på spilleren. Sånn lærte jeg meg å synge. Med bluesbandet var jeg frontfigur fordi ingen andre ville, og da måtte jeg jo synge. Jeg føler at jeg lærer litt hele veien. Jeg tok en time hos en sangpedagog rundt 2017, da jeg holdt på med soloprosjektet mitt. Det er veldig annerledes å synge popmusikk enn blues, det krever noe annet av stemmen, og jeg merket at jeg ble veldig sliten av det. Jeg fikk lære pusteteknikker, å bruke magen og sånt som jeg har hatt mye bruk for.


img
Tommy i Oslo Spektrum med Lind, Nilsen, Fuentes & Holm. (Foto: Robin Bøe).

img
På scena med Kurt Nilsens band. (Foto: Sigurd Andresen).

img
Med Alan Walker i Chengdu, Kina (Foto: Mohammed Sarmadawy).

Når jeg spiller med andre, er det en stor fordel å kunne synge og kore, og det er nok derfor jeg har fått så mange jobber også. Fra 2008 – 2012 spilte jeg med Beady Belle, og de lette etter en som både kunne spille gitar og synge. Geir Sundstøl hadde spilt gitar på plata, og Jarle Bernhoft hadde koret, og begge de to tipset bandet om meg. Dette sier jeg også til alle unge gitarister jeg snakker med, jeg tipser de om å øve på sang og koring, for det er viktig. Jeg er veldig glad for at jeg kunne synge, og at jeg har utviklet det. Som sidemann bør man ikke ha et stort ego, du kan ikke ta over showet. Du er hyret på for å få artisten til å skinne, ikke for å fremheve deg selv. Du skal ikke ta fokus fra artisten, men om du blir gitt plass til for eksempel å ta en solo, så gjør du selvsagt det. Man må ikke være for sjenert heller. Det er en hårfin balanse.
Når du spiller med andre, får du anledning til å legge noe av ditt eget i spillet, eller må du følge et strengt partitur? - Jeg får legge mye av mitt i det! Veldig ofte når jeg får spørsmål om å være med på en turné, så er det fordi de har hørt meg spille i en eller annen setting, de vet hva jeg kan bidra med, hva som er min styrke. Den bluesbakgrunnen min kommer veldig godt med. I en popsammenheng så låter nok jeg litt annerledes, har kanskje en annen edge og energi. Jeg får gjerne beskjed om at – her er låta, men gjør det på din måte, gjør det sånn du tenker at det bør låte. Både Fay, Kurt og de andre er veldig generøse og gir meg plass, det synes jeg er veldig kult. For meg som musiker er det deilig, det blir ikke ren plankekjøring. Jeg får være med å forme musikken, og da er det gøy å være på lang turné!

Bakgrunn i bluesen

- Jeg har inntrykk av at musikere som har startet opp i bluesen får en bred bakgrunn og er attraktive å ha med for andre musikere. Har du tenkt over dette, lurer Bluesnews.
- Ja, jeg har snakket med blant andre Vidar og Amund om dette. Blues er grunnpillaren i mye annen musikk. Hvis man kan spille blues, så kan man også spille veldig mye annet. Og når man i tillegg reiser rundt på bluesklubbene som tenåring, og spiller konserter, får man mye erfaring. Ikke på de store scenene med et voldsomt anlegg, men på små klubber med backline og sangmikrofon, for alt fra 20 til 200 mennesker, da får man så god rutine på å stå på en scene, spille for mange og levere når det gjelder. Man bruker alt man har kveld etter kveld. Når man gjør dette år etter år frem til man er kanskje 18-20 år, er det en erfaring som er helt uvurderlig. Man får mengdetrening. Når man går på scenen tar man på seg en attityd, man blir noe som er større enn seg selv. Det kommer veldig godt med når man går på scenen med en popartist, at man tør å gå frem på scenen, tør å ta plassen sin. Det lærer man i bluesmiljøet. Når man er 16 år og blir dratt opp på scenen med Vidar Busk eller Knut Reiersrud, da får man en mulighet, og man må ta plass og vise at man kan levere. Det er den beste erfaringen man kan få.

Gitar-ambassadør

Tommy ble i fjor ambassadør for det amerikanske gitarmerket PRS.
- Ja, det stemmer, jeg signerte kontrakt med dem i fjor sommer. Det er jo helt sjukt, egentlig. At et så stort gitarmerke i USA ville signere meg, det synes jeg er kjempegøy. Det er de som lager gitarer for John Mayer og Carlos Santana. Det er veldig kult å bli inkludert i den familien der. Noe av det jeg gjør når jeg har tid, er sånne demojobber som jeg nylig gjorde. Jeg synes det er kjempegøy. Jeg er jo litt nerd, jeg synes det er gøy med gitarer og utstyr. Jeg hadde aldri signert med dem hvis det ikke var for at jeg digger gitarene deres. Jeg synes de er dritbra, og da blir jo jobben ekstra moro. Jeg koser meg veldig med det.
- Det kommer kanskje en Tommy Kristiansen signaturmodell snart, da? - Jeg håper jo det, ler Tommy. – Jeg sitter i blant og tenker på hvordan den skulle sett ut. Målet må jo være at om et par år, så skjer det. Da har jeg litt tid til å tegne og planlegge i mellomtiden.


img
Tommy med sitt nye band Dalegaarden Blues Company på Stopp Pressen i Oslo oktober 2021. (Foto: Daniel Kivle).

img
Med Espen Lind, Kurt Nilsen, Alejandro Fuentes og Askil Holm i Tønsberg . (Foto: Per Christian Hestnæs).
Alan Walker

De siste årene har Tommy spilt med Alan Walker. Alan Walker ble født i England, men har vokst opp i Bergen. Den datainteresserte unggutten begynte å lage musikk på sin datamaskin, og fikk en gigahit med låten Faded før han fylte 18 år. Låten gikk til topps på Spotify på under to uker, og videoen av Faded er sett over 3,2 milliarder ganger på Youtube. (Smak litt på det tallet. Til sammenligning har Joe Bonamassa opp mot 15 millioner visninger på sine videoer på YouTube).
- Hvordan hadde det seg at dere kom i kontakt? spør vi Tommy. Det er jo et stykke fra blues til EDM og tekno. - Da han begynte å lage musikk, sånn rundt 2015 så vidt jeg husker, jobbet jeg litt i det samme studioet som han og hans folk brukte. Det endte med at jeg spilte gitar på en låt som het Alone for Walker. Så ble det en låt til. Tilfeldigvis bestemte Alan og hans management seg i 2017 for å prøve å gjøre noe med band, ikke bare med Walker som DJ. Da var jeg heldigvis et naturlig førstevalg å ringe til, siden jeg hadde spilt på disse låtene tidligere. Det første vi gjorde, var vel Spellemannsprisen i 2017 i Oslo Konserthus. Alan Walker har blitt enormt stor i Asia, spesielt i Kina, så i 2017 hadde vi noen turer til Asia, til Shanghai blant annet. Det var gjerne fly ned, rett i TV-studio, spille en låt, tilbake til flyplassen og fly hjem til Norge. Vi var under 12 timer i Shanghai. Vi har gjort en lang turné i Kina og en i India. Før korona kom skulle vi få visa til USA for å jobbe der, og det gikk i orden, men så kom korona. Da ble det ingen tur dit. Alan er nå i USA for å prøve å bygge opp igjen navnet sitt som DJ der. Jeg håper jo at vi i 2022 kan bygge videre på det der, og kanskje ta opp tråden i USA. Det er veldig gøy å gjøre noe som er så svært, å spille på digre arenaer. Folk som er fans av han, de blir ekstreme fans. De kler seg i hettegenser og maske, som Alan selv gjør. Det var en ganske vill opplevelse å gjøre den turen i Kina. Det kinesiske konsertpublikummet er veldig rolige. De er helt stille når man spiller låta, og når låta er ferdig er det helt vanvittig applaus i fire sekunder, og så er det helt stille igjen. De skal liksom ikke plage noen, det er veldig merkelig å oppleve. Men om man treffer dem på gata, så er de helt ville. Det var noen som så at vi hadde på oss bånd med artistpass rundt halsen da vi sto ute foran stadion. De kom løpende og lurte på om vi ikke var Alan Walker.
Showene er så store, og det er mange i sving i produksjonen. Vi er mange som reiser sammen, ikke bare oss i bandet. Det er en voldsom kontrast til det å spille på en bluesklubb! På en sånn tur blir alt ordnet for deg. Men jeg elsker begge deler, jeg, og føler meg privilegert som kan oppleve begge sider av dette. Og alt har sine fordeler og ulemper.

- Store stjerner som for eksempel Alan Walker blir stadig ”jaktet på” av fans og presse. Føles det kanskje godt å kunne stå litt bak, å slippe det fokuset?
- Ja, jeg er veldig glad for det! Det fokuset der, det er for spesielt interesserte, altså. Du skal ha ekstremt hard psyke for å komme deg gjennom noe sånt. Han er så stor i hele verden, da er det alltid noen som vil ha en bit av deg, uansett hvor du går. Når vi kommer på en arena tre timer før konserten, så kan jeg gå å slappe av litt etter lydsjekken. Men han må gjøre masse intervjuer, filme ditt og filme datt, sende hilsen til folk. Da konsertene i Kina var ferdige, måtte han bli eskortert av livvakter rett av scenen og inn i en bil. Der måtte han legge seg ned på gulvet og bli kjørt så fort som mulig til hotellet. Det stod hundrevis utenfor backstage og utenfor hotellet og ventet på ham, de prøvde å stoppe bilen. Det var helt Beatles-tilstander. Så jeg er veldig glad for at jeg slipper å være Alan Walker! Jeg kan gå ut av hotellet alene, jeg tar bare på en caps og så er det ingen som vet hvem jeg er. Det er ganske deilig.


- Når du går ut på scenen på disse svære arenaene og konsertsalene, er du nervøs?
- Nei, jeg vil ikke si nervøs, men jeg blir gira, spent. Man kjenner det jo i kroppen. Men i det jeg kommer ut på scenen så er det bare – yes. Jeg elsker og hater de der siste fem minuttene før jeg går på scenen. Jeg hater ventingen, da vil jeg bare gå ut. Når vi spiller med Kurt i Oslo Spektrum, da er derimot de der siste tre minuttene før vi går på scenen – når man hører de 8000 forventningsfulle publikummerne, når han med lommelykta kommer for å vise veien til scena, det er kjempegøy – et superkick! På sånne store scener er det nesten som en andakt, men står man i baren på Kroa på Svalbard to minutter før man skal gå på scenen, så er litt annerledes. Men det er også like kult. Der får man folk så tett på seg, man ser ansiktene og hvordan de reagerer. Det er et kick på en annen måte. På de store arenaene får man ikke øyekontakt med så mange. På en liten klubb føler man nesten publikum på kroppen, det er ingenting som blir så intimt som en liten klubb.


img
Foto: Per Ole Hagen
TV-opptredener

Tommy har vært mye på TV. Er det et musikkprogram med band i studio, er han ofte å se med gitaren sin. Han har spilt i studiobandet i både Stjernekamp og Idol.
- Jeg spiller jo med mange artister som er på TV innimellom. Men det begynte vel da jeg spilte i bandet til Kurt Nilsen. Tilbake til rundt 2012, 2013 og 2014 i Idol var det bandet til Kurt som var bandet på TV. Så ble jeg vel egentlig bare værende der, på disse programmene. Det var supergøy, og ekstremt lærerikt. Men hvis jeg må velge mellom å gjøre et TV-program en sesong, eller å dra på turné, så velger jeg å dra på turné. Det gir meg litt mer, det er morsommere. Jeg elsker å reise, å møte publikum på den måten. Men jeg spilte på Stjernekamp nå i høst, på en sending, og det var veldig moro, det. Det er god erfaring å spille på direktesendt TV, det er veldig mye som kan gå galt. Det er live, man kan ikke stoppe og begynne på nytt. Så man må være veldig godt forberedt og kunne det man skal spille. Så må du bare be en stille bønn om at alt funker! Om noe går galt, må man bare fortsette, og late som om det gikk bra. Det er en kunst. Det er mange som friker ut når de ser den røde lampen går på i studio. Da er det godt med erfaring og rutine. Jeg, og de jeg spiller med, har heldigvis gjort det så mange ganger at vi er trygge på det. Det er nok derfor vi har fått så mange sånne jobber også.

- Har du alltid levd av musikken?
- Ja, jeg har aldri hatt en vanlig jobb. Jeg merket i fjor, da korona kom, at det hadde vært digg å ha noe annet å gjøre, når alt ble avlyst og jeg måtte gå på NAV. Da jeg flyttet til Oslo i 2005, tror jeg det var flere muligheter til å bli sett, enn det er for unge musikere som flytter hit i dag. Det var jam på Herr Nilsen, på Muddy Waters, det var alltid et sted man kunne gå for å spille. Da kom man inn i et miljø, og det gjorde det enklere for meg å komme i gang. Det var mye hard jobbing, man må alltid levere og man er aldri bedre enn sin siste jobb. Jeg kom tidlig inn i et miljø i Oslo der folk likte det jeg gjorde, og skjønte at jeg leverte. Etter det har det bare gått slag i slag, så jeg er heldig som har kunnet leve av spillinga hele tiden.

Leica-ambassadør

I det siste har Tommy sjelden vært å se uten et kamera rundt halsen. I mai 2020 var han dyktig lei av nedstengning, hadde ingen spillejobber og tenkte at han kom til å bli gal om han ikke fant noe å drive med. Han fikk låne et gammelt kamera av faren, tok noen online kurs og brukte sommeren til å lære seg kunsten. Da høsten kom ble han kastet litt ut i det og hadde flere oppdrag som fotograf. Jo mer han lærte, skjønte Tommy at det beste kameramerket var Leica. Alle de kule, gamle bildene han likte var tatt med et Leica kamera. Han tok kontakt med Leica i Norge og mente at han som musiker, som spiller med mange kjente artister på store jobber, burde ha et Leicakamera, og jobbe med å dokumentere det som skjer bak scenen på turné. Og heldigvis for Tommy likte de idéen og ville ha Tommy som Leica-ambassadør. Han ble utstyrt med kamera og koser seg veldig med sin nye hobby. Under festivalen Dark Season Blues på Svalbard i fjor fikk han sågar i oppdrag av lokalavisen Svalbardposten å dokumentere festivalen med sine bilder, og de flotte sort/hvitt-bildene ble trykket i avisen. Forhåpentligvis blir det en utstilling med bildene etter hvert, og kanskje til og med en bok om noen år. Som musiker kommer Tommy inn på artister og inn bak scenen på en annen måte enn andre fotografer, og får tilgang til motiver som andre vanligvis ikke får se.
- Fotografering er veldig likt musikk på mange måter, det er også en kreativ måte å uttrykke seg på, sier Tommy.

Sjangerdiskusjon

- Du kjenner jo bluesmiljøet i Norge fra mange år tilbake. Flere artister har opplevd at bluespublikummet kanskje ikke har vært de som har hatt lettest for å akseptere at artister beveger seg litt utenfor bluesen med musikken sin. Har du selv merket noe av dette når du har spilt med artister både innen rock, pop og tekno?
- Det merket jeg allerede litt på slutten av tiden vi holdt på med Tommy & The Runaway Boys. Vi var jo ungdommer på 17, 18 år og begynte som et rent 50-talls bluesband som spilte shuffle, swing og slowblues. Vi utviklet oss, og begynte å spille litt mer moderne ting. Jeg husker at vi hadde med sampler på scenen og spilte av noen beats. Da begynte det å bli litt vanskelig for bluespublikummet, som lurte på hva i all verden dette var og ba oss spille noe skikkelig Chicagoblues. Jeg husker at jeg lurte på hvorfor de var så trangsynte, folk var ikke spesielt åpne for nye ting. Det samme er nok tilfelle i andre musikkmiljø, men jeg tenkte at jeg synes bluesmiljøet var konservativt, de ville høre det de allerede likte. Men jeg føler kanskje at det har endret seg litt, blitt litt mer åpent, Jeg merket det på Svalbard i fjor høst. Vi spilte vel bare én shuffle-låt i hele settet, men det virket som folk likte det de hørte uansett, så jeg føler at det er litt mer aksept for andre ting nå. Jeg håper at bluesmiljøet skjønner at de må utvikle seg litt i takt med tiden. Se for eksempel på bluesmiljøet i USA, der folk som Gary Clark Jr. utvikler bluesen på en måte som også appellerer til yngre folk. Vi lever i 2022, det er andre ting enn bomullsplukking og sharecropping som er folks virkelighet i dag. Men jeg har tro på en fin blanding. Det kommer alltid til å være band som spiller tradisjonell blues, som Jelly Roll Men. Og det er fett, de er jævlig gode på det. Vidar Busk ble jo også møtt med skepsis av mange da han kom med Venus, Texas-platen. Jeg husker at jeg og faren min reiste til Molde Jazz da BB King skulle spille på Romsdalsmuseet. Vidar og Knut Reiersrud skulle varme opp som Buskerud. Hele bluesnorge valfartet til konserten, en aften med både Vidar, Knut og BB King, - her blir det tidenes shufflekveld, tenkte nok mange. Vidar og Knut gikk på først, og spilte rolig funk, veldig høyt. Og alle ble sure.
Alle musikere utvikler seg og de har behov for å prøve litt forskjellig. Greia er jo at bluesen er i bunn uansett, både for artister som Tora, Amund, Marius Lien, Otto Jr. og meg selv. Det viktigste bluesmiljøet kan gjøre, er å applaudere de yngre artistene, løfte dem frem.

Dalegaarden Blues Company

Som Bluesnews presenterte i forrige nummer av bladet, har Tommy igjen et bluesprosjekt, bandet Dalegaarden Blues Company. Bandet er en klassisk powertrio og består altså av Tommy på gitar, Lars Christian Folkvord på bass og Bjørn Sæther på trommer. Foreløpig spiller de coverlåter, et kresent utvalg låter av både BB King, Gary Clark Jr, JJ Cale og Jimi Hendrix.
- Vi tre har spilt sammen i mange år, fra rundt 2008 i bandet til Kurt Nilsen, forteller Tommy. - Vi har også hatt mange TV-jobber sammen, som band på Stjernekamp og Idol og mye annet. Vi har spilt mye med hverandre og kjenner hverandre godt.

Bandet skal på en klubbturné nå i februar, og håper på noen festivaljobber til sommeren, foreløpig står Skånevik Bluesfestival på lista. De prøver også å finne tid til å skrive noen nye låter og spille inn et album sammen.

Funhouse

Tommy er for tiden involvert i enda et bandprosjekt, nemlig som gitarist i Funhouse. Funhouse var bandet til Marius Müller, og flere av originalmedlemmene fra hans tidligere band er med.
- Dette startet i 2018, da Marius skulle fylt 60 år. Det skulle være en hyllestkonsert på Rockefeller og jeg ble spurt om å spille gitar. Jeg er superfan av Müller, så jeg sa selvsagt ja. Vi ønsket å gjøre noe mer. Jeg hadde veldig lyst, men hadde vanskelig for å finne tid. Men nå ser jo timeplanen min veldig annerledes ut, og vi besluttet å prøve. Vi skal spille en konsert i Sogndal til sommeren, så får vi se om det blir noe mer. Begge de to trommeslagerne fra Funhouse, Per Hillestad og Totto Hansen, er med, samt Pål Reinertsen på bass, Kristian Wentzel på tangenter, Odd Einar Norheim på vokal og meg på gitar. Marius var jo en virtuos, og jeg skal ikke prøve å fylle hans sko, men vil hedre hans sko, på min måte. Jeg var så ung, så jeg opplevde ikke Marius live selv, men skulle gjerne ha sett han. Jeg får kose meg med platene. Jeg tror det blir veldig moro!

Blir aldri utlært

- Hva tenker du er det viktigste du har lært og tatt med deg fra alle de forskjellige bandjobbene du har hatt?
- Jeg har blitt veldig god på å lese publikum, å se hva som funker og hva som ikke funker. Og jeg vet godt hva jeg kan og ikke kan, det gir meg en trygghet. Jeg har fått mye rutine. Det gjør at jeg kan utvise en viss selvsikkerhet, og det smitter over på publikum. Jeg pleier å si til gutta før vi går på scenene; nå skal vi bare kose oss, dette her kan vi, det sitter i ryggmargen vår. Nå skal vi ha en herlig stund på scenen, kose oss, smile, le, se på hverandre. Det er for min del alltid det viktigste før jeg går på scena. Og det er noe som kommer med erfaring. Man blir aldri utlært i denne bransjen, det er alltid noe nytt å lære. Se på Stones, de er godt over 70 år hele gjengen, og drar på turné. Mick Jagger løper rundt på scenen som en 12-åring, og til og med Keith Richards har begynt å øve igjen og spiller bedre enn noensinne. Det er helt sykt. Det er det som er så fett med musikk, det har ingen aldersgrense.

To spesielle konserter

Når han har anledning, liker Tommy og kjæresten å få med seg en god konsert, og i 2022 har Tommy to mål på konsertfronten:
- Jeg har to konserter i Norge jeg gjerne vil få med meg i år. Det er Gary Clark Jr. på Rockefeller og Derek Trucks (Tedeschi Trucks Band), Og jeg skal gjøre alt jeg kan for å få møtt dem! Jeg er blodfan av begge to. Gary Clark Jr. er en ærlig og kul artist, han har blitt stor i USA. Han lager låter om viktige tema, men kan også sette seg ned og spille skikkelig gammel deltablues. Han har blitt en stemme for de unge, men har beina godt plantet i historien.

adv Grappa Records
image

adv DFDS
AMUND & LUCKY LIPS

AMUND & LUCKY LIPS

Samarbeidet som ga mersmak
TEKST: NINA HANSSEN • FOTO: NIKOAI GRASAASEN
For noen år siden slo Amund Maarud og bandet Lucky Lips seg sammen og ga ut albumet Perfect Stranger. Samarbeidet ga mersmak, og nå er album nummer to klart til utgivelse. Med sin sjangeroverskridende stil og engasjerende sceneopptredener har bandet truffet et stort publikum og blitt et etterspurt band på scener over hele landet.

img

- Vi måtte spille inn dette albumet for å få vist frem alt det vi ikke gjorde på det første albumet vårt sammen, og for å vise hvordan vi låter sammen nå, etter at vi har spilt så mye live sammen, forteller Amund. Lucky Lips hadde gitt ut albumet Mountain Dust i 2012 på Snaxville Recordings, så helt ukjente var de ikke for hverandre. Lucky Lips startet som et bluegrassband, og ble sågar kåret til Europas beste bluegrassband. Siden den gang har de utvidet sitt musikalske univers, men har holdt seg i country/americana-sjangeren og levert kvalitetsmusikk i over ti år. Amund Maarud kjenner vi godt fra en lang karriere innen bluesen, men han har alltid vært glad i å prøve ut nye musikalske veier. Amund og Lucky Lips var rett og slett en veldig god match. - Vi fungerer på en måte som bandet hans. På denne nye platen har vi i enda større grad samarbeidet om låtene og om alle aspekter ved låtene, Amund og jeg har skrevet noen låter sammen, og Lucky Lips har vært med på å arrangere låtene på plata. Men både vi i Lucky Lips og Amund jobber også med egne prosjekter, forklarer Malin om det vellykkede samarbeidsprosjektet.


Musikk handler om møter mellom mennesker og energien som oppstår...
Snaxville Studio

Malin og Amund forteller om sin opplevelse av plateinnspillingen, som ble gjort i det gamle grisefjøset under Maarud-brødrene sitt Snaxville Studio i Skogbygda. - Plateinnspillingen ble utsatt tre-fire ganger, men på våren i fjor klaffet det, kan Amund fortelle. - Platen er innspilt i det gamle grisehuset på låven der Snaxville Studio ligger. Der var det god plass, og mulig å holde god avstand. Vi spilte inn plata live, vi låter best når vi kan se hverandre inn i øynene. Musikk er det som kommer ut av det, men det som det handler om, er jo møter mellom mennesker og energien som oppstår, det er det man prøver å fange. Jeg synes denne platen har klart å fange dette på en fin måte. - Det var veldig gøy! supplerer Malin. - Det som var veldig digg der var at vi hadde muligheten til å sitte alle i samme rom, vi satt i en sirkel og hadde øyekontakt med hverandre. Alt er spilt inn live, det er kun lagt på noe vokal i etterkant. Det er en måte å spille inn på som jeg tror fanger både vår og Amund sin musikalitet veldig godt. Vi i Lucky Lips er veldig glad i å spille inn live på denne måten, og Amund er jo en fantastisk live-musiker. Det møtet mellom vår og Amund sin verden kommer ekstra godt frem i en sånn spontan live setting, så jeg er veldig glad for at vi kunne gjøre det på denne måten. Entusiasmen og gleden over å spille disse låtene sammen kommer veldig godt frem når man fanger det spontane som skjer når alle spiller låten sammen. Vi både sov og spilte inn i studio, det var deilig å bare være i en sånn kreativ strøm. Vi brukte ganske lang tid sammen i forkant, testet ut måter å gjøre sangene på, så vi hadde egentlig gjort ”preprod” og valgt ut hvilke låter som skulle være med på platen. Og siden vi hadde jobbet så mye med låtene kjente vi dem godt før vi gikk i studio, men de var fremdeles så ferske at de ikke hadde satt seg helt, det var enda rom for eksperimentering.

- Jeg er veldig opptatt av låter, og synes det er interessant å jobbe med folk som kommer fra låttradisjonen, og ikke bare 100-meter gitarsolo, sier Amund. - Det er veldig interessant for meg å dyrke låtene og arrangementene. Noen gitarsoloer blir det jo, men for meg er det – kunstnerisk sett – interessant å gå inn i et prosjekt der gitaren min ikke står i fokus. Det er låtene samt summen av oss alle som er essensen i dette prosjektet. Jeg føler at jeg er med i en gjeng der det skjer mye, det gir meg mye energi. Det var vanvittig moro å spille konserter sammen i høst, de vi rakk å gjøre. Jeg håper vi kan fortsette der vi slapp til våren.


img
Amund Maarud (Foto: Nikolai Grasaasen)
Mange jern i ilden

Amund har stadig mange jern i ilden, og de siste årene har han spilt med Lucky Lips, med Amgala Temple, med Stian Carstensen/Jarle Vespestad, laget teatermusikk (Fruen fra Havet på Nationalteateret), spilt med prosjektet Buicken og andre sammensetninger.
- Rundt 2018/2019 spilte jeg så mye med forskjellige band, jeg hadde vel rundt 200 reisedøgn. På vei til spillejobb måtte jeg spille liveopptak i bilen for å huske hva jeg skulle spille den kvelden, ler Amund.

- Hvis man skal vokse som musiker, må man tørre å si ja til nye ting, og vise at du kan putte deg selv inn i nye sammenhenger. Det kan føles skummelt i begynnelsen, men det går seg til. Samarbeidet med Lucky Lips er også en test på om jeg klarer å farge et sånt format med mine ting. Det hadde kanskje vært smartere av meg å bestemme meg i 2005 at det jeg gjør nå, er det jeg skal gjøre fremover, og reist rundt å gjort det samme år etter år. men det har jeg ikke ork til. Jeg er altfor nysgjerrig til det ! Man må pushe grensene litt. Det beste er å være i en setting der man må strekke seg litt for å være bra nok. Det er sånn man kan vokse som artist og musiker. Men jeg har vært heldig som har hatt et lydhørt publikum og mange spellejobber. Jeg er veldig glad i å jobbe i studio. Da sitter jeg og lager låter og spiller det inn, det er så moro. Så jeg har mye materiale liggende! Litt av det kicket man får på scenen, kan man også oppleve i studio.


Hvis man skal vokse som musiker, må man tørre å si ja til nye ting, og vise at du kan putte deg selv inn i nye sammenhenger.
Inspirasjoner

Hva er det som inspirerer låtskriveren Amund Maarud, lurer Bluesnews på. - Jeg har hørt mye på podcaster, jeg synes det er interessant å høre om hvordan folk har tenkt rundt det de har laget. Det kan være vel så interessant som selve musikken. Men jeg hører mye på forskjellig musikk også. Folk som har interessante låter og et særegent uttrykk, det er det som fanger meg, uansett sjanger. Mange av mine favoritter er plater jeg har blitt tipset om av venner. Det er så mange flinke folk der ute, at det er ikke til å tro. Det er jo helt umulig å ha oversikten. Alle kan jo sitte hjemme nå og lage innspillinger med studiokvalitet.

Forhåndsfinansiert

Bestilling av vinylplaten er lagt ut på Forhåndsbestill.no, og det er enda mulig å bestille albumet der. Denne måten å finansiere en plateutgivelse på gir musikerne en forutsigbarhet og en mulighet til å finansiere plateutgivelsen.
- Nå har vi mistet så mange konserter som har blitt avlyst, honoraret fra disse var jo tiltenkt å finansiere albumet, forteller Amund.


img
Malin Pettersen (Foto: Jonathan Vivaas Kise)
Koronatiden

Det er vanskelig å snakke med musikere uten å komme inn på de to årene vi har levd med forskjellige pandemitiltak, noe som har rammet kulturbransjen spesielt hardt.
- Vi har jo sett nå hvor sårbart kulturlivet er, og hvor heldige vi er som bor i Norge og tross alt har et visst system for å støtte. Kolleger i andre land har hatt det verre, og har mistet all inntekt. Men det er jo trist når du ikke får utført det du synes du er best på, sier Amund, og tenker på alle avlyste spillejobber de siste par årene. – Vi fikk gjennomført noen konserter i høst, men ikke alt som var planlagt. Vi i kulturbransjen har kanskje ikke vært flinke nok til å snakke om at vi faktisk driver en næring, vi har liksom vært en del av forlystelsessegmentet, og det får vi igjen for nå. Sannheten er at vi er viktige for folkehelsa, og vi driver en stor næring. Man skal liksom ikke prate om penger når man prater om kunst. Vi må legge vår lit til interesseorganisasjoner som Creo og Gramart. Det er så mange innen kulturen som har lagt ned veldig mye jobb for å planlegge, flytte og endre arrangementer. Vi mister også mange gode folk innen teknikk, lyd og lys. Vi blir nok en mindre og fattigere bransje en stund etter denne runden.

- I pandemien er det vanskelig å ha dette som jobb, ikke bare på grunn av økonomien, men også fordi ting er så uforutsigbart og vanskelig, forteller Malin. - Men også for psyken er det tungt, det å ikke få gjøre det man kan, utøve yrket sitt. Derfor tror jeg at det har vært viktig både for Amund og oss i bandet å finne tilbake til den kjernen i musikken, det å spille musikk. Det er jo det vi elsker, det er derfor vi begynte med dette, den kjærligheten til musikken og instrumentene våre. Det å skape øyeblikk, Vi må stole på at det i seg selv er nok. Man trenger ikke å spille inn, for så å gjennomarbeide alt nitidig etterpå for å få det helt perfekt. Da kveles fort den kreativiteten som oppsto i det øyeblikket vi spilte det inn, og det blir fort demotiverende. Å skape sånne kreative lommer, som denne innspillingen var, for oss selv, det tror jeg har vært veldig viktig. Det var jo sånn musikken begynte, at man spilte og skapte et øyeblikk, og det er digg å kunne konsentrere seg om det, fremfor å lage en låtlinje helt perfekt.

Samarbeidet

Vi spør Malin om hva har samarbeidet med Amund betydd for bandet Lucky Lips:
- Det å jobbe med Amund har ført oss i bandet enda tettere sammen. Vi har spilt sammen i ganske mange år, men dette har gitt oss enda et nivå av den følelsen av å være en enhet. Amunds fremgangsmåte og låter har gjort at vi har blitt ”tvunget” (på en positiv måte!) ut i et nytt musikalsk farvann sammen. Det er mange i Lucky Lips som har hatt tett kjennskap til den type musikk som Amund driver med og er inspirert av, men det er også sånn av vi i Lucky Lips kommer fra forskjellige musikalske bakgrunner, og det å skulle dykke inn i dette musikalske landskapet sammen, det kan bare være positivt for oss som band. Så er det jo gøy å bli dratt litt ut av de vante banene som man fort ender i, selv om man er fem forskjellige personer i et band. Det er gøy at det kan komme inn en person og snu det på hodet, å komme med andre ideer og andre måter å gjøre ting på. Det synes jeg har vært veldig gøy. Jeg er rytmegitarist i Lucky Lips, og har likt at det jeg gjør, er gjennomøvd. Her ble jeg kastet ut i nye ting, og måtte bare la det stå til, jeg ble dyttet litt ut av komfortsonen min. Jeg mener at jeg har blitt bedre av at Amund har pushet meg. Som Lucky Lips er låtene våre veldig gjennomarrangerte, med Amund kjenner man grunnformen på låta, men vet aldri helt hva han gjør. Han er impulsiv også i spilleøyeblikket, det har vært positivt for oss. Vi må kanskje tørre å tro mer på at vi ikke trenger å ha alt planlagt på scenen. Vi kan være åpne for å se hverandre, kaste en solo frem og tilbake og ha det litt moro, det tror jeg vi kan ta med oss videre fra dette samarbeidet.

Klør i fingra

Det er ingen tvil om hva Malin og Amund ønsker seg nå; å kunne reise ut og holde konserter igjen. Amund kan nesten ikke vente med å spille med sine venner i Lucky Lips igjen:
- Det klør noe sinnsykt i fingra etter å få plugge inn og spille med Lucky Lips igjen. Det gir meg noe jeg aldri har opplevd på den måten før. Det bandet er så fantastisk, de gir en sånn kraft til låtene. De er flinke fagfolk, de er eksperter til å få låtene til å løfte seg akkurat der de skal. Det har jeg lært mye av.
- Jeg gleder meg sånn til å dra ut og spille dette materialet, stråler Malin.


FAKTA

MALIN HELENE PETTERSEN
(Født 1. juni 1988) er kjent både som sanger, skuespiller og programleder. Hun deltok i TV 2-programmet Idol i 2005. I mai 2018 ga hun ut debutalbumet References Pt. 1 og fikk Spellemannprisen 2018 i klassen country. Hun ga ut albumene Alonesome i 2019 og Wildhorse i 2020. For Wildhorse ble hun nominert til Spellemannprisen 2020 i country-klassen. Hun vant NOPAs musikkpris for 2020 for låten «Wildhorse Dream» fra dette albumet. Sammen med Lucky Lips kom hun til finalen i Melodi Grand Prix 2013. Fra 2018 til 2021 ledet hun radioprogrammet Kåbbåi på NRK P13


LUCKY LIPS
består av Malin Pettersen (vokal/gitar), Stian Jørgen Sveen (gitar/steel), Even Reinsfelt Krogh (banjo), Erlend Skullestad Hølland (bass) og Pål Emil Storm Berg (trommer).
DEEP PURPLE
Musikkjenneren Bård Ose, godt kjent både gjennom NRK og bokutgivelser, anbefaler plater fra band og artister innen sjangeren Classic Rock.

Av Bård Ose
Bård Ose (født 1960) har jobbet med musikk siden 1979, først som ekspeditør syv år i plateforretning, deretter 12 år som musikkjournalist i Bergensavisen/A-pressen. Har siden 1998 jobbet i NRK i programmer som «PILS», «Radio Rock», «Ren 60», «Gammelnorsk» og «Alle tiders blinkskudd ». Skrevet ti bøker siden 1993. Skrivende medredaktør for «Norsk pop- og rock-leksikon».
Prosjektleder for CD-samlinger med Ivar Medaas, 3 Busserulls, Arne Bendiksen, Jonas Fjeld m.fl. Tildelt NOPAs mediepris 1998.

img
Deep Purple, juli 1969. Fra venstre Ian Gillan, Ritchie Blackmore, Ian Paice, Roger Glover. Sittende: Jon Lord (Foto: Simon Robinson/Alamy Stock Photo).

DEEP
PURPLE

Deep Purple hører til blant pionérene innen hardrock og heavy metal. For svært mange tilhengere er dette bandet selve definisjonen på hardrock. I tillegg var Deep Purple medansvarlig for å popularisere kombinasjonen rock og klassisk musikk. Ironisk nok er ikke de to visjonære musikerne som startet bandet med lenger. Ritchie Blackmore sluttet i 1993, Jon Lord i 2002.

Bandet har en mildt sagt forvirrende historie som går over flere tiår og inkluderer 14 medlemmer. Til tider har det virket som om medlemmene har gått til og fra Deep Purple fra andre band som eks-medlemmer har startet (Whitesnake, Rainbow og Gillan) som tennisballer. Sentrale musikere det meste av tiden har vært vokalist Ian Gillan, bassist Roger Glover og trommeslager Ian Paice – den eneste som er igjen fra bandet som ble dannet i 1968.

Det er et ufravikelig faktum at Deep Purple var mest nytenkende i løpet av den første perioden av bandets eksistens (1968-76). Og det er selvsagt den klassiske besetningen – Mark II – som er grunnen til at Deep Purple står med gullskrift i rockens leksikon. Derfor er det også de platene som ble laget på 70-tallet som er klassikere, selv om enhver tilhenger vil haste med å legge til at det er mye bra som er laget også i nyere tid. Her er de seks titlene alle bør ha – deretter kan hver og en supplere som man vil. Bare følg vokalist Ian Gillans råd: «Have everything louder than everything else».

img TOPP 6
Til venstre Deep Purple 2022: Ian Gillan, Roger Glover, Ian Paice, Steve Morse og Don Airey.

DEEP PURPLE IN ROCK (1970)

Den første av tre strake klassikere fra det som mange mener er det beste hardrockbandet av dem alle: Blackmore, Gillan, Glover, Lord og Paice – også kalt Mark II. Her finner du «Speed King», «Child In Time» og «Into The Fire». Morsomt å tenke på at albumet ble laget nesten som et kompromiss mellom Lord og Blackmore: Hvis Lord fikk realisere «Concerto For Group and Orchestra», så skulle Blackmore få bestemme innholdet på «In Rock». Sjelden har en avtale mellom to medlemmer vært mer vellykket. Selv omslaget er en genistrek – Mount Rushmore for rockere.



FIREBALL (1971)

Et album som var umiddelbart litt skuffende etter den råsterke «In Rock», men som har vokst voldsomt med årene. Og som fortsetter å vokse, takket være en friskhet som vitner om modig oppfinnsomhet. Tittelkuttet fyres av som et prosjektil og blir fulgt opp av sterke låter som «No No No», «Demon’s Eye» og «The Mule». Den amerikanske utgaven, som ble utgitt to måneder før resten av verden, inneholdt «Strange Kind Of Woman» i stedet for «Demon’s Eye». Denne er heldigvis med som bonus-kutt på CD.



MACHINE HEAD (1972)

Dette er kronjuvelen i bandets studiokatalog. Et album der hver eneste av de sju låtene er så bra at de hører hjemme blant rockens beste innspillinger. Fire av disse dannet for all ettertid grunnstammen i bandets konsertrepertoar: «Highway Star», «Smoke On The Water», «Lazy» og «Space Truckin’». Det var en tragedie at det åttende kuttet – «When A Blind Man Cries» - ikke ble inkludert. Det hadde vært perfekt å ha den mellom «Smoke On The Water» og «Lazy» på side 2. Men heldigvis er den vakre balladen med som bonus-kutt på CD.



WHO DO WE THINK WE ARE? (1973)

Dette er kronjuvelen i bandets studiokatalog. Et album der hver eneste av de sju låtene er så bra at de hører hjemme blant rockens beste innspillinger. Fire av disse dannet for all ettertid grunnstammen i bandets konsertrepertoar: «Highway Star», «Smoke On The Water», «Lazy» og «Space Truckin’». Det var en tragedie at det åttende kuttet – «When A Blind Man Cries» - ikke ble inkludert. Det hadde vært perfekt å ha den mellom «Smoke On The Water» og «Lazy» på side 2. Men heldigvis er den vakre balladen med som bonus-kutt på CD.



BURN (1974)

Dette er kronjuvelen i bandets studiokatalog. Et album der hver eneste av de sju låtene er så bra at de hører hjemme blant rockens beste innspillinger. Fire av disse dannet for all ettertid grunnstammen i bandets konsertrepertoar: «Highway Star», «Smoke On The Water», «Lazy» og «Space Truckin’». Det var en tragedie at det åttende kuttet – «When A Blind Man Cries» - ikke ble inkludert. Det hadde vært perfekt å ha den mellom «Smoke On The Water» og «Lazy» på side 2. Men heldigvis er den vakre balladen med som bonus-kutt på CD.



PERFECT STRANGERS (1984)

Gleden over at Mark II – den mest populære besetningen av Deep Purple – var sammen igjen, overskygget det faktum at deres første nye album sammen på elleve år ikke holdt samme standard som platene fra 70-tallet. Men «Knockin’ At Your Back Door» og tittelkuttet viste i det minste at bandet var i stand til å gjenskape litt av magien, og samtidig virke moderne. Selv om mange mente at det lignet mer på Rainbow enn Deep Purple. Platen viste at bandet kunne feie hele generasjonen som tilhørte NWOBHM av banen.


FUN FACTS

Ritchie Blackmore kalles ikke bandets enfent terrible for ingenting. På 70-tallet yndet han å legge fra seg grove pornoblader på flyet. Ikke i setet, men som innlegg i brosjyren «Safety on board». Det var mang en flypassasjer som forlangte å bytte sete etter å ha studert veien til nødutgangen.

Det var duket for en gjenforening av Mark II-besetningen i 1981, men Ian Gillan takket den gang nei til tilbudet. David Coverdale fikk høre om dette, og sa seg villig til å oppløse Whitesnake for å delta i stedet for Gillan. Men da var det Ritchie Blackmore som sa nei!

Det bandet som ble til Deep Purple ble startet av Chris Curtis, trommeslager i The Searchers – du vet, de med «Needles and Pins». Curtis inviterte med seg Blackmore og Lord, og kalte bandet Roundabout – dette fordi bandet skulle ha en rullerende medlemsmasse. Curtis var imidlertid svært ustadig som person, og han ble derfor dumpet fra prosjektet mens Blackmore og Lord bestemte seg for å fortsette samarbeidet under navnet Deep Purple.


SAMLEPLATER

Her er det et mylder å velge mellom. Det selvfølgelige valget for de som bare vil ha kremen, er «30: Very Best Of» fra 1998. Finnes i to utgaver: Den enkle (18 kutt) for de med plassmangel, mens den doble (28 kutt) er anbefalt til alle som vil ha drøyt to timer udødelig hardrock. De som vil ha et fyldigere bilde av bandets spennende karriere frem til 1998, bør gå rett til CD-boksen «Shades 1968-1998». Fire CD-er, 62 kutt og et flott hefte med bilder og biografi. Et godt alternativ er «The Platinum Collection» som dekker tiden frem til 2003 på tre CD-er. For de spesielt interesserte, er det ingen vei utenom CD-boksen «Listen Learn Read On». Innholdet er seks CD-er og en bok på hele 128 sider. Låtutvalget er tydelig myntet på trofaste tilhengere som har det meste fra før, og som heller vil ha alternative versjoner av bandets kjente låter. Men boken alene er så flott og innholdsrik at enhver som har den minste interesse for Deep Purple bør vurdere investering likevel.

KONSERTPLATER

Ett konsertalbum med Deep Purple som bør finnes i enhver platesamling er «Made In Japan». Opptakene fra august 1972 er sannsynligvis de beste som er gjort innen hardrock. Vi hører et suverent band som når sin musikalske topp – både musikalsk og teknisk – og materialet er førsteklasses. Konsertopptaket tar pusten fra lytteren – selv nesten 50 år etter det ble spilt inn. Den originale utgivelsen (dobbel LP, enkel CD) er å foretrekke, men vil man ha mer er det bare å gå for luksusboksen som inneholder alle de tre historiske konsertene som ble tatt opp i Japan. Det finnes utallige offisielle konsertutgivelser med Deep Purple, av ymse kvalitet. Gruppens fanklubb begynte tidlig på 80-tallet å gi ut spennende konsertopptak, og det ble også opprettet et eget selskap som sendte ut CD-bokser på postordre. Det finnes med andre ord gode konsertopptak med alle besetningene – fra Mark I til dagens utgave med gitarist Steve Morse og tangentmester Don Airey.

Tom's Americana
img
TOM SKJEKLESÆTHER har vært en av landets fremste musikkjournalister i flere tiår. Han har tidligere blant annet skrevet for Beat, Puls og VG. I dag er han fast skribent for Klassekampen.

Harvest

Det startet med en innhøsting! For nøyaktig femti år siden denne uka slapp Neil Young sitt fjerde album, «Harvest», plata som inneholdt sanger som «Heart of Gold», «A man needs a maid», «Old Man», «Alabama», «The Needle and the damage done» og «Are you ready for the country?»
Selv om Neil sikter til et annet «land» med spørsmålet i den siste tittelen, er det mulig å utlede dette spørsmålet stilt til lytterne, «Er du klar for countryen?»
Det går an å føre gode resonnementer for at Neil Youngs «Harvest» er det første vesentlige americana-albumet. På denne plata introduserte Neil pedal-steel-gitaristen Ben Keith (1937- 2010), og med det startet en sublim «countryomvendelse» som traff hundretusener av rockfans som i utgangspunktet hadde et svært anstrengt forhold til nettopp countrymusikk.
Gjennom fem tiår har «Harvest » tilhørt platestart-pakka for mange unge som har flyttet hjemmefra for første gang. Historien vil ha det til at butikk-kjeden Platekompaniet i januar hvert år bestilte opp mange tusen CD-utgaver av «Harvest» for å møte det nye årets etterspørsel. Uansett, i jubileumsåret er plata med det ikoniske beige utbrettscoveret tilgjengelig i en remastrert 180 grams vinylutgave til den nette sum av 599,- fra Platekompaniet. Neil himself lover en jubileumsutgave av plata i løpet av året, visstnok inneholdende filmopptak fra innspillingene som aldri tidligere har blitt vist.
Opptak fra låven på gården til Neil i 1971? Det kornete bandbildet på baksiden av «Harvest»-coveret gir ekko gjennom årtiene, Neils siste album heter altså «Barn» og er spilt inn i en låve.
Det hører også med til Neil Youngs countryhistorie at han dukket opp på «Live Aid» i 1985 med sitt countryband, The International Harvesters. En måned etter «Live Aid» slapp Neil en av sine aller beste plater, det rendyrkede americana-albumet «Old Ways», der han hadde med seg både Waylon Jennings og Willie Nelson.


Sara Milonovich

Hva med «Get back to the country» og «Are there any more real cowboys?» Virkelige cowboys og cowgirls? Sara Milonovich vokste opp på en gård (working farm, altså ikke et feriested) i Mohawk Valley i Upstate New York. Hun fikk sin første fele som fireåring og dannet sitt første band som niåring, akkurat da hun lærte seg å kjøre traktor. Under veis har hun studert både klassisk fiolin og spesiell feleteknikk fra områdene der hun vokste opp. Sara har også turnert med flere bluegrassband og spilt med bl.a. Pete Seeger og Eliza Gilkyson. Dagjobben er som fiolinist på Broadway.

Men hun fronter også sitt eget band, Daisycutter, og i fjor slapp hun plata «Northeast». Med på innspillingen er New York-bosatte Vibeke Saugestad (Spellemannpris-vinner med bandet The Weld og oversetter av amerikansk litteratur). Dessuten Texas pedal steel- gitaristen Lloyd Maines (Joe Ely) og og bluegrass- sangeren Leigh Gibson (The Gibson Brothers). Sara skriver mesteparten av sangene sine selv og solidariserer seg med amerikanere som sliter i et land der rettferdighet for lengst har avgått ved døden.


Jesse Dayton

Han forbindes sikkert for mange med Austin, Texas, men er egentlig fra Beaumont, Texas, mot grensen til Louisiana (hjembyen til brødrene Johnny & Edgar Winter). På tampen av fjoråret kom Dayton med sin første bok, sine egne memoarer, titulert «Beaumonster». Der forteller han halsbrekkende historier om sine mer enn 25 år i musikk og skrekkfilmbransjen!
Dayton har rukket å spille med bl.a. Johnny Cash, Waylon Jennings, punkbandet X, Glen Campbell og countrypunkerne Supersuckers. Like før jul gjorde han et par konserter med Glenn Danzig fra metall-bandet Danzig, da Danzig tolket Elvis.
Boka til Dayton følges av et album med samme tittel. «Beaumonster» inneholder knall versjoner av sanger av artister Dayton har spilt med. Blant andre X, Willie Nelson, Kinky Friedman, Townes Van Zandt, Supersuckers, Waylon Jennings, Ray Price, Mike Ness og Doug Sahm. Versjonen av Sahms enorme «At the crossroads» inneholder påstanden «You just can´t live in Texas if you don´t have a lot of soul».


Rod Melancon har byttet til artistnavnet Rod Gator, flyttet til Austin, Texas og gitt ut plata «For Louisiana». Den norske countrysangeren Dag Erik Oksvold får knallkritikk av redaktøren i engelske Country Music People for debutalbumet «Back then».


Toms spillebord akkurat nå

Lucinda Williams - Lu´s Jukebox vol. 6 - It’s only Rock and Roll - A tribute to The Rolling Stones
Years After (Bergensband som kanaliserer spiriten til Allman Brothers!)
Dylan LeBlanc - «Pastimes» (covers av Stones, Buffalo Springfield, JJ Cale, Dylan, Zeppelin og John Hartford (en enorm «Gentle on my Mind»).
Colter Wall and The Scary Prairie Boys - Live in front of nobody Lawrence Reynolds- Jesus was a soul man (Fantastisk countrysoul- plate fra 1970)

Innkommende: The Delines - The Sea Drift, Del McCoury Band- Almost Proud, Sarah Shook - Nightroamer, Bob Weir & The Wolf Bros. - Live in Colorado (Third Man records), Khruangbin & Leon Bridges - Texas Moon (EP, oppfølger til den episke «Texas Moon» fra 2020).
adv Nidarosblues
Recording and ownership of music

AMERICAN BLUES HAPPENINGS

By Art Tipaldi, Editor Blues Music Magazine

American author and journalist. Editor in chief for The Blues Magazine. On the Blues Foundation Board of Directors for 12 years. Author of the book Children Of The Blues.

Recording and ownership of music

As we sit in the U.S. and watch Covid cases soar, led by the Omicron variant, many shows, festivals, and other blues-related events have been forced to cancel or postpone. Most recently the Blues Foundation’s International Blues Challenge, normally held in late January, has postponed and been rescheduled for May 6-9, 2022. Quarter finals are scheduled for the 6th & 7th, semi-finals for Sunday May 7th, and the finals will be held on Monday, May 9th in the Orpheum Theater.

img
Mike Zito (photos: Art Tipaldi).
img
Vanessa Collier
img
Marquise Knox

Coupled with the Blues Foundation’s 2022 Blues Music Awards scheduled for Thursday May 5, 2022, this has all the makings of a major blues event in Memphis. And the perfect time for anyone to travel to Memphis for this week-long blues extravaganza. You start off with celebrating the finest in the genre with the BMA event, and then follow it with four days of showcases, expert panels, and performances by the genre’s rising stars from around the world. Past IBC winners include Trampled Under Foot, Grady Champion, Zac Harmon, Keesha Pratt, Kevin Burt, Mr. Sipp, Selwyn Birchwood along with some of the finest International During this time of artist quarentine, I have been able to talk with many of the musicians either on the road or forced to stay home. Most recently, I was able to sit on a panel with Vanessa Collier, Marquise Knox, and Mike Zito to discuss the challenges facing today’s musicians. Especially focused was when they shared advice concerning recording and the ownership of one’s music today verses in the past.

Mike Zito:
- I come from a different time. I knew that to be a recording artist, you had to be recording. That was the goal for me and a goal of my generation. Because having a record gets you radio airplay and award notice. I rented a drum machine and a fourtrack recorder that I had for 48 hours. I tried to write and record songs on this little recorder that I then had to bounce to another recorder to mix. To me, recording my music has always been a learning process. That’s how I’ve learned through my whole career.

In 1997, I made my first self-release, and we took them to shows and sold them off the stage. When it started to pay for itself, I ordered more. I did it again in 1999. When I finally had the opportunity to land a record deal, Randy Chortkoff and Eclecto Groove Records and Intrepid Artists signed me.
Vanessa Collier:
- I came out of college and everyone was saying that you don’t need a label anymore because there is so much in DIY (Do It Yourself). If you take care of mechanical licensing and have your music with ASCAP or BMI then you won the rights to that music and all of those income streams. If you work with a label, that’s working on an older platform where you probably won’t see that money.
I don’t want to be with a record label that tries to define who I am as an artist, how I’m presented to you. I want that choice to stand on my own two feet. I think that today, you can do so much more on your own. It’s made me look at the business in a different way. And I have a great team behind me. I know that I gotta have people whom I trust from my team behind me at every step of the way. That they know me as an artist and want to portrait who I am, not what image currently sells in the business. At some point, you gotta get ahead of that, so I’m trying to be next gen.

Mike Zito:
- Most people are not Vanessa Collier. They need some to get help or they don’t have a vision. They aren’t sure what their record’s gonna sound like. Maybe they sing well or play well, but don’t write songs. A lot of great artists need a producer to narrow down what they do best. And then you gotta hire your own publicist. You gotta hire a radio promotions person. You don’t have time to drive around to get your music out and still be the artist. You can’t compete with what the major labels can do. You don’t need a record label, but to make it bigger, you do need a team to do things for you.

Marquise Knox:
- You don’t need a record label, but as Mike just said if you don’t have a good team, you better have some good friends. When I recorded the two CDs for Chad Kassem, I signed the contract when I was 16 years old. So when I turned 18 or 19, we negoatiated that when he made his money back, he would give me back ownership of my records. A couple of years ago, I decided to do my first self-release. I reached out to Mr. Mike Zito and every time I needed something, he was there. Mike told me about the areas in the business I needed to know about like mechanical licensing and having my music with ASCAP or BMI. That changed my recording career because now I’m taking it all more seriously.

- And about the live performances that comes from the CD or record?

Marquise Knox:
- All I wanted to do with my music was to project the life style that was going on in the cities in the North. To show people what it was like to go inside Black households. My job is to let the audience go deeper into into Black life. Let’s not hold it at just music, let’s have a conversation. If you do not have a conversation about these things, you’re impacting nobody. You’ve done nothing to move humanity along.

Vanessa Collier:
- My job is to make sure that you all leave feeling something. Hopefully feeling good, but feeling that you’ve expended as much energy as we have onstage. All those emotions you feel is the journey that we wanna take you on. My job is to make a connection between all of you. That’s why, at my shows, I look at you in the eye. I’m delivering a lyric to you. That’s what it’s about. We are all humans. Whether you play music or not, we can still have that connection. There’s a root of life that we all come from, and that’s what all of us are trying to tap into.


KONSERTER
PÅ HERR NILSEN


Fre 25. februar kl. 21:00

THE NORWEGIAN SOULBAND

Fre 4. mars kl. 21:00

DAMER I BLUES
MED BAND

Fre 11. mars kl. 21:00

GRÁINNE DUFFY

Fre 18. mars kl. 21:00

VINTAGE RADIO

Fre 1. april kl. 21:00

TIGER CITY JUKES

Billetter på TicketCo
ostkantenbluesklubb.no

Tidenes byfest i Egersund

Tidenes byfest
i Egersund



Dalane Bluesfestival har hentet inn to knallsterke navn å toppe plakaten på sitt 20-årsjubileum. Joss Stone og Status Quo er klare for konserter i Egersund 16. til 18. juni i år!
TEKST: NINA HANSSEN
img
Status Quo

Festivalleder Egdar Thodal gleder seg stort til å annonsere årets toppnavn da Bluesnews snakker med ham på telefonen i Egersund i slutten av januar. Han vil mer enn gjerne fortelle om hvordan de fikk mulighet til å hente inn så dyre toppartister til festivalen.
- Det blir spennende. Det blir en flott måte å feire vårt 20-årsjubileum på. Det er helt utrolig at det har gått 20 år allerede, sier festivalsjefen. - Nå står vi her med en solid og god sponsor i ryggen, en sponsor som er interessert i musikk. Det hadde ikke vært mulig å gjøre disse bookingene uten støtte fra vår sponsor. Dette kom i stand under festivalen i fjor. Sverre Garpestad, som representerer entreprenørfirmaet Berthelsen & Garpestad, er en venn av meg. Han ba meg komme hjem til seg fredag kveld under festivalen. Jeg måtte avslå invitasjonen, det var midt under åpningen og jeg kunne ikke komme fra. Lørdag formiddag hadde vi festivaljam, og den er alltid utsolgt. Sverre kom tidlig og ba meg komme bort for en prat. Han sa at neste år har dere jo 20-årsjubileum, og nå kan du gå å booke det du vil, så setter vi byen skikkelig på hodet. Jeg legger ingen føringer, så får dere gjøre så godt dere kan. Sverre og jeg har en felles interesse for musikk, og han har alltid vært på bluesfestivalen. Det han har gjort, er en gave til hele byen. Vi fikk også 250 000,- i støtte fra Kulturrådet, det kommer godt med, for disse bookingene var dyre!

Begynte tidlig

Edgar forteller videre at de begynte å jobbe med første artist allerede 21. juli i fjor, rett etter at festivalen var ferdig. - Når internasjonale artister av dette formatet skal ut på turne legges det ut ledige datoer. Det er mange agenter og impresarioer som sitter klare for å snappe disse artistene, så du konkurrerer med mange. Jo større artistene er, jo vanskeligere er det. Det er en lang prosess å booke artister som Joss Stone og Status Quo, det er mange detaljer som skal på plass. Men denne gangen trakk vi gulloddet og fikk booket artistene vi ønsket oss. Det var rett og slett veldig tilfredsstillende!


img
Joss Stone. Til v. Sari Schorr (foto: Rob Blackham) og Adam Douglas (foto: Torgrim Halvari) står også på plakaten.
Joss Stone og Status Quo

Joss Stone spilte på Notodden i 2017, og hun er i veldig i skuddet. Stone kommer med et nytt album i februar, et album som er skrevet og spilt inn sammen med Dave Stewart (fra Eurythmics). Albumet får navnet Never Forget My Love.

Status Quo er et band som har holdt på i mange år. Francis Rossi har vært med fra starten i 1962 og et par av de andre i bandet har vært med i 30 og 40 år, så bandet har godt med erfaring. Publikum i Egersund kan vente seg å få hele rekka med hits fra Whatever You Want til Rockin’ All Over The World, og de trekker fremdeles mye folk når de spiller. Det er en schwung over Status Quo! De har nok en 8 – 10 hits som absolutt alle har hørt.
Status Quo har egentlig 60-årsjubileum i år. De startet i 1962 i England, da med navnet The Scorpions. I 1969 endret de navn til Status Quo. De har hatt over 60 låter på listetoppen i England, har vært utallige ganger på TV og spiller vanligvis på store arenaer. Deres foreløpig siste album, Backbone, kom i 2019. I mars i år gjør de en rekke konserter i UK og Europa, så bandet hviler ikke på sine laurbær.

Damenes aften

- Fredag blir det damenes aften i Egersund, det er stas. Først skal Sari Schorr spille, så danske Savage Rose og til slutt Joss Stone. Det er vanvittig kult at vi har fått til en helaften med kvinnelige artister på storscena, sier en entusiastisk Edgar Thodal. - Lørdag blir det damene i Strange Kind of Women som åpner, før Adam Douglas varmer opp for Status Quo. Så krydrer vi det med flere artister på andre scener, som Henrik Freischlader, Jelly Roll Men og Marcello Calabrese, en fantastisk italiensk gatesanger. - Vi er ikke helt i mål enda, men når vi har Status Quo, Joss Stone, Adam Douglas og Savage Rose øverst på plakaten, så har vi lagt et godt fundament. Det er knallhardt å drive en sjangerfestival innen blues. Bluespuritanerne er godt fornøyd med en ren bluesfestival, problemet er at det ikke er nok puritanere i Norge. Det er også så mange festivaler som konkurrerer med hverandre i Norge om sommeren. Man må ha artister som går litt utenfor det strenge bluesbegrepet. Adam Douglas er et godt eksempel, han har vært viktig for bluesen, men våger også å utfordre sjangeren. Du må ta vare på produktet ditt, og da må du også by på artister som opptrer i beslektede sjangre. Vi tror artistene i år også vil appellere til de som ikke regner seg som hardcore bluesfans.

Plass til mange

- Hvordan tror du at de lokale vil ta i mot denne nyheten?
- Jeg tror absolutt at disse navnene blir godt mottatt. Denne festivalen er lokal, men vi har alltid hatt mange tilreisende. Når vi i år kan by på to virkelige tungvektere på artistsiden, så håper vi at folk kommer både fra fjern og nær. Det er plass til mange her i Egersund! Festivalen holdes i Egersund sentrum, og hovedscenen er plassert ute. Vi har mye å gjøre før juni, men vi har mange dyktige folk med på laget, og gode samarbeidspartnere. Det skal nok gå bra. Billettsalget har gått ganske bra, men det blir spennende å se hva som skjer etter at denne nyheten er ute onsdag 26. januar, sier Edgar.


- Jeg må klype meg i armen hver morgen, avslutter Edgar. - Det var mange som kunne snappet disse artistene rett under nesa vår, men det at vi var tidlig ute ga oss et fortrinn, og det ble vi som trakk det lengste strået!
Dalane Bluesfestival er klar for å lage tidenes byfest i Egersund!


img
Festivalsjef Edgar Thodal gleder seg til å presentere verdensstjerner på jubileumsfestivalen i juni.
adv Main Street
adv Bluesfest
When Rivers Meet
img

When
Rivers Meet

Britiske bluesrockere med suksess

Mann og kone-duoen When Rivers Meet ga ut sitt debutalbum i november 2020. Siden da har de tatt den britiske bluesrock-scenen med storm. I mai 2021 mottok de fire UK Blues Awards: Emerging Blues Artist of the Year, Blues Band of the Year, Blues Album of the Year og Most Inspirational Online Performance of the Year. De slapp sitt andre album, “Saving Grace”, 19. november. I april starter When Rivers Meet sin store UK-turné med med 5-mannsband og 17 konserter.
TEKST: NORMAN DARWEN • FOTO: BLACKHAM IMAGES

Aaron Bond ble født i Downham Market, Norfolk, England og Grace Holmes er opprinnelig fra Ely, Cambridgeshire. Han møtte Grace på en lokal pub i Downham Market der hun nettopp hadde begynt å jobbe som bartender. De ble sammen i 2005 og startet bandet Holmes & Bond; Grace Holmes på vokal, fele og mandolin og Aaron Bond på gitar og vokal. Begge hadde forskjellig musikalsk bakgrunn. Grace hadde blant annet turnert rundt på festivaler med et Meat Loaf tributeband rett før de møttes, mens Aaron Bond hadde spilt i lokale rockeband. I 2016 byttet duoen navn til When Rivers Meet og ble for alvor lagt merke til på den britiske bluesrockscenen da de ga ut sin debut ”The Uprising EP” i april 2019.

Før pandelien og nedstengningen turnerte duoen rundt om i landet med et hektisk program i sin ombygde VW camper. Da landet ble stengt ned startet de en live stream på Facebook som ble sendt hver lørdagskveld, og som raskt fikk en seerskare på flere hundre tusen mennesker. I november 2020 ga de ut sitt debutalbum, ”We Fly Free”, som mottok strålende kritikker.

Grace og Aaron Bond forteller i dette intervjuet med Bluesnews’ Norman Darwen om bakgrunnen til When Rivers Meets og om suksessen de har hatt de siste årene.

- Hvorfor navnet “When Rivers Meet”?

- Vi bestemte oss for navnet “When Rivers Meet” da vi var på ferie på Sardinia, forteller Aaron, - der så vi denne ravinen der to elver møttes. Vi hadde ikke vært gift lenge, og før dette var bandnavnet vårt “Holmes & Bond”. Graces fødenavn er Holmes. Da vi giftet oss tenkte vi først at navnet kunne bli “Bond & Bond”, men vi likte ikke det så godt fordi det hørtes ut som et bygningfirma eller en eller annen klissete substans (latter). Så vi tenkte at vi måtte endre navnet, men hva skulle vi endre det til? Da vi satt der og så ned på denne vakre ravinen der disse to elvene møttes, kom vi på idéen “when rivers meet”. Så det er der navnet kommer fra, vi er som to elver, og når vi møtes oppstår det musikk.

- Hvordan vil dere beskrive musikken dere skrev sammen den første tiden?

- I begynnelsen var det mest americanastil, forteller Aaron, fordi jeg spilte finger picking på akustisk gitar og Grace spilte fele og mandolin, så det bare gikk i retning av americana. Vi gjorde det i ganske mange år før vi fant fram til vår type bluesrock.

- Hva er deres fremste inspirasjoner?

- Jeg vil si det er alle de store bluesperonlighetene i historien, inkludert John Lee Hooker, sier Grace, - Muddy Waters og så videre. Dette blandet med 70-tallets classic rock og band som Led Zeppelin, Bad Company og Free. Store band og artister som dette er våre største inspirasjonskilder.
- Jeg vil si at det vi har hentet fra disse er gjerne gode riff, fortellerkunsten, følelsene i låtene og selvfølgelig den gode vokalen og groovene, legger Aaron til.

- Slide på mandolin er ganske uvanlig - hvor kommer det fra?

- Faktisk oppsto det ”by accident”, sier Grace. - Aaron ba meg prøve sliden på mandolinen. Det låt veldig bra og ga oss en annen sound. Det skjedde mens vi holdt på med å skrive låter – ”a happy accident”, ler hun.

- Er det riktig å si at EP-ene dere ga ut satte standarden for stilen?

- Ja, jeg er enig i det, sier Aaron. Låten “Free Man” var faktisk den første vi skrev i denne nye bluesrockstilen, og den satte på en måte kursen for oss. Vi tenkte “Wow”, hvis vi kan skrive mange slike låter, ja, dette er sounden vi har lett etter. Vi elsket det. Dette er en ting ved låtskrivingen vår: Hvis vi liker noe, fortsetter vi, hvis ikke, forkaster vi det og går videre til neste låt. “Free Man” elsket vi og gikk videre til “Like What You See” og deretter “Tomorrow”, og det fortsatte videre derfra. Så ja, EP-ene satte standarden for det vi gjorde på albumene.

- “We Fly Free” var i stor grad en videreføring av EP-ene, som også det nyeste albumet er en videreføring av “We Fly Free”, supplerer Grace. - Vi skriver om hva som skjer i verden, og om forskjellige menneskers opplevelser av livet og om deres perspektiv. Men også våre egne erfaringer og perspektiv på hva som skjer i verden, og vårt forhold til hverandre og andre mennesker.

- Kontakten med publikum gjennom sosiale medier har vært utrolig bra. Kan dere fortelle litt om streamingene dere gjorde under nedstengningen?

- Da landet ble stengt ned mistet vi rimeligvis alle gig’ene våre, forteller Aaron, - og vi visste ikke hva vi skulle gjøre. Vi så noen som kastet seg på nettet og spilte, så vi tenkte hvorfor ikke prøve det? I den andre uke etter nedstengningen, i mars 2020, gjorde vi det. Det var veldig rart å spille foran telefonen til et publikum du ikke kunne se. I starten var det kun noen få som så på, men vi likte godt å gjøre det og det så ut til at andre likte det og. Så vi tenkte “la oss gjøre det igjen neste uke”, og så gjorde vi det nok en gang uka deretter. Slik bare fortsatte det, og siden da har det faktisk gått nonstop. Det har vært fint fordi vi har blitt kjent med folk gjennom livestreamingen på den måten at vi kjenner til navnene deres, men ikke ansiktene. Vi har jo ikke møtt dem. Nå som vi er ute og spiller igjen får vi ansikter til disse navnene, det er bare fantastisk.

- Ble dere overrasket over sukseseen med Blues Awards midt i pandemien?

- Vi ble fullstendig blåst av banen over å bli nominert til fire bluespriser - for ikke å snakke om å vinne dem! Vi trodde ikke det var sant, sier Aaron. - Det er også så surrealistisk fordi ingen reiste noen steder under pandemien, vi var ikke ute og spilte eller noen ting, og så å vinne pris for Best Band og Best Album og slikt, det var så kult og rett og slett ”mind blowing”.

- Fortell litt om den siste utgivelsen. Følte dere noe press da dere skulle lage oppfølger til det suksessrike første albumet?

Aaron: - Da vi skrev “We Fly Free” følte vi egentlig ikke noe press fordi vi hadde ikke gitt ut noe annet enn de to EP-ene. Men å sende ut “We Fly Free” til anmeldelser var ganske nervepirrende siden vi ikke var sikre på om noen ville like musikken. Heldigvis gjorde mange det, det var så kult, men så å gå i gang med det neste albumet, “Saving Grace” som vi skrev tidligere i år, følte vi på presset å skulle lage et like godt album, om ikke bedre enn “We Fly Free”. Så ja, vi følte litt press da.

- Føler dere at musikken deres er i utvikling, og i såfall i hvilken retning?

- Ja, jeg tror musikken vår utvikler seg, svarer Grace. - Vi kan se tilbake på EP-en “Uprising” EP som vi skrev og spilte inn i 2019, videre til “Innocence of Youth” som vi spilte inn i 2019 og ga ut i 2020, til “We Fly Free” som vi ga ut i november 2020 og nå “Saving Grace”. Når vi ser tilbake føles det absolutt at det har vært en utvikling.

- Har dere en spesiell framgangsmåte når dere skriver låter?

- Ja, vi har en fast måte å gjøre det på, sier Aaron. - Det som skjer er at vi kommer opp med en idé, enten en tekst eller et riff, og så kommer vi sammen, forkaster noe og går hver til vårt. Jeg skriver ferdig teksten og gir den til Grace. Grace setter så musikk til den og vi kommer sammen igjen. Så kaster vi ut flere ideer om hvilken retning låten skal ta. Noen ganger klaffer det, andre ganger ikke. Det er bare et spørsmål om vi liker retningen det går godt nok til at vi fortsetter med ideen. Hvis ikke, forkaster vi låten og går til neste.

- Er planen å fortsette med “the vintage vibe”?

- Vi er veldig glad i viben vi har i låtene nå, fortsetter Aaron. - Det er veldig vintage, men også med en moderne vri. Så jeg kan ikke se at vi kommer til å fjerne oss fra det.

- Hvordan går det med folkevognbussen? Må dere oppgradere snart...

- The VW van is holding up, svarer Aaron. Det var noen feil på den som vi nå har fått reparert. Det er bra så langt, og vi håper den blir med oss ihvertfall gjennom neste år. Vi krysser fingrene.

- Har dere noen planer om Europa turne?

- Ja, kan Grace bekrefte. - Så absolutt, vi jobber med det i disse dager.

- Og hvilken retning kan dere se dere vil gå de neste årene?

- Vi kommer ihvertfall til å turnere og gjøre innspillinger de nærmeste årene, sier Aaron. - Vi har hatt to gode år med innspillinger nå, og vi vil bare ut og spille låtene våre live. Vi gleder oss veldig, vi har fått samlet bandet nå, den siden ser veldig bra ut. Vi reiser på vår første UK-turne som headlinere i april. Deretter blir det turné i Europa, som Grace fortalte at vi jobber med nå, det er spennende. Vi kan ikke vente med å komme ut i Europa, og deretter er det over til USA en periode. Når vi kommer tilbake til UK skal vi gjøre nok en turné her. Så ja, vi ser virkelig fram til alt som skal skje i 2022. Etter det må vi se hva som skjer, men forhåpentligvis, hvis alle våre planer blir realisert, kommer vi til å spille overtalt.


image
adv Havnefestivalen
Leder et voksende americanamiljø Kari Meyer
img
Leder et voksende
americanamiljø

Kari Meyer

Med dette nummeret ønsker Bluesnews medlemmene i Norsk Americana Forum velkommen. Vi ser starten på et samarbeid mellom Norsk Bluesunion, Bluesnews og Norsk Americana Forum som alle parter har stor tro på. Medlemmene i americanaforumet er nå abonnenter på Bluesnews, og Norsk Bluesunion har startet en dialog med Norsk Americana Forum for å finne områder de to beslektede sjangerorganisasjonene kan samarbeide på.
TEKST: NINA HANSSEN • FOTO: PRIVAT

Americana oppfattes kanskje som et litt utydelig begrep. På Wikipedia forklares det på denne måten:
”Americana er en løst definert musikalsk blandingsform som er ment å uttrykke kjernen i det amerikanske kulturelle særpreget, og som musikalsk og til dels tematisk er influert av ulike amerikanske og importerte musikksjangre, som folkemusikk, blues, R & B, countryblues, bluegrass, alternativ country, rockabilly, rootsrock og heartland rock. Americana-musikk spilles både på akustiske og elektriske instrumenter”.

Norsk Americana Forum (NAM) er en ideell non-profit forening, og skal arbeide for å øke publikum og medias bevissthet om musikksjangeren, tydeliggjøre dens seriøsitet og betydning innen populærmusikken, samt bidra til kreativiteten og levedyktigheten til alle dens mange aktører i Norge.
Kari Meyer er leder i Norsk Americana Forum. Vi tok en prat med henne for å høre mer om hva foreningen driver med. - Vi trenger jo ikke å sitte på hver vår tue. Blues og americana er jo to små sjangre som har mye felles. Vi kommer nok ikke dårligere ut av det, sier Kari om det nye samarbeidet mellom Bluesnews og Norsk Americana Forum.

Ut av skapet

Kari bor landlig til på Hemnes sammen med Magne Hellesjø, og på gården er også platestudioet Farm Studio, der man kan leie seg inn. Her spilles det inn musikk, og de tilbyr også andre tjenester for artister. På gården arrangerer Kari og Magne en årlig festival. Kari har lang erfaring fra reklamebransjen, og har jobbet både som mediarådgiver og prosjektleder. Hun driver også reklamebyrået Tam Tam @ The Farm, og er en dame med mange jern i ilden.

Kari forteller at hun ble valgt som leder i Norsk Americana Forum i august 2020. - Jeg tok over etter Ottar ”Big Hand” Johansen, som startet Norsk Americana Forum og var leder i 11 år. Det var store sko, for ikke å si stor hatt, å fylle. Jeg kom inn som styremedlem i foreningen og overtok etter hvert flere oppgaver fra Ottar. Han ønsket å trekke seg tilbake, så til slutt overlot han roret til meg. Det er en fin gjeng i styret, mange kunnskapsrike folk fra forskjellige felt. Jeg var en skap-countrydame, jeg, ingen i min vennekrets syntes noe særlig om country. Jeg kjøpte min første Hellbillies-skive tidlig på nittitallet, og vennene mine fikk sjokk da jeg fortalte det. Da kom jeg liksom ut av skapet! Senere i livet traff jeg Magne som kanskje er den mest kunnskapsrike country- og americana-mannen jeg vet om. Og så har det jo vært veldig hyggelig å komme inn i Norsk Americana Forum med likesinnede, ler Kari.


Vi trenger jo ikke å sitte på hver vår tue. Blues og americana er jo to små sjangre som har mye felles.
En sjanger i medvind

Innen americana-sjangeren har vi usedvanlig mange dyktige utøvere i Norge. Norske band blir sett og hørt også i utlandet, og leverer stadig kritikerroste album.
- Sjangeren har hatt et ordentlig oppsving de siste årene. Vi gjør oss bemerket også i utlandet. Det er en bred sjanger, americana er ikke bare countrymusikk, selv blues inngår jo i americana-begrepet. Det er noe av det som vi ønsker å spre kunnskap om. Det er viktig for oss å favne alle. Noen liker det ene, noen det andre, men alt er rotfestet i det samme.
I fem år har jeg og Magne (som også er låtskriver, musiker og produsent i Farm Studio) arrangert festivalen Tellfortell på gården der vi bor. Festivalen er basert på historiefortelling, og historiefortelling og det ekte er en ting som knytter blues og americana sammen. Det er rotet i ekte historier om ekte folk. Mange av artistene i begge sjangere er jo gode historiefortellere, både i sine tekster og på scenen.

Mange planer

Norsk Americana Forum har mange planer for fremtiden, forteller Kari videre.
- Vi innfører nå medlemspris på våre konserter, og medlemmene vil nå også få Bluesnews i postkassen. Det vil også bli medlemspris på seminarer og lignende arrangement som vi arrangerer.
Norsk Americanaforum driver ikke bare med konserter. I høst arrangerte de for eksempel låtskriverseminar med britiske Michael Weston King.
- Det vi ønsker, er jo å presentere sjangeren for det brede publikum. Det gjør vi noen ganger gjennom konserter. Vi setter opp en del konserter som vi tenker er utdannende, enten i form at konserter med nye artister som kommer, vi gir dem en scene eller at vi lager det vi kaller tribute-konserter, der vi har forskjellige artister, som plukkes blant våre medlemmer, som hyller en kjent låtskriver. Disse konsertene har ofte vært på Herr Nilsen, og har vært veldig populære. I 2020 hadde vi en kåring av ”americana-kanonen” der publikum stemte frem de 15 beste album fra den første delen av norsk americanas historie, som dekker perioden 1970–1999.

Mange aktiviteter

- Vi har mye på gang i tillegg til å sette opp konserter. Vi prøver å gjøre sjangeren kjent på flere arenaer, og det er veldig moro å drive med! Vi gjør så godt vi kan med de veldig små midlene vi har. Vi jobber mye og uten betaling. Vi får litt i driftsstøtte fra Norsk Musikkråd, men jeg mener at vi trenger mer for å gjøre en enda bedre jobb, og jobber med den saken nå. Det vi utfører i dag, er jo nesten en fulltids jobb for en person. Det er et langt lerret å bleke, det å finne ut hvor man kan søke, hva man kan søke om og hvordan man søker. Vi har egentlig lyst til å tilby medlemmene våre enda mer, kanskje rådgivningstjenester i forbindelse med plateutgivelser. Vi er jo ikke noe promobyrå, men vi kan gi gode råd når noen skal gi ut en plate, hvor man kan søke om støtteordninger etc. Det er jo en ganske stor del av musikerjobben det også.

Kompetent styre

Styret i NAM består av svært kompetente folk med lang fartstid og stort engasjement for sjangeren: Kari Meyer er leder, Bjørn Nilsen, Tom Skjeklesæther, Claudia Scott, Bjørn Kulseth og Jeff Wasserman er styremedlemmer. Tore Blestrud, Vibeke Sjøvold og Bill Booth er varamedlemmer.

Vi ønsker Norsk Americana Forum og deres medlemmer velkommen som abonnenter på Bluesnews og ser frem til et tettere samarbeid mellom to sjangre som har mye til felles og mye å tilby hverandres medlemmer.

Jim Ingvarsson - fant tilbake til musikken
img
Jim Ingvarsson.

Jim
Ingvarsson

- fant tilbake til musikken
Etter fire år i dvale bestemte Jim Ingvarsson (62) for at nok var nok. Det var på tide å plukke trommestikkene ned fra hylla. Det var på tide å entre manesjen igjen.
TEKST: FREDDY TORESEN • FOTO: PER-OLOF SVENSSON

Nå er han klar med sitt nye superband bestående av gamle venner fra tiden med Bluebirds. Men det nye bandet skal ikke bli noen Bluebirds-kopi, for dem som måtte tro det. Bluesmobile Quartet, som gjengen nå kaller seg, skal ta det beste fra Bluebirds og gjøre det til sitt eget anno 2022.
- Nå er jeg på banen igjen, endelig, forteller Ingvarsson på telefon med Bluesnews fra Kungsbacka sør for Gøteborg. Han har funnet tid til en liten pause fra sin daglige jobb som støttespiller for ungdom med atferdsproblemer, og deler gladelig de gode nyhetene. - Etter fire års fravær var jeg spent på om det fortsatt var noe liv i kroppen, og om jeg bak trommesettet kunne spre den rette energien rundt meg, sier han og legger til:
- Dette har vært en lang prosess for min del, men det er jo kjærligheten til bluesog roots-basert musikk som heldigvis har vunnet. Jeg har jo holdt på med dette siden slutten av 70-tallet, så det var på alle måter tid for å ta opp musikken igjen.

Nytt band

Det hele startet med at hans mangeårige kone og støttespiller på hjemmebane, Eva, oppdaget at hans gamle venner i Bluebirds skulle ha konsert i nærheten. Hun overtalte Jim til at de begge skulle ta turen og kose seg med litt livemusikk.
- Dette var første gang jeg hilste på Patric, Magnus og de andre siden våre veier skiltes så langt tilbake som i 2006, røper Ingvarsson. Fra sin plass blant publikum skjønte han at han savnet gløden hans gamle venner utstrålte fra scenen. Etter konserten møttes de, og gjensynsgleden var stor hos dem alle. På mange måter ble det sådd noen frø i løpet av denne kvelden. Litt senere sørget det gamle rytmeesset for at det ble holdt et aldri så lite møte hjemme hos ham. Der og da ble planene for oppstarten av Bluesmobile Quartet lagt. - Vi tenkte første vi skulle spille bare nye låter, men så har vi jo mange gamle Bluebirds-låter som holder knall kvalitet. Og da snakker jeg om de låtene der vi var på vårt mest «bluesa». Vi fant ut at vi ville gi dem nytt liv i en mer rufsete og skitten innpakning, forteller sjefen med et tydelig smil gjennom telefonrøret.


img
Magnus Jonsson

img
Bluesmobile Quartet, desember 2021, fra v. Johan Johansson, Jim, Patric Carlson og Magnus Jonsson.
Mye på gang

Endelig er han tilbake der han hører hjemme. I spissen for et nytt og frisk pust på bluesscenen der alle i bandet har lang fartstid fra en lang rekke konstellasjoner.
Sammen med Patric Carlson på gitar og vokal, Magnus Jonsson på bass og Johan Johansson på tangenter er de nå i full gang og har mange spennende prosjekter foran seg. De har bare rukket å gjøre fire spillejobber til nå. Pandemien som har herjet i store deler av verden får ta på seg mesteparten av skylden for at det ikke har blitt flere. Men, nå i starten av 2022, forteller Jim at der det flere spennende jobber på gang. - Vi har vært i kontakt med vår gode venn Rolf Johannessen i Oslo Bluesklubb, og vi gleder oss vilt til å komme dit 9. april. Vi skal spille på Blues In Hell i september og kanskje får vi med oss Dark Season Blues på Svalbard også. Jeg gleder meg veldig til å få spille i Norge igjen etter mange års fravær, sier kjempen bak trommesettet.

Fant igjen gnisten

Minnene er mange etter alle turene med Bluebirds i Norges langstrakte land. Selv ser han på Norge som sitt andre hjemland.
- For å ta et år som 1999, da gjorde vi nærmere 60 spillejobber med Bluebirds bare i Norge. Vi slet ut mang en van på vei til og fra Norge, og på lange kjøreturer i Norge, erindrer han med glede og iver.
Nå er han klar for å ta opp kontakten med alle sine venner foran og bak scenen på norske spillesteder og festivaler.
- Musikken gir meg så mye glede. Det handler om det kollektive vi i bandet kan skape sammen, og det å få formidlet det vi ønsker til et publikum. Jeg er blitt det vi på svensk kaller en gammel gubbe med mine snart 62 år. Jeg ville finne ut om den samme snerten og energien fortsatt finnes i kroppen, sier han og ler.


img
Patric Carlson, sanger og frontmann i Bluesmobile Quartet er kjent for sine mange år med bluesbandet Bluebirds.

Svaret gir seg selv. Han har allerede funnet igjen snerten. Han har fått bekreftelsene han ville. Han takker sin kjære Eva for at hun fikk dyttet og pirket nok i ham til at han endelig tok til fornuften igjen etter fire år i dvale. - Du vet, Freddy, hun kjenner meg så godt etter alle årene vi har hatt sammen. De gode sidene ved turnélivet og spillejobbene var jo noe jeg likte veldig godt. Etter fire år merket hun at jeg manglet noe i livet mitt. Hun vekket gnisten i meg, og det er jeg svært takknemlig for, forteller en dønn ærlig trommeslager med kjærlighet i stemmen.

Den store sorgen

Han er også like ærlig rundt årsaken til at han solgte alt som var av trommesett, og kun tok vare på ett par trommestikker. Det at vennen, kollegaen og bluesmannen Sven Zetterberg plutselig bare var borte, ble ganske enkelt for sterkt for Jim Ingvarsson. All glød og glede over å være musiker forsvant nærmest over natta. - Sven var som en storebror for meg. Jeg mistet min egen storebror da han bare var 30 år, så Sven var et uhyre viktig menneske for meg på så mange måter. Ikke bare det at han var en helt fantastisk musiker på alle måter, det var måten han inspirerte alle rundt seg på, og måten han tok oss inn i varmen. Jeg ble helt knust da Sven forlot oss, forteller Ingvarsson og legger til: - Det er den store sorgen i mitt liv. Min drøm døde med ham.

Han forteller at han satt alene i bilen i nattemørket på vei hjem etter en spilling. Der og da bestemte han seg for å parkere musikken for godt. Fire år i dvale ble det, men nå er han heldigvis tilbake – til stor glede for mange i både Sverige og Norge. Jim Ingvarsson er ingen hvem som helst bak trommesettet. Han er en av de cooleste og aller beste bluestrommeslagerene vi har. Nå har han slått seg sammen med gamle venner igjen. Fra sin plass bakerst i bandet Bluesmobie Quartet skal han sørge for å spre ny glød både på scenen og hos publikum. Han har ligget på «lading» lenge nok nå. - Det føles veldig rett. Vi har noe veldig fint på gang. Jeg gleder meg. 2022 kan bli en meget fint år, avrunder Ingvarsson og takker høflig for praten. Han må tilbake til elevene sine.


img
Johan Johansson
adv Tikkio
Numa Edema - norsk Motown-soul

Numa Edema
- norsk Motown-soul

img
Sangeren Numa Edema presenterer noe så sjeldent som norsk Motown-inspirert soul. Mange stiftet første bekjentskap med ham i den folk-inspirerte soullåten Delta Man i 2015. Nå er han aktuell med utgivelsen Coming Home, sterkt inspiret av klassisk Motown-sound.
TEKST: RUNE ENDAL

Coming Home er den første singelen fra Edemas tredje album som vil bli utgitt om noen uker. Dette er vintage soul blandet med moderne elementer. Innspillingen er gjort på gamlemåten, live i et stort rom med hele 17 musikere, inkludert strykere. Blant musikerne finner vi også flere kjente navn fra bluesmiljøet, blant annet Stian Hasle på gitar, kjent som Stina Steneruds gitarist og tidligere fra romeriksbandet Bedrock Bluesband. Noora Noor er med på kor, og på bass finner vi Lasse Weeden. Musikken er innspilt og produsert i Newtone Studio av André Viervoll, som også bidrar som pianist.
Numa Edema er født og oppvokst i Oslo og har røtter i Nigeria. Hans debutalbum kom i 2015 da han fikk en del oppmerksomhet rundt hit’en Delta Man. I 2017 turnerte han i USA og var oppvarmer for de kjente musikerne Stephen Stills (Crosby, Stills, Nash & Young) og Judy Collins. I 2018 kom hans andre album, Good Times. Han har også skuespillererfaring fra barneog ungdomsseriene Rot og Helium på NRK, og har medvirket i Netflix-serien Blodtur. Han har også vært å se på Lindmo og i Nobels Fredspris-showet i 2016.

Vi venter spent på det kommende albumet fra den sjelfulle sangeren.


SAM LAY (1935-2022)

Den svært meritterte bluestrommeslageren og sangeren Sam Lay døde lørdag 29. januar på et sykehjem i nærheten av sitt hjem i Chicago. Han ble 86 år gammel. Lay er kjent fra Paul Butterfield Blues Band og fra samarbeidet med Little Walter, Howlin’ Wolf, Muddy Waters, James Cotton, Bob Dylan og mange andre storheter. Han satt bak trommesettet da Dylan ”went electric” på Newport Folk Festival i 1965 og kan også høres på ”Highway 61 Revisited”.
TEKST: RUNE ENDAL

Sam Lay var en av få bluestrommeslagere som fikk oppleve en crossover- berømmelse i rockeverdenen, blant annet som originalmedlem av Paul Butterfield Blues Band. Lay spilte på Butterfield-bandets historiske debutalbum i 1965. Det svært innflytelsesrike, raseintegrerte Paul Butterfield Blues Band var et av de første bandene som brakte hard Chicago-blues til det voksende rock & roll-publikummet. Lay backet Bob Dylan på Newport Folk Festival i 1965 da Dylan som kjent plugget inn sin elektriske gitar og for alltid endret kursen til populærmusikken. Dylan valgte Lay til å spille trommer på tittelsporet til Highway 61 Revisitedalbumet. Lay kan også høres på en rekke innspillinger med de store legendene, inkludert John Lee Hooker, Bo Diddley, Magic Sam, Earl Hooker, James Cotton og Lightnin’ Hopkins.

Sam Lay var elsket for sin livlige og utadvendte personlighet, så vel som for sin sans for stil. Hans varemerke var kappe og spaserstokk. Han var blant de mest historisk betydningsfulle og musikalsk nyskapende trommeslagerne både i tidlig blues- og rock’n’roll-sammenheng. Han har alltid vært kjent for sin ”dobbel-shuffle” som det sies han utviklet utfra referanser tilbake til tiden med dobbelthånd-klapping i kirka i barndommen.

Sam Lay ble født i Birmingham, Alabama i 1935. På midten av 1950-tallet spilte han profesjonelt i Cleveland før han dro til Chicago og ble med i bandet til legendariske Little Walter. Deretter ble han med i Howlin’ Wolfs band og var med på innspillingene av noen av bluesens mest ikoniske sanger, inkludert Killing Floor, I Ain’t Superstitious, The Red Rooster, Goin’ Down Slow og 300 Pounds Of Joy. På midten av 1960-tallet ble Lay med i Paul Butterfield Blues Band, og i 1969 spilte Lay trommer på Muddy Waters’ berømte Fathers & Sons LP, som ble Waters’ bestselgende album på Chess Records.

Den svært meritterte bluestrommeslageren og sangeren Sam Lay døde lørdag 29. januar på et sykehjem i nærheten av sitt hjem i Chicago. Han ble 86 år gammel. Lay er kjent fra Paul Butterfield Blues Band og fra samarbeidet med Little Walter, Howlin’ Wolf, Muddy Waters, James Cotton, Bob Dylan og mange andre storheter. Han satt bak trommesettet da Dylan ”went electric” på Newport Folk Festival i 1965 og kan også høres på ”Highway 61 Revisited”. Lay gjorde sin første innspilling i eget navn i 1969 med ”Sam Lay In Bluesland” på Blue Thumb Records. Han har til sammen spilt inn seks album med eget band, senest i 2003. Han har også frontet bandet sitt på turné over hele verden.

Lay ble nominert til en Grammy Award i 1998 for sin medvirkning på Tribute To Howlin’ Wolf-albumet på Telarc.


img

Han ble hedret av Chicago Chapter of The Recording Academy i januar 2002 med en høythengende ”Legends and Heroes Award” for sitt betydelige musikalske bidrag. Til dette arrangementet sendte Lays gamle venn Bob Dylan et telegram, der han skrev: ” It’s so well-deserved. Walter, Wolf and Muddy, they must have known it, too – that you’re second to none – your flawless musicianship and unsurpassed timing, a maestro with the sticks and brushes.”

Lay medvirket i den syvdelte TV-serien ”The History of the Blues” produsert av den Oscar-vinnende regissøren Martin Scorsese. Han var også hovedpersonen i en dokumentarfilm fra 2009 med tittelen ”Sam Lay In Bluesland”, regissert av John Anderson. I filmen forteller Sam historien sin med sine egne ord og musikk, og den inkluderer opptredener av storheter som Iggy Pop, Corky Siegel, Elvin Bishop og James Cotton. Den inkluderer også historiske 16 mm filmsnutter som Sam personlig filmet, hvorav mange ble spilt inn på Chicagos mest populære bluesklubber.
Sam Lay ble i 2018 den første Chicagoblues- trommeslageren som ble valgt inn i Blues Hall of Fame.

Lay er også innlemmet i Rock ’n’ Roll Hall Of Fame og Jazz Hall Of Fame. Lay etterlater seg datteren Debbie Lay (Hiley), fire barnebarn, tre oldebarn og en rekke nieser, nevøer og venner. (Kilde: Alligator Records).

SOFT CITY: Union Bluesband 2022

SOFT CITY Union Bluesband 2022

TEKST: RUNE ENDAL • FOTO: PER OLE HAGEN
Finalen i bandkonkurransen Union Bluescup blir arrangert hvert år under bluesfestivalen på Notodden. I fjor var det seks band som knivet om seieren på klubben Bellman den første helga i august. Da Soft City ble utropt som vinner var det virkelig en samstemt og populær avgjørelse. Det velspillende bandet med Thea Paulsruds praktfulle stemme i front imponerte både dommerne og et publikum som ikke la skjul på hvem som var favoritter. Dermed er det Oslobaserte Soft City som dette året turnerer rundt i bluesklubber og festivaler med tittelen Union Bluesband.



Idéen til bandet oppsto da gitaristen Ask Vatn Strøm og trommeslageren Bård Berg begynte i samme klasse på Norges Musikkhøgskole i 2015, men først to år senere ble det en realitet. De fikk med seg de tidligere skolekameratene Kim og Sven Eivind, og bandet var i gang som kvartett.
- I starten var planen at vi fire skulle dele på ansvaret med å synge, men det ble fort klart at det greieste var å få inn en som virkelig kunne det, forteller Ask. - Løsningen ble den felles vennen Thea. Sammen gjorde vi en del konserter før Sven Eivind flyttet tilbake til hjemtraktene for å fokusere på andre ting enn musikk. Vi måtte se oss om etter en ny "orgelmester", og enkelt som det var, falt valget på Håvard. Han rakk akkurat å bli med i bandet før vi spilte inn debutskiva vår i februar 21.

Den første tiden het bandet Paulsrud Band etter vokalist Thea. Men Thea hadde også et soloprosjekt, så det ble ofte forvekslinger mellom de to bandene. De skiftet navn til Soft City, etter billedboken til Pushwagner.
- Først og fremst synes vi estetikken i boka er svært tiltalende, men også tematikken fascinerer oss i stor grad, forteller Ask.


Thea Paulsrud

Alder: 25 år
Oppvokst: Kongsvinger
Bosted: Oslo
Instrument i bandet: Vokalist
Utdannelse: Musikkvitenskap, bachelor fra NTNU og master fra UiO
Gjør til daglig: Musiker og musikkviter.
Favorittartister: Aretha Franklin, Sharon Jones, Judith Hill, Nina Simone, Janis Joplin, Eva Cassidy, Joni Mitchell (okei, må stoppe nå, lista blir lang).
Favorittplate: Jeg bytter ganske jevnt på, men Ella’s Swinging Christmas kommer jeg tilbake til sånn ca hver november. Ellers Aretha Franklin - Rare & Unreleased Recordings From the Golden Reign of The Queen of Soul.
Ambisjoner som musiker: Veien blir til mens man går, så så lenge jeg får synge og lage masse musikk, håper jeg som Bård at jeg får se mange fine steder og møte masse folk på den veien!
Høydepunkt under UBC på Notodden: Fikk litt tidspress, så måtte ta småfly til Notodden (haha, sjukt) på lørdagen. Det var vilt gøy å spille etter det, for jeg rakk det, og var SÅ gira på livet!
Ser frem til i året som UBB: Alle nye steder vi skal besøke, og forhåpentligvis bli litt kjent med!
Skult talent: Jeg er ganske nørd på håndskrift, og kan skrive mange fonter, haha.


Han forteller videre at Knut Reiersrud var bandets store helt i starten. De var fascinert av hvordan han implementerer funk og soul i bluesmusikken. Senere har også artister som Aretha Franklin, The Meters, alle tre King-gitaristene og Betty Harris vært viktige inspirasjonskilder.
- Før vi var med i cupen i 2021 gjorde vi en del forskjellige konserter. Debuten vår var på Finnstadfest - en liten lokal festival i Hamartraktene. Senere var det Serendip- festivalen i Oslo, Jæren Bluesklubb, Blå, Trebåtfestivalen i Risør, Egersund Visefestival og en liten turné vi snekra sammen selv med konserter i Risør, Stavanger og Imsland, forteller Ask.

Union Bluescup

Thea forteller at hun hadde hørt om Union Bluescup allerede noen år før bandet meldte seg på. Hennes foreldre reiste nemlig hvert år til Notodden på festival. Det var etter at bandet hadde spilt på Jæren Bluesklubb at de virkelig ble interessert og bestemte seg for å melde seg på cupen. Dette var bandets første møte med bluesmiljøet, og Thea forteller at denne kvelden førte til at de fikk lyst til å bli bedre kjent med bluesmiljøet.
- Forventningene vi hadde med å melde oss på cupen var først og fremst å få spille og møte andre på vår alder som spiller blues. Og vi håpet jo på seier, tenk så stas om vi hadde fått reise rundt til mange klubber og spille konserter! sier Thea.
- Selve konkurransen på Notodden var gøy og spennende, fortsetter Thea. - Det var veldig kult å høre alle sammen, og i hvor mange retninger man kan peile bluesen! Det synes vi er fett, å høre hvordan man kan tilnærme seg det på forskjellige måter. Ellers var det fint å få tilbakemeldinger på det vi gjør, og selvfølgelig å få oppleve stemninga på Notodden. Vi gleder oss til dette året, forhåpentligvis uten restriksjoner! Vi håper å knytte mange nye bekjentskaper, få masse live-erfaring og utvikle oss musikalsk, samtidig som vi håper å nå ut til mange nye folk med musikken vår.


Ask Vatn Strøm

Alder: 28
Oppvokst: Oslo
Bosted: Oslo
Instrument i bandet: Gitar
Utdannelse: Kandidatstudiet i musikkpedagogikk v/Norges Musikkhøgskole
Gjør til daglig: Musiker og gitarlærer
Favorittartister: Needlepoint, Dungen, Freddie King, Geir Sundstøl, Hawkwind
Favorittplate: Walking up That Valley - Needlepoint
Største musikalske opplevelse: Sitte på første rad på Kongsberg Jazzfestival og se Reiersrud nesten gå ned i spagaten i den blå dressen sin under en forrykende gitarsolo.
Ambisjoner som musiker: Å kunne leve av å spille egen musikk sammen med gode venner
Høydepunkt under UBC på Notodden: Da vi fikk fly et småfly over Notodden. Også veldig stas å høre Kid Andersen. Ser frem til i året som UBB: Å treffe masse flotte folk rundt omkring i hele landet
Skult talent: Ligretto

Håvard “T-bone” Ersland

Alder: 27
Oppvokst: Vindafjord, Rogaland
Bosted: Oslo
Instrument i bandet: Hammond B3
Utdannelse: Konservatoriet i Stavanger
Gjør til daglig: Musiker
Favorittartister: Larry Goldings, Brad Mehldau, Jimmy Smith, Bud Powell, Chuck Leavell
Favorittplate: Art of the Trio vol 1
Største musikalske opplevelse: Christian McBride Trio live i 2018
Ambisjoner som musiker: Spela musikk og ha det kjekt
Høydepunkt under UBC på Notodden: Sola meg på kaien og få kompliment for brunfargen min av Bluescruise-deltagarane som køyrde forbi
Ser frem til i året som UBB: Spela masse konsertar og ha det kjekt
Skult talent: Sex-apeall


img
Soft City på Operataket i Oslo. (Foto: Per Ole Hagen).
I pandemitiden

Vi spør hvordan bandet har klart seg gjennom pandemitiden, og keyboardist Håvard kan fortelle at de faktisk har spilt flesteparten konsertene sine under pandemien. Bandet har også øvd mye sammen, og i tillegg har de spilt inn debutalbumet som vil bli lansert i løpet av 2022. Planen er å først gi det ut digitalt og på CD, og forhåpentligvis også på LP etter hvert.
Han forteller om hvordan musikken deres blir til. - Mange av låtene blir arrangert ferdig av bandet sammen, men det starter ofte med en demo eller idé fra ett av medlemmene.
Thea er den med mest sjelepoesi og skriver derfor mesteparten av tekstene. Vi henter inspirasjon fra mange ulike stilarter, som for eksempel blues, funk og soul, men siden alle i bandet har utdanning innenfor jazzen er det i tillegg mye improvisasjon og fokus på tett samspill.


Bluesmiljøet

Norsk Bluesunion forsøker å forberede unionsbandene på året de skal turnere rundt i klubbene. Det er som kjent så mye annet enn selve musikken man må forholde seg til som musiker i dag, så bandene blir tilbudt kursing i søknadsskriving, bransjeinfo og annet praktisk man må forholde seg til. Vi spør om dette har det vært nyttig?
- Vi er så heldige som får lov til å få kurs med flinke og engasjerte folk fra bransjen, svarer bassist Kim André Tønnesen. - Som et band i etableringsfasen tar vi til oss all kunnskap vi kan få. Det har allerede vært nyttig, og vi ser frem til å delta på flere kurs i 2022.

- Vi har blitt veldig godt tatt imot på alle bluesklubber vi har vært på, fortsetter Kim André. - Det er så gøy å spille konserter når vi får så god respons. Hver gang vi kommer til en ny klubb blir vi møtt med kaffe og god stemning, noe vi setter stor pris på.

- Dere ser at bluespublikummet gjennomsnittlig har høy alder. Har dere gjort noen tanker om det?
- Det er egentlig ikke noe vi tenker så mye over, men vi håper på at vi som ungt band kan bidra til at flere yngre også kommer til bluesklubbene.
- Hva bør bluesmiljøet fokusere på for å rekruttere et yngre publikum?
- Vi tror at det å la unge folk få stå på scenen og spille musikk er noe som kan bidra til dette. Kanskje vi får se mer blues via den kulturelle skolesekken, for eksempel, hvor man får engasjert et yngre publikum gjennom konserter på ungdomstrinnet og videregående skole.

Vi spør avslutningsvis om det er noe spesielt bandet ser fram til i året som unionsband.
- Det å få lov til å reise rundt i Norge og spille på mange nye klubber er veldig stas. Ingen av oss i Soft City har vært på Svalbard før, så det blir nok ekstra gøy å spille på Dark Season Blues.

Bluesnews ønsker Soft City lykke til i året som unionsband, og håper klubbene og festivalene der ute tar vel i mot dette talentfulle og sympatiske bandet.


Kim André Tønnesen

Alder: 27
Oppvokst: Flekkefjord
Bosted: Oslo
Instrument i bandet: Bass
Utdannelse: Bachelor i Bass fra UiA
Gjør til daglig: Spiller musikk, squash og sjakk. Hvis noen på en bluesklubb også liker å spille sjakk, så sier jeg aldri nei til et sjakkparti, - haha!
Favorittartister: The Band, Aretha Franklin, Ray Charles, Bernhoft, The Meters
Favorittplate: Buoyancy av Nils Petter Molvær
Største musikalske opplevelse: Konsert med Robert Glasper i LA i 2017
Ambisjoner som musiker: Målet er å leve av musikken hele livet, og lære noe nytt hele veien.
Høydepunkt under UBC på Notodden: Konserten med Kid Andersen!
Ser frem til i året som UBB: Lage og spille masse musikk.
Skult talent: Tommelkast i frisbeegolf.

Bård Berg

Alder: 28
Oppvokst: Søgne
Bosted: Oslo
Instrument i bandet: Trommer
Utdannelse: Trommer på Norges musikkhøgskole
Gjør til daglig: Trommis og produsent.
Favorittartister: Fela Kuti, Sharon Jones, Hiatus Kaiyote, Disclosure, Emilie Nicolas, D’Angelo, Nina Simone
Favorittplate: Singularity - Jon Hopkins
Største musikalske opplevelse: Jon Hopkins på Sentrum Scene i 2018
Ambisjoner som musiker: Tar det litt som det kommer. Trives veldig med å reise, så håper at musikken kan ta meg til flere spennende plasser.
Høydepunkt under UBC på Notodden: Bære orgel opp og ned fra scena, var også veldig gøy å se Kid Andersen gjøre en kanonfet konsert.
Ser frem til i året som UBB: Jepp, det gjør jeg. Gleder meg til å reise og se steder i Norge jeg ikke har vært. Møte flotte folk og spille mye sammen med bandet.
Skult talent: Kan stå på henda (ikke så veldig skjult, gjør det hele tiden).

EBC i Malmø 2.-4. juni 2022

EBC i Malmø 2.-4. juni 2022

European Blues Union melder at nye datoer er satt for årets europeiske bluessamling. Etter to utsettelser tar man nå sikte på å arrangere European Blues Challenge helga 2.-4. juni. Malmø i Sverige er stedet for årets begivenheter. Helga vil som alltid inneholde både den store bandkonkurransen, EBUs generalforsamling, jam session og et bluesmarked.


Det er Malmö-Copenhagen Blues Connexion som er lokale arrangører og alt vil foregå i Clarion High live som ligger tilknyttet Malmø Clarion Hotel i sentrum av byen, rett ved jernbanestasjonen. Det er Notoddenbaserte Reloaded Norway som skal representere Norge i bandkonkurransen som vil ha deltakerband fra mer enn 20 europeiske nasjoner.
Mer info om helga kommer på European Blues Unions websider, europeanbluesunion.com.


Den Lille Bluesfestivalen Madam Felle, Bergen 4.-5. mars

Den første helga i mars er det igjen duket for blueshelg på Madam Felle i regi av Bergen Blues Train og Dag Bergesen. Den Lille Bluesfestivalen kan i år by på hele seks band fordelt på de to dagene.


Fra Østlandet kommer Ronny Aagren & His Blues Gumbo og Håkon Høye & The Honey Tones, fra Møre og Romsdal kommer Christina Skjølberg Band og nordfra kommer The Blues Express. Bergen er representert med Bluzifer alias Jan Ove Nordeide og og Dag Bergesen’s Norwegian Blues Hermanos. Sistnevnte vil lede jammen lørdag ettermiddag.


Michael Lang
Woodstocks grunnlegger er død

img
Michael Lang. (Foto: Shutterstock).

Michael Lang, konsertimpressarioen som var primus motor bak planleggingen og gjennomføringen av den legendariske Woodstock-festivalen i 1969 døde 8. januar, 77 år gammel. Lang ble født i Brooklyn, NY, og gikk på New York University før han flyttet til Florida. Det var der han fikk idéen til Woodstock etter å ha organisert Miami Pop Festival i 1968 med Jimi Hendrix, John Lee Hooker og Chuck Berry som headlinere. Han var bare 24 år gammel da han flyttet tilbake til New York og begynte planleggingen av Woodstock.


Sammen med tre kollegaer – to forretningsmenn og en promotør – var Lang drivkraften bak Woodstock Music and Art Fair som ble arrangert på en farm i Bethel i staten New York 15. til 18. august 1969. Som kjent samlet arrangementet flere hundre tusen mennesker til ”Three days of peace and music”. Ingen vet nøyaktig hvor mange som var inne på området da gjerdene ble tråkket ned av den store folkemengden, og det hele ble omgjort til en gratisfestival. Festivalen vil for alltid stå som tidenes festival, men samtidig ble den også begynnelsen på slutten for hippieepoken. Blant de mange store stjernene som var på scena i løpet av de tre dagene var Santana, Jimi Hendrix, Jefferson Airplane, Grateful Dead, The Who, Janis Joplin, Crosby, Stills, Nash & Young, Ten Years After, Canned Heat, Country Joe & The Fish, Creedence Clearwater Revival, Joe Cocker og Johnny Winter.

Frontmann i The Lovin’ Spoonful, John Sebastian, har uttalt til magasinet Rolling Stone at Michael Lang i 1969 bidro til å endre verden. Sebastian sto sammen med organisatoren da en av hans medarbeidere kom løpende noe desperat gjennom folkemengden i retning scena og Lang. - Gjerdene er nede! Folk tråkker over dem! ropte han. Historien sier at den sindige festivalarrangøren tok et rolig overblikk over den enorme folkemengden og sa rolig: ”Well, I guess we now have a free festival”.

Etter Woodstock 69 ble Lang rekruttert for å hjelpe til med den i ettertid beryktede Altamont Free Concert i California i desember 1969. Den huskes spesielt fordi medlemmer av Hells Angels ble engasjert som ordensvern, noe som resulterte i slåsskamper og vold. Festivalen kom helt ut av kontroll og en publikummer ble knivstukket og døde foran scena under konserten med Rolling Stones.
Michael Lang ble senere manager for Rickie Lee Jones og Joe Cocker, og grunnla Just Sunshine Records der han ga ut album med blant andre Mississippi Fred McDowell og Betty Davis. Han fortsatte å arrangere konserter og festivaler gjennom livet og hadde også en viktig rolle under Woodstockfestivalene i 1994 og 1999. I 2019 planla Lang å sette opp jubileumsfestivalen Woodstock 50, men denne ble avlyst på grunn av økonomiske problemer i forkant. (Tekst: RE).

adv-bluesnews
Christone ‘Kingfish’ Ingram - Mississippis nye blueshåp

Christone ‘Kingfish’ Ingram - Mississippis nye blueshåp

Siden debututgivelsen på Alligator Records i 2019 har 22 år gamle Christone “Kingfish” Ingram etablert seg som en av de fremste stemmene i den nye generasjonen bluesmusikere. Det sier litt om Ingrams raskt stigende stjerne at han de siste par årene har prydet coveret på flere av verdens ledende musikkmagasiner, høsten 2020 Living Blues, og i januar 2021 både Guitar World og Down Beat. I 2014 spilte han for Michelle Obama i Det Hvite Hus, og han turnerte som ung tenåring med Buddy Guy. De siste årene har han turnert hyppig rundt i USA og også besøkt Europa. Han var i Skandinavia første gang da han spilte på bluesfestivalen i Frederikshavn i 2016.

Mississippideltaet blir omtalt som Bluesens vugge. Utrolig mange av bluesens legender stammer herfra, B.B. King, Muddy Waters, John Lee Hooker, Elmore James, Howlin’ Wolf, James Cotton, Sonny Boy Williamson, Son House, Charley Patton – lista er lang. I dag har den 22 år gamle gitaristen og sangeren Christone ”Kingfish” Ingram tatt opp arven. Allerede på sitt første album for et par år siden imponerte han folk med sin modenhet. Hans andre utgivelse kom i fjor sommer og heter «662». Tittelen refererer til retningsnummeret til hjembyen hans, Clarksdale, ofte betegnet som ”bluesens Mekka”.
- When you see me play the guitar, you’re looking back a hundred years, synger Ingram i låten ”Too Young To Remember” på sitt siste album. (Tekst: Rune Endal).

img
Christone ”Kingfish” Ingram. (Foto: Laura Carbone).

Jimmy Johnson (1928-2022)

Bluesen har mistet nok et ikon. Den kjente Chicagobluesgitaristen og sangeren Jimmy Johnson forlot denne verden 31. januar, 93 år gammel.

TEKST: RUNE ENDAL

img
Jimmy Johnson på Blues in Hell i 2014.
(Foto: Freddy Toresen).

Johnson ble født Jimmy Thompson i Marshall County, Mississippi, 25. november 1928. Han ble født inn i en musikalsk familie. Faren og hans yngre brødre Mac og Syl var alle musikere. Broren Syl Thompson slo etterhvert gjennom som soulstjerne under navnet Syl Johnson og Mac ble bassist for Magic Sam. Som tenåring var Matt «Guitar» Murphy blant Jimmys beste venner.

Jimmy flyttet fra Mississippi til Chicago etter invitasjon fra en onkel som bodde der. Han jobbet først som sveiser i et stålfirma en periode og kunne kjøpe sin første gitar i en alder av 28. Tilfeldighetene ville det slik at han fikk leilighet vegg i vegg med blueslegenden Magic Sam, noe som inspirerte ham til å spille og øve. Han begynte å opptre live i 1958. Soulmusikk var ”hot” i Chicago utover 60-tallet, så Johnson forlot bluesen en periode da han i soul-kretser ble fristet av bedre betalte jobber. Han turnerte denne tiden med broren Syl, Otis Clay, Denise LaSalle, Bobby Rush, Tyrone Davis og flere andre i soul-sjangeren. Da jobbene i soulkretser begynte å avta på 70-tallet gikk Johnson tilbake til bluesen og begynte i Jimmy Dawkins’ band i 1974.
Johnson ga ut sitt første soloalbum i 1978 med tittelen ”Tobacco Road”, og gjorde etter hvert innspillinger for plateselskapene Delmark, Alligator og Verve. I tillegg til konserter i hjemlandet begynte han også å gjøre europeiske turnéer. Johnson besøkte Norge flere ganger, siste gang var på Blues in Hell i 2014. Dette året ble han hedret med utmerkelsen Blues in Hell Award.
Johnson kuttet ned på reisevirksomheten noen år etter en tragisk ulykke i 1988. Han og bandet var på vei tilbake fra jobb i Indiana da varebilen deres kjørte av veien og to bandmedlemmer omkom. Men han valgte å gå tilbake til å turnere og spille inn plater igjen. Albumet hans for Verve i 1994 fikk pris for ”Årets comeback”. Fra 1999 til 2002 ga han ut kritikerroste album på Ruf Records, Delmark og Storyville, og sammen med broren Syl ga han i 2002 og 2004 ut ”Two Johnsons Are Better Than One” og ”Brothers Live”.

Jimmy Johnson ble innlemmet i Blues Hall of Fame i 2016. Han var fast inventar på den årlige Chicago Blues Festival, og det sier litt om hans popularitet at byens ordfører i 2019 utropte 12. juni til Jimmy Johnson Day. I 2020 ble han kåret til ”Best Blues Guitar Player” av Living Blues, før han det påfølgende året fikk utmerkelsen ”Blues Artist of the Year”.

Han spilte inn sitt siste album i en alder av 90 år, ”Live Every Day of Your Life”. På sin 92. bursdag streamet han konsert fra Delmark Records Studio, en sending som ble fulgt av rundt 80.000 blueselskere.

SKEIVE SKIVER: - Hvor ble det av rocken?

Av Rune Halland

RUNE HALLAND har jobbet som DJ siden 1972 og drev platesjappa Cruisin’ Records i over 40 år. Han har også vært aktiv musikkjournalist, bl.a. i musikkavisen PULS. Er en av arrangørene av Norges CD- og Platemesse på Rockefeller. Lagde radioprogrammer i over 30 år fra 1972, bl.a. Skeive Skiver, som gikk i over 20 år. En Facebookgruppe på ca. 7.700 medlemmer vil ha programmet tilbake på radio. E-mail: ruhallan@online.no



POP '62


I år er det 60 år siden 1962, et år som ikke på noen måte står skrevet i gullskrift i rockehistorien, men som skulle likevel bli et år som markerte overgangen til en ny ungdomsmusikk. 1961 hadde hatt sine gylne øyeblikk, som «Runaround Sue» med Dion, «Runaway» med Del Shannon, «FBI» med The Shadows, «Hello Mary Lou» med Ricky Nelson, «Stand By Me» med Ben E. King, «Blue Moon» med The Marcels, «Hit The Road Jack» med Ray Charles, «His Latest Flame» og «Little Sister» med Elvis og flere andre sterke skiver. Det hadde imidlertid vært mye kliss og altfor lite rock. Sånn hadde det vært i flere år. Dette kunne vel ikke fortsette? 1962 åpnet ikke stort bedre, faktisk tvert imot. De store hitene i januar var jo dessuten laget i 1961, men vi tar dem med her når vi ser tilbake på popåret ’62.


Her hjemme åpnet året med «When The Girl In Your Arms Is The Girl In Your Heart» med Cliff på førsteplass på Norges 10 På Topp, som VG-lista het den gang. Den hadde toppet siden november, og fikk hele sju uker på førsteplass i Norge. Jeg liker Cliff fra 50- og 60-tallet, men dette var søtsuppe av verste sort. Av alle Cliffsinglene som kom de første ti årene av hans karriere, var dette den helt klart den verste, etter min smak. Andre hits 10 På Topp hits i Norge i januar 1962 var «Violetta» med Ray Adams, «You’re The Only Good Thing» med Jim Reeves, «Michael» med The Highwaymen (visegruppe, ikke country supergruppa), «Midnight in Moscow» med Kenny Ball, «Nattens Underland» med Alice Babs & Titti, «Johnny Will» med Pat Boone, «This Time» med Troy Shondell, «Det Var Du Som Nei» med Grynet Molvig og et par greie twistlåter: «Multiplication» med Bobby Darin og «Rock-A-Hula Baby» med Elvis. Ingen klassikere her! Pat Boone gikk til topps, og normalt ville jeg beklage at Pat slo ut Cliff, men ikke i dette tilfellet. Ikke det at «Johnny Will» er spesielt bra, men så ille som «Girl In Your Arms» er den ikke. Bobby Darin og Elvis holder, men resten? Noe er OK, men stort sett…. Hjelp!

LET’S TWIST AGAIN!

Helt på tampen av måneden måtte Pat vike for «Walk On By» med Leroy Van Dyke, en swingende countrylåt som fortsatt fortjener sin klassikerstatus. Den skulle holde førsteplassen i fire uker, og da var vi godt ute i februar. Da er det bare to januarhits vi ikke har nevnt, og da kan vi jo ta med dem også: «Happy Birthday, Sweet Sixteen» med Neil Sedaka er søt kvalitetspop og «Så’nt Är Livet» med Anita Lindblom står fortsatt som en påle. Hennes versjon av Roy Hamiltons «You Can Have Her» er jo bedre enn originalen! Den skulle gå til topps i Norge, men det drøyde til slutten av mars før den klarte det. Den ble på førsteplassen i hele sju uker. I mellomtiden hadde den plassen vært opptatt av Grynet Molvig, mens virkelige gode skiver som «The Young Ones» med Cliff Richard & The Shadows og dansegulvfylleren «Let’s Twist Again» med Chubby Checker, aldri klarte å gå hele veien. «The Young Ones» hadde gått rett til topps i Storbritannia, og det var første gang det hadde skjedd med en britisk artist. Den ble topplåta der i februar, men listetoppene i henholdsvis januar og mars hadde vært jazzslagerne «Stranger On The Shore» med Mr. Acker Bilk og «March of the Siamese Children» med Kenny Ball. I USA i samme periode var det twist som gjaldt:


Chubby Checker med «The Twist», som første gang hadde vært en hit i 1960, «Peppermint Twist» med Joey Dee & The Starlighters, «Duke of Earl» med Gene Chandler og «Hey! Baby» med Bruce Channell. Ingen visste vel da at 1962 skulle bli twistens siste store år.

Våren 1962 fikk gamle Burl Ives en ny topp ti hit her i landet med «A Little Bitty Tear», og unge Helen Shapiro det samme med «Tell Me What He Said». Begge er OK, hvilket er mer enn jeg vil si om «Mari og Ola» med Bjørg og Per Gunnar, «Happy José» med Dave Appell og «March of The Siamese Children» med Kenny Ball. Det kunne ikke fortsette sånn. Noe måtte skje!
Heldigvis kom det noen fine skiver som ble hits også her i landet. «Wonderful Land» med The Shadows hadde en ny sound; gitarinstrumentalt med strykere. Det rocket ikke akkurat, men det var fint. Elvis slo til med «Good Luck Charm», som med sine 12 uker på førsteplass skulle bli hans største hit i Norge. Til og med Roy Orbison fikk en hit her i landet med «Dream Baby», og også The Drifters og Brenda Lee fikk listenoteringer i VG. Cliff meldte seg på igjen med en som ville gått helt til topps, hadde det ikke vært for Elvis. «I’m Looking Out The Window» var tilbake til «Girl In Your Arms», men ikke fullt så klissete. Mange hadde begynt å omtale Cliff som Kliss på denne tiden. Begge de nevnte singlene gjorde det bedre i Norge enn i England, mens den som kom imellom disse, og som var bra, gjorde det dårligere i Norge enn i hjemlandet.
Melodi Grand Prix hadde sine slagere også den gang, og det var ikke nødvendigvis de som vant. «Æille Så Nær Som A Ingebjørg» med Nora Brockstedt kom ikke engang til finalen, men ble en ekte landeplage. «Zwei Kleine Italiener» med tyske Conny Froboess ble nr. 6 i den europeiske finalen, men ble en storslager, også her i landet. Vinneren fra Frankrike er det vel «ingen» som husker. Den kom ikke inn blant de ti beste på noen hitliste, heller ikke i Frankrike!

I Storbritannia var «Wonderful Land» med The Shadows den bestselgende skiva i april, mens en annen instrumental klarte det samme i mai: «Nut Rocker» med B. Bumble & The Stingers, en pianorocker som ikke ble noen hit her i landet. Ingen av disse hadde imidlertid noen sjans når Elvis kom med «Good Luck Charm», som også gjode det svært godt i USA, men ikke så godt som Shelley Fabares med «Johnny Angel» og The Shirelles med «Soldier Boy». Andre store hits i USA denne våren var «Slow Twistin’» med Chubby Checker, «The Wanderer» med Dion og «Mashed Potato Time» med Dee Dee Sharp. I England hørte man også på «Come Outside » med Mike Sarne, «Last Night Was Made For Love» med Billy Fury fra Liverpool og «When My Little Girl Is Smiling» med Jimmy Justice.


img
Cliff Richard & The Shadows
RAY CHARLES VAR SOMMERSJEFEN

Sommerens store skive i Storbritannia var «I Can’t Stop Lovin’ You» med Ray Charles, hentet fra hans banebrytende album «Modern Sounds In Country & Western Music». Låta var allerede bra kjent med han som skrev den, countryartisten Don Gibson. Like populær på de britiske øyer var vel egentlig «I Remember You», som også var en countrylåt, med australske Frank Ifield, men som for disse ører er nesten en pine å høre på! Nei, da var det bedre i Norge med Elvis og «Good Luck Charm» som den store sommerslageren.


Ray Charles fikk en pen hit her i landet også, men ikke så stor som i Storbritannia og USA. Den var den bestselgende skiva i Amerika i juni, før Bobby Vinton tok over med «Roses Are Red», Neil Sedaka med «Breaking Up Is Hard To Do» og Tommy Roe med «Sheila», kraftig inspirert av Buddy Hollys «Peggy Sue».
Andre store hits sommeren ’62 var «Speedy Gonzales» med Pat Boone, som slo ned Elvis fra førsteplassen, og holdt den i 6 uker og «Adios Amigo» med Jim Reeves, som klarte en 2. plass her i landet og som lå 16 uker blant de ti beste. I USA klarte den en 2. plass på countrylista, men ble kun nr. 90 på Hot 100, og i Storbritannia kom den ikke på noen liste. Jim Reeves hadde mye større suksess i Norge enn i noe annet land, i hvert fall når vi snakker om hitsingler.
Store sommerskiver i Storbritannia var «A Picture of You» med Joe Brown, «Guitar Tango» med The Shadows og «Things» med Bobby Darin. I USA var «The Loco-Motion» med Little Eva, «The Wah-Watusi» med jentegruppa The Orlons og instrumentalen «The Stripper» med David Rose i vinden den sommeren.


ELVIS VAR KONGE OVER HELE VERDEN!

Da høsten kom gikk Bobby Vinton til topps i Norge også, men han hadde ikke noen sjans da Elvis leverte «She’s Not You», som parkerte seks uker øverst på pallen før Little Eva fikk to uker på toppen. Elvis slo imidlertid fast at han var «King of the Whole Wide World» som nr. 1 i to uker, før han slo ut seg sjøl med «Return To Sender». Denne plata, som forresten er den jeg har spilt mest som DJ, regjerte topplasseringen i hele ni uker helt til slutten av februar 1963 og holdt stand mot sterke angrep fra Chris Montez med «Let’s Dance» og Frank Ifield med «Lovesick Blues», for ikke å snakke om nye fra både Cliff og The Shadows på nyåret, som ellers ville ha gått til topps. Elvis var virkelig Kongen av 1962 – i hvert fall her i landet.
Andre store hits på våre kanter var «It’ll Be Me», et stykke rock’n’roll fra Cliff Richard and The Shadows, som opprinnelig var en B-side med Jerry Lee Lee, countrylåta «Send Me The Pillow That You Dream On» med Johnny Tillotson, «(Dance with the) Guitar Man» med Duane Eddy og den revolusjonerende instrumentalen «Telstar» med The Tornados, produsert av Englands Phil Spector, Joe Meek. Den skulle gå helt til topps både i Storbritannia og i USA. Faktisk var Tornados den første britiske popgruppa som gikk til topps i Amerika.
Et lyspunkt var også den friske dansegulvfylleren «Let’s Dance» med Chris Montez, som ble en stor hit i USA, Storbritannia og flere andre europeiske land, bl.a. Norge.


img
Ray Charles toppet listene sommeren 1962.
THE FOUR SEASONS’ STORE HØST

Spector hadde en storhit i USA den høsten med «He’s A Rebel» med The Crystals. Andre amerikanske smash hits var «Ramblin’ Rose» med veteranen Nat «King» Cole, «All Alone Am I» med Brenda Lee og «Monster Mash» med Bobby «Boris» Pickett & The Crypt-Kickers. Høstens store suksess i USA var imidlertid New Jersey-gruppa The Four Seasons, som først fikk en kjempehit med «Sherry» og deretter en enda større suksess med «Big Girls Don’t Cry». De skulle bli en av de største gruppene i Amerika, men hadde begrenset suksess i Europa. Musicalen «Jersey Boys» bygger på deres musikk og historie, og den skal settes opp i Oslo i vinter.
I Storbritannia var det nordirske Ronnie Carroll som stakk avgårde med «Roses Are Red»-hiten, Ellers var det Elvis, Tommy Roe, Frank Ifield og The Tornados som forsynte seg av førsteplassene de siste månedene av året. Det var imidlertid interessante saker i sikte lenger ned på de britiske hitlistene. Det skal vi snart komme tilbake til. Årets skive i Norge i 1962 var uten tvil «Good Luck Charm» med Elvis. Den var på topp i 11 uker. Årets artist var Elvis. Han var helt suveren, med Pat Boone på 2. plass.


img
The Tornados var første engelske popband som gikk til topps i USA.
THE SHADOWS STYRER STORBRITANNIA

Årets skive i Storbritannia var «Wonderful Land» med The Shadows, som klarte 8. uker øverst på pallen. Elvis var årets artist med 15 uker på topp, foran Frank Ifield med 12. Hvis en regner med «The Young Ones» med Cliff Richard OG The Shadows, fikk Shadows 14 uker på førsteplass. Det var i hvert fall ingen tvil om at de var årets band.
Musikkavisa New Musical Express hadde en avstemning hvert år, og for 1962 vant Shadows prisen British Small Group, Cliff vant klassen British Male Singer og Helen Shapiro British Female Singer. World Outstanding Vocal Group ble The Everly Brothers. Brenda Lee vant World Outstanding Female Singer, mens Elvis tok både World Outstanding Male Singer og World Outstanding Musical Personality. Det er mange måter å regne på, og Billboard lister «Stranger On The Shore» med Mr. Acker Bilk som årets singel i 1962. Likevel hadde den bare en uke som nr. 1. The Four Seasons hadde to skiver som begge klarte fem uker på førsteplass, og ingen artist hadde flere uker på topp enn denne vokalgruppa.
De gikk også til topps på rhythm & blues-lista, men den klart største hiten på den lista dette året var countrylåta «I Can’t Stop Lovin’ You» med Ray Charles. På country-lista kom den imidlertid ikke. Årets største countryhits var «Wolverton Mountain» med Claude King og «From A Jack To A King» med Ned Miller.

WEST SIDE STORY

Vi har nå sett på popåret 1962 i form av hvilke skiver som var de mest populære i Norge, Storbritannia og USA. Her dreier det seg om låter, hvilket den gang vil si salg av plater. Det var singler som gjaldt, men det ble solgt en del EP’er også. De var jo som singler, bare at de hadde billedcover og to låter på hver side. I Storbritannia var det til og med en EP-liste. Årets store suksess i dette formatet var «Follow That Dream» med Elvis Presley fra filmen ved samme navn, med 20 uker på topp. Elvis fikk noen uker til også på førsteplass med andre EP’er. Ellers var det mange uker med The Shadows helt øverst, foruten et par med Cliff og et par med Helen Shapiro. I Norge var det ingen LP-lister i 1962. De kom først året etter, og da toppet «West Side Story», soundtracket til ’61-filmen de første ukene. Den ville nok ha toppet i ’62 også, for den var helt klart årets album i Storbritannia og i USA (hvor den solgte til trippel platina etter hvert, og ble 60-tallets mestselgende album). Bortsett fra denne plata, var det Elvis, Cliff Richard og The Shadows som toppet den britiske LP-lista, foruten voksenmusikk av typen George Mitchell Minstrels og en trad jazz-samling med Kenny Ball, Chris Barber og Acker Bilk.

I USA var album i enda større grad en voksengreie. «West Side Story» var selvsagt årets album, men bortsett fra Ray Charles og Peter, Paul & Mary, var det Mitch Miller, Henry Mancini, Allan Sherman og Vaughn Meader som gikk til topps. Ingen unge kjøpte disse skivene.


img
Bob Dylans første album kom i 1962.
DYLAN OG FOLK-BØLGEN

Det var mye søtsuppe på listene i 1962, men det var også mye fint, og det rørte på seg, både i undergrunnen og mye som boblet opp i overflaten. I USA var det en stor folk-bølge med Peter, Paul & Mary og «If I Had A Hammer», Kingston Trio og «Where Have All The Flowers Gone» og Highwaymen med «Cottonfields». Joan Baez var allerede blitt et kjent navn, og en ung Bob Dylan kom med sitt første album. LP-salget økte på grunn av folk-artistene, og for første gang kom det protestsanger inn på hitlistene. Begrepet Hootenanny ble også brukt om denne bølgen. Ordet betyr egentlig fest, men det ble knyttet opp til folk eller viser, som vi kalte det her i Skandinavia. Her skulle svenske Hootenanny Singers, med Björn Ulvaeus, bli godt kjent. De var i gang på denne tiden, men fikk gjennombruddet først et par år seinere.

SA DU BØLGE? SURF!

Surfmusikken slo igjennom dette året. Gitarhelten Dick Dale imponerte på «Misirlou» og fikk følge av hundrevis (tusenvis?) av surfband. De fleste av disse spilte gitarinstrumental surfmusikk, men noen sang også, sterkt inspirert av Californiagruppa The Beach Boys som fikk gjennombruddet i ’62 med «Surfin’ Safari», som ble nr. 14 i USA og nr.1 på Tio I Topp på Sveriges Radio!

FRA R&B TIL SOUL

Rhythm & Blues var i ferd med å utvikle seg til soulmusikk med hits som «Green Onions» med Booker T. & The M.G.’s, «Soul Twist» med King Curtis, «You’ll Lose A Good Thing» med Barbara Lynn, «Unchain My Heart» med Ray Charles, «Twist and Shout» med The Isley Brothers, «Having A Party» med Sam Cooke og Tamla Motown-artister som The Marvelettes og Mary Wells.

PIGGTRÅD

I mange land startet tenåringer band, svært ofte instrumentalband. I USA var The Ventures forbildene, men i Europa var det The Shadows gjaldt. Her i Norge var det et tresifret antall såkalte shadowband. De mest kjente kom fra Oslo-området: The Beatniks med Svein Finjarn, The Vanguards med Terje Rypdal og The Quivers.


Sistnevnte var det eneste av disse som kom på VG-lista med en gitarinstrumental. «Piken i dalen», i en opprocka versjon med Arne Schulze på sologitar, lå i tre uker på 10 På Topp på høstparten. Göteborgsbandet The Spotnicks skulle også bli et forbilde for norske musikere. De fikk en internasjonal hit med en forrykende gitarinstroversjon av «Orange Blossom Special» i ’62. Den gikk inn på Top 30 i Storbritannia og helt til topps i Australia. Svenskene skulle bli spesielt populære i Tyskland og i Japan.
I Storbritannia var det også en stor underskog av instrumentalgrupper, men bortsett fra The Shadows, var det bare The Tornados som fikk virkelig stor suksess.

BLUES OG BEAT

Det fantes et lite miljø med bluesmusikere i Londonområdet, men det var ikke mange band. Det dreide seg stort sett om Alexis Korner’s Blues Incorporated, som kom med LP’en «R&B from The Marquee» på tampen av året. Da hadde Cyril Davies allerede forlatt bandet. Han sang på de fleste låtene, mens Long John Baldry sang på resten. I dette miljøet fantes folk som Charlie Watts, Ginger Baker, Graham Bond, Jack Bruce, John Mayall, Jimmy Page, Brian Jones, Mick Jagger og Keith Richards. Dette året ble The Rolling Stones startet!


Lenger nord skjedde det også ting. I Newcaste var Alan Price Rhythm and Blues Combo i gang med Eric Burdon på vokal. De skulle bli til The Animals. I Manchester startet The Hollies og Herman’s Hermits opp, men det var Liverpool som ble selve senteret for beatmusikken. Ikke så mange viktige Liverpoolband ble startet i 1962. De fleste hadde holdt på i flere år, med rock eller skiffle. Det hadde også The Swinging Blue Jeans, men da spilte de jazzete skiffle under navnet Bluegenes. En tur til Tyskland og Star-Club i Hamburg gikk heller dårlig. Tyskerne buet og ville ha rock’n’roll. Dette fikk gutta til å forandre stil og skifte navn til Swinging Blue Jeans, så vi kan vel si at SBJ ble startet i ’62.

LOVE ME DO

Viktigst var at det kom et Liverpoolband inn på listene. I oktober 1962 klatret «Love Me Do» med The Beatles inn på den britiske lista, hvor den stoppet på en 17. plass. Merseybeat hadde ankommet. Allerede i januar 1963 tok det ordentlig fyr. The Beatles skulle bli de nye kongene. Det skjedde for 60 år siden!


Screening the blues

Velkommen tilbake til spalta som tar for seg bruk av bluesmusikk i spillefilmer, TV-serier og lignende i snart 100 år! Framfor å omtale velkjente dokumentasjonsopptak av konserter og andre framføringer, fokuserer vi her på dramatisert fiksjon der blues er et element i historiefortellingen. Et særlig fokus ligger på kuriøse og smale detaljer som kan forklare, forundre og tidvis forvirre oss når vi ser nærmere på dem. Slik kan vi kanskje kaste et nytt og revitaliserende musikalsk blikk fra sofakroken når velkjent underholdning flimrer forbi. Denne gangen skal vi kaste blikket på en ekte 80-talls «Box Office Success» som faktisk inneholder en ikonisk bluesscene!


Adventures in Babysitting (1987)

Regi: Chris Columbus
Produksjon: Debra Hill og Lynda Obst
Manus: David Simkins
Skuespillere: Elisabeth Shue, Keith Coogan, Anthony Rapp, Maia Brewton, Albert Collins, Southside Johnny Lyons m.fl.
Soundtrack: Michael Kamen


Allerede fra åpningsscenen, der hovedpersonen Chris Parker (Elisabeth Shue) intenst mimer til The Crystals’ «Then He Kissed Me», er det klart at eldre rhythm and blues kommer til å utgjøre en sentral del av både plot og soundtrack i denne fartsfylte 80-tallskomedien. Senere i filmen kan man høre bidrag av artister som Koko Taylor, Percy Sledge, The Rolling Stones, Muddy Waters, Sam Cooke, Junior Walker, Southside Johnny and the Jukes, Billy Branch og selveste Albert Collins (mer om sistnevnte senere). Siden filmen skal finne sted både i en forstad til og inne i selveste Chicago, sammenfaller lydsporet på denne måten fint med både geografi, tidskoloritt og handlingsforløp. For mange som vokste opp på 1980-tallet var denne filmen ett av de første møtene med bluesmusikk på skjerm og lerret (undertegnede inkludert). Og med et slikt utgangspunkt, kan jeg jo selvsagt ikke la være å bruke anledningen til å behørig omtale utgivelsen her!

Totalt spilte Adventures in Babysitting inn over 300 millioner norske kroner – nesten fire ganger det opprinnelige budsjettet – og her hjemme ble utgivelsen gitt den passende tittelen Barnevaktens mareritt. Og hva er så plottet i filmen? I kort: Chris Parker får jubileumsdaten avlyst av kjæresten Mike, og sier seg deretter villig til å passe på barna til familien Anderson. Når venninnen Brenda desperat ringer og ber om å bli hentet på en busstasjon i sentrum, tar barnevakten Chris med seg unge Sarah (Maia Brewton), tenåringen Brad (Keith Coogan) og Brads nysgjerrige venn Daryl (Anthony Rapp) inn i storbyen. Etter å ha punktert på motorveien vikler de fire seg inn i en rekke ganske usannsynlige og svært underholdende hendelser, som gjør at de i resten av filmen blir forfulgt gjennom ulike deler av byen av en hissig, bilstjelende mafia. Etter en haug med forviklinger og actionscener, slutter det hele selvsagt godt med at Chris leverer barna trygt i familien Andersons forstadsvilla rett før foreldrene returnerer. Barnevakten får seg sågar en ny kjæreste ett minutt før teppefall, og det kun knapt et kvarter etter at den svikfulle Mike ble avslørt med en ny flamme. Sa jeg Hollywood-film?

Kombinasjonen av humor, action og et blått soundtrack gjorde at jeg som 12-åring rett og slett digga Adventures in Babysitting rått. Den ble gjentatt ganger lånt på VHS når jeg ikke kom over noe annet som appellerte. Like fullt dukket selve rosinen i pølsa opp – både for meg og tydeligvis mange andre, skal man dømme etter det store antallet nostalgiske kommentarer i sosiale medier – ca. 40 minutter inn i filmen: På sørsiden av Chicago forviller nemlig kvartetten seg opp på scenen på en bluesklubb sammen med et husband bestående blant annet av gitarlegenden Albert Collins (1932 -1993) og munnspiller Billy Branch. Mange kan nok oppleve det som litt pussig at en så markant Texas-bluesartist som Collins ble valgt ut når filmen skal foregå i The Windy City. Nå er jo det flisespikkeri, for salige Collins ble nå en gang faktisk født i Chicago, og han hadde unektelig en sterk visuell karisma som gjør seg godt på det store lerretet. Så langt jeg vet, er dette den eneste opptreden Collins hadde på i en ren spillefilm. Og for en opptreden!

Collins formelig gnistrer av både sjarme, umiskjennelig gitartone og musikalsk overskudd når han fronter bandet, og ikke minst når han backer Elisabeth Shue i den nesten pinlig komiske stoptime- låta «Babysitting Blues». Dertil er Collins ene spillefilmreplikk – ”Nobody leaves this place without singing the blues” – i ettertid blitt stående igjen som et nærmest klassisk film-sitat. Collins hjelper til og med hovedpersonene med å flykte fra mafiaen (som nekter å synge blues), før de litt senere i filmen ankommer et utdrikningslag der Southside Johnny and the Jukes spiller prominent i bakgrunnen.

Med politisk korrekte 2022-øyne kan muligens scenen på bluesklubben framstå som en stereotyp og utdatert framstilling av «skumle» afroamerikanere som morer seg til suggerende rytmer. På den andre siden er jo filmen er ren fantasi og kan likeså godt leses som en (stadig aktuell) parodi på hvite forstadsboeres angst for fargede innbyggere i mindre privilegerte byområder. Og er det noen som framstår som både naive og alt annet enn «streetsmarte» i Adventures in Babysitting, er det nettopp de blendahvite hovedpersonene som løper rundt som tilnærmet hodeløse høner i over 90 minutter.

Til slutt vil jeg informere om at filmen nylig ble lagt i katalogen til streamingtjenesten Disney+, så den er i dag relativt lett tilgjengelig. På den andre siden vil jeg fremdeles holde en knapp på den gamle DVD-utgaven. Disneykonsernet har nemlig, som en del av sin «familievennlige» profil, sensurert bort Elisabeth Shues klassisk replikk «Don’t fuck with the babysitter!» fra den kjente kampscenen på t-banen. Uten å kunne gå i mer i detalj rundt subtil redigering av historiske utgivelser her, vil jeg personlig påpeke at dette framstår som en utidig og uheldig sensur av fortiden som vi stadig ser mer av. Bort med banning, bort med tobakk, sprit og sex. Hva faen skal bluesmusikere egentlig synge om i 2050? Vel, nok surmuling. Filmen er uansett vel verdt et gjensyn!

PS1: Unngå for all del Disneys remake av filmen (med samme tittel) fra 2016. Denne versjonen er steril, kjedelig og helt uten bluesmusikk. Så det så.

PS2: Billy Branch spiller på et stort kromatisk munnspill i filmens bluesklubbscene, og dette har lenge drevet meg til vanvidd siden vi helt klart hører et diatonisk munnspill på lydsporet. Nå må det jo påpekes at munnspillet synes veldig godt, og det var vel egentlig det viktigste (siden soundtrack uansett alltid blir spilt inn i etterkant). Alle ekte bluesmenn elsker jo å posere med store, skinnende kromatiske munnspill!

BLUES IN BRITAIN

BLUES NEWS FROM BRITAIN BY NORMAN DARWEN

Skribent bosatt i Bolton, England. Har skrevet om blues og bluesrelatert musikk siden 80-tallet, bl.a. for Blues Unlimited, Living Blues, Blues & Rhythm (The Gospel Truth), Blues In Britain, Blues Matters, Blues News Finland og R2 (Rock ’N’ Reel). Han har også skrevet linernotes på oppdrag fra artister og plateselskaper.


FESTIVALS

The Great British Blues & Rock Festival 2022 at Skegness, on England’s east coast, went ahead in mid-January, headlined by the legendary UK blues-rock bands Ten Years After and Dr. Feelgood. Nice to report too that Emma Wilson and her band were among the headline acts on Sunday 16th January (see “new releases” too).

ON TOUR

Although gigs have begun to take place again, it still remains difficult as many fans tend to wait until the last minute to buy tickets and capacities at many venues are reduced – and of course, there is also the frequent threat of cancellation at short notice due to COVID-19. Additionally, many international acts are either not allowed to travel or are understandably unwilling to take the risk. Unfortunately, this column will contain more about cancelled tours than tours that have taken place.

Guitarist Josh Smith did manage to get over to the UK, playing the last gigs of his tour in November, but there were few visiting American acts after this.

Archie Lee Hooker, John Lee Hooker's nephew and Dixiefrog recording artist, was due to play in the UK during early December but his tour was cancelled.

Reverend Peyton's Big Damn Band was also due in the UK in December but the trio from Indiana had to cancel their entire European tour.


img
Bob Dylans første album kom i 1962.

"Chicago Living Legends" was the name of a five date package tour organised by UK harmonica great Giles Robson. The line-up included Billy Branch, John Primer, Jamiah Rogers and Bruce Katz, but it has unfortunately been put back until January 2023. “It felt like the responsible thing to do” says Giles. Sadly he is right.

Blues-rocker Walter Trout was also scheduled for ten UK dates in January, but early in the new year these were put back until June. Samantha Fish also had to postpone her February tour, putting back the dates until October, but as a bonus she added a further three shows. Support act will be Wille & The Bandits from Cornwall, in England’s far west, who have their own fine new blues-rock album out, “When The World Stood Still” on Fat Toad Records.

Similarly, Spanish blues rock singer and guitarist Susan Santos was also due in England in January, but her shows have now been put back until the Autumn.

Former US service man, 60s soul singer, and long-time UK resident Geno Washington - a real legend in Britain - and His Ram Jam Band were quick off the mark and played many dates before Christmas 2021.

Another UK resident, Brooks Williams, originally from Statesboro, Georgia also played shows around Britain before the end of the year and early in 2022.

Finland's Jo Buddy appeared in London in December and January, playing gigs with J.D. Harmo, and in January, working with the UK blues veterans Diz & The Doormen.

The Blues Band have been undertaking the "The Bye Bye Blues Band Tour", announced as the long-standing outfit's final appearances, since 2021 and right on until deep into 2022. The band has been a British institution since the end of the 70s, and one of those very rare blues outfits that has managed to cross over to more mainstream audiences without having to adapt their sound. Thanks for the music and the memories, guys!


img
The Blues Band


NEW RELEASES
Elles Bailey

Roots, blues and Americana singer Elles Bailey has a highly impressive new album entitled "Shining In The Half Light" due out at the end of February 2022, but in the meantime do check out her latest self-released digital single, "Stones". It is a huge sounding slab of classy, slide driven blues-rock! (www.ellesbailey.com)


Emma Wilson

Emma Wilson, a dynamic blues singer from the north-east of England, has a new album due out in the middle of March. “Wish Her Well” is a strong blues, blues-rock and a little soul styled outing, following on from EP releases with more stripped-down line-ups due to the pandemic. Emma’s previous releases have been greatly acclaimed but this new set should take her to an even higher level. Emma and her band previewed the new album at a gig in Hammersmith in London in October 2021, again receiving rave reviews. (www.emmawilson.net)


img
Emma Wilson (photo: Reg Richardson).
Mark T.

Mark T. pushes at the boundaries of the blues on his latest release, “Blues @ Zero” (Circle Of Sound COS335CD). Mark has previously melded traditional blues with Greek rembetika, and he does so again here, though widening his remit to include also music from Ireland, Jamaica, and West Africa. The result is a unique release, different, daring and hugely enjoyable. (www.marktmusic.co.uk)


img
Mark T.

OTHER

To end on a nicely positive note, the free Africa Oye festival in Liverpool has confirmed it will take place in the city’s Sefton Park in mid-June this year (its 30th anniversary) after missing out the last two years due to COVID. Let’s hope this is a sign of more things to come…

BLUES I SVERIGE

ARNE SWEDIN Boende i Stockholm. Ordførande i Stockholms Bluesförening, Sverige Rundt-krönikör i Jefferson. Radiopratare på Radio Viking: "Mer än bara Blues". Allätare innom musik och flittig konsertbesökare. arneswedin@gmail.com

BLUES I
SVERIGE AV ARNE SWEDIN

European Blues Challenge

Malmoe Copenhagen Blues Connexion blev tvungna att skjuta på European Blues Challenge i Baltiska Hallen. Nytt datum för tävlingen är 2-4 juni. Swedish Blues Challenge äger rum i Kulturhuset Najaden, Halmstad 15 oktober. Arrangör Blue Heart Bluesförening.

Mönsterås Blues & Roots

Programmet till Mönsterås Blues & Roots Festival 27-28 maj är släppt. Alabama Mike (US), Mike Sanchez (US), West Coast Blues All Stars (US), Little George Suaref (UK), Little Victor (US), Jo´Buddy´s Trio Riot (FIN), Million Dollar Tones (FIN), Ulf Sandström, Mönsterås Bluesband, The Fortunate Few, Eva & The Blue Boys, Circus Prutz, Royal Blues Band, Blekinge Bluesorkester, Ravenslake Bluesband, Ikonerna, Thunderbay Bluesband, Clarksdale Express, Bluesettes, Mönsterås Musikkår. www.bluesfestival.nu

Bluespoddenpriset 2021

Musikpodcasten Bluespodden instiftade förra året sitt eget pris då de tyckte att det saknades ett hyllningspris inom Blues & Roots genren. 10 nominerade i hela 13 kategorier. Vinnarna av Bluespoddenpriset 2021: Band Lisa Lystam Family Band, munspel Lisa Lystam, sång (kvinna) Lisa Lystam, sång (man) Ronnie Åström, basi Surjo Benigh, gitarr Moa Brandt och Edvin Öström, trummor Patrik Thelin, skandinaviska akt, Erja Lyytinen, årets saxofon Bo Gustafsson, piano/orgel Max Lorentz, förening (blues/jazz) Stockholm Bluesförening, nykomling Zubaida Solid, platta ”Hit me hard” med The Lowdown Saints.



Nya-skivor

Jenny Bohman gick bort i cancer 2010. Nu kommer bandmedlemmarna Mia Kempff bas, Lotta Partapouli gitarr och Justina Lakin trummor i Little Jenny & The Blue Beans att släppa ett livealbum som spelades in live på en Upplandsturné 2009 (Konsertkarusellen). Det blir den tredje och sista albumet med LJBB. Två singlar från det kommande albumet släpptes 2021 “Blue Bean Boogie” och “Move my wings”.

Det tog Sveriges representanter i EBC i Malmö Ore Island P.B. sex år att släppa sitt debutalbum ”Let The End Times Roll”. De beskriver sin musik som “sizzling voodoo blues from the south”. I dagens sättning ingår Lupus Nielsen sång, Michael Evebring gitarr, Carl Svensson bas, Jonathan Sorsam piano/ munspel och HP Nilsson trummor.


Erika Baier med rötterna i Mönsteråstrakten har släppt flera låtar på nätet under förra året. Den senaste “Stone cold truth” kom ut på nyårsafton. Greger ”Knock-out Greg” Andersson gitarr och kör, Thomas Hammarlund gitarr, Urban Hed bas, Johan Bendrik orgel, Michael Johansson trummor, Linn Segolson kör. I november släppte hon “Let me know”.

Munspelaren och sångaren Micke Fall har spelat in en jul-EP “Goin’ home for Christmas”. Mike Fall & The Fallouts består av Mikael “Mike” Fall munspel och sång, Torbjörn Fall gitarr och sång, Joel Sahlin gitarr, Surjo Benigh kontrabas och Kjell Gustavsson trummor.


Angstbadan släppte sitt andra album “Love and mercy” i december på Geronimo’s FGT i Stockholm. Egenskrivna låtar. Angstbadan bildades i Piteå och albumdebuterade 2018 med “The Chase”. Angstbadan blandar bluesrock med närliggande stilar som psychedelia, soul och americana. Filip Karlström sång och gitarr, Johan Kalla trummor, Elin Tannerdal bas och Lada Egolaeva klaviatur.


Skåningen Svante Sjöbloms nya singel “Here’s To Truth” är ytterligare ett smakprov från nya albumet “Before It Breaks”, som släpps 25 februari. Blues, soul, gospel, folk och lite jazz.


Sue Sergel har släppt albumet “This alien heart”. Releasen skedde på Kulturhuset Blå Stället i Angered.

Charlie Jiverud Band har släppt singeln “Prettiest Girl”. Det nya albumet “Twang that thang” är i sin slutspurt.



Svenska representanterna i European Blues Challenge i Horsens 2017, Headline Blues Band från Umeå har släppt en tre spårs ep med namnet “Northern Man”.


Tove Gustavsson sjunger på några låtar på Stockholmsbandet A Brand New Stage debut cd.Text och musik Erik “Möbeln” Pettersson. Bosse Gustavsson spelar sax på några spår.



Stockholmsbandet Eric´s Bluesband har släppt två singlar från sitt kommande album. “Drinking Man´s Blues” med Dave Portnoy och “Stay” med Alan Haynes. Releasen äger rum i Scalateaterns källare 19 mars.



Gitarristen och sångaren Richard Tehler från Göteborg har släppt två egna singlar digitalt. “Live Today” och “Life in Stereo”. Övriga medverkande är Ulf “Rockis” Ivarsson bas och Pontus Engborg trummor.



SGB eller Sven Gustavsson Band från Göteborg har släppt det första albumet “Connected Blues Tracks” av två där han summerar sitt musikaliska liv. 14 låtar inspelade mellan 1982- 2019 varav sex stycken aldrig utgivna tidigare. I januari- februari kommer “Rocked Rolled” som kommer att fokusera på rock från 1982-2021 med de fem banden som Sten har varit med i.

BLUES I DANMARK
BLUES I
DANMARK AV JAKOB WANDAM

Jakob Wandam er redaktør af den danske bluesportal Bluesnews.dk. Han arbejder til daglig som bibliotekar og har mange års erfaring som musikskribent og –redaktør inden for denne branche. Han modtog ildsjælsprisen ”Årets Hoochie Coochie Man” ved Danish Music Awards Blues 2020. Email: bluesnewsdk@gmail.com


Kendte og mindre kendte danske navne på Køge Blues Festival 2022

Køge Blues Festival blev lanceret i 2018, hvor kulturhuset Teaterbygningen første gang lagde hus til en bluesfestival med fokus på danske navne, både de kendte og de mindre kendte. Konceptet var en succes, og festivalen har siden været en årlig foreteelse. Faktisk er det gået så godt, at man i 2020 forsøgte at sætte hele to bluesfestivaler op. Dét fik koronanedlukningerne spoleret, men i skrivende stund er der igen mulighed for at gennemføre koncerter, og om forsynet vil, kan man lørdag den 19. marts komme til Køge Blues Festival 2022 i Teaterbygningen.


img
Beggars Blue

På programmet er vanen tro fire danske bluesnavne. Øverst står duoen Hans Knudsen & Ronni Boysen, og det er to navne, som klinger velkendt i hvert fald i danske bluesfans’ ører. Pianisten og sangeren Hans Knudsen blev udnævnt som Årets Danske Bluesnavn af Copenhagen Blues Festival i 2014. Han har imidlertid været en aktiv del af blues- og jazzscenen i Danmark siden begyndelsen af 1970’erne. I en årrække spillede Hans Knudsen for eksempel i amerikanske Lillian Bouttés band, og han har selv været orkesterleder i Hans Knudsen Jump Band siden 1995. Hans Knudsen befinder sig bedst netop i grænselandet mellem blues og jazz, og hans repertoire spænder over jump blues, New Orleans jazz og -R&B, ragtime, boogie-woogie, Chicago blues, gospel og meget andet. Hans Knudsen elsker musikken og dens mange historier, og dem fortæller han gladelig mellem numrene. En koncert med Hans Knudsen er altid en lærerig og inspirerende oplevelse.

Ronni Boysen

Den musikalske nysgerrighed og kærligheden til gamle bluesplader deler Hans Knudsen med guitaristen Ronni Boysen. Lige som Knudsen er Ronni Boysen blevet kåret som Årets Danske Bluesnavn, nemlig i 2013. Ronni Boysen er anerkendt ikke bare som en af Danmarks allerbedste bluesguitarister, men som en international kapacitet. To gange er han for eksempel blevet kåret som ”Guitarist of the Year” ved de engelske Blues Lounge Radio Show Awards. Ronni Boysen er medlem af det svensk-danske, ligeledes prisbelønnede The Kokomo Kings og af Danish Music Awards-vinderne Trainman Blues. Når Hans Knudsen & Ronni Boysen spiller sammen, kan man forvente masser af improvisation, spilleglæde og høj kvalitet.

Beggars Blue

Det andet navn på Køge Blues Festival 2022-plakaten er aalborgensiske Beggars Blue. Bandet blev dannet som en kvintet i 1999, men har nu fundet sin form som trio. De har tre album på samvittigheden, hvoraf det seneste, Brand new boots, udkom i 2017. Beggars Blue består af Jan Edvard (sang og guitar), Casper Bue (bas) og Jan Hvingel (trommer). De har spillet på blandt andet Nibe Festival og Skanderborg Festival, og så har de flere gange turneret i Norge. Her har man kunnet høre bandets egne sange, for Beggars Blue har med ganske få undtagelser selv skrevet de numre, der udgør deres tre album. Genremæssigt er bluesen naturligvis udgangspunktet, men Beggars Blue er ikke bange for at brede sig længere ud i roots-spektret. Live bliver der nok også spædet op med nogle bluesstandarder.


img
Ronni Boysen ble kåret til Årets Danske Bluesnavn i 2013.
Skar’s Blues Band

fra København er måske ikke så kendt på landsplan, men rundt om på Sjælland kan man med jævne mellemrum opleve dem på de mindre scener. I spidsen for orkestret står guitarist og sanger Lars Skar, som tidligere har slået sine folder i Gitte Naur Band. De øvrige medlemmer af Skar’s Blues Band er Jesper Bo Nielsen (trommer), Rene Eriksen (bas) og Henrik Stilhof (guitar). Skar’s Blues Band har ingen udgivelser på cv’et, men beskriver selv deres stil som blues og bluesrock-baseret musik.

Copenhagen Blues Band

Fjerde og sidste navn på plakaten er det gendannede Copenhagen Blues Band. Dette orkester boltrede sig på de danske og norske bluesscener i 1980’erne, men lod sig opløse i 1990. Sidste år gik Charlotte Ottenheim (vok), Felix Falch (guitar/vokal), Peter Østbirk (orgel), Finn Poulsen (guitar/mundharpe/vokal), Niels Bonne (bas) og Frede Christiansen (trommer/vokal) imidlertid sammen igen ved to støttekoncerter. Hermed var den klassiske lineup for Copenhagen Blues Band atter på plads, og de arbejder nu på endelig at få det album indspillet, som de aldrig fik lavet i første omgang. Ud over at de består af særdeles erfarne scenemusikere, har Copenhagen Blues Band også adskillige stærke sangskrivere i deres besætning, og de spiller hovedsageligt egne numre inden for et vidtfavnende bluesspektrum. Der sniger sig dog også gerne et par covernumre ind i deres koncertsæt.

Tedeschi Trucks Band spiller to koncerter i Danmark
Tedeschi Trucks Band spiller to koncerter i Danmark
img
Tedeschi Trucks Band i Oslo 2019. (Foto: Per Ole Hagen).

Det amerikanske bluesrock- og soul-band Tedeschi Trucks Band har meldt sin ankomst til Danmark i 2022. Der er tale om to koncerter, som finder sted henholdsvis den 17. oktober i Amager Bio i København og den 20. oktober på Værket i Randers.


Tedeschi Trucks Band blev dannet af ægteparret Susan Tedeschi og Derek Trucks i 2010. Begge var allerede etablerede navne på musikscenen, Susan Tedeschi som solist, og Derek Trucks som guitarist i The Allman Brothers Band og frontfigur i sit eget Derek Trucks Band.

Derek Trucks

er nevø til The Allman Brothers Bands trommeslager Butch Trucks, og hans sublime slide-guitarteknik gjorde ham til et oplagt valg på den plads, der oprindelig tilhørte Duane Allman. Derek Trucks var medlem af The Allman Brothers Band fra 1999 til 2014. Samtidig indspillede han med andre store navne som Junior Wells, Buddy Guy, Elvin Bishop, Dr. John og Johnny Winter. I 2007 turnerede han som medlem af Eric Claptons band, som også besøgte Danmark.

Susan Tedeschi

Sangerinden og guitaristen Susan Tedeschi albumdebuterede i 1995. På hendes tredje plade, Wait for me (2002), medvirkede Derek Trucks såvel som andre fremtidige medlemmer af Tedeschi Trucks Band. I 2007 turnerede Susan Tedeschi og Derek Trucks sammen som Derek Trucks & Susan Tedeschi’s Soul Stew Revival, og i 2010 blev samarbejdet yderligere formaliseret i Tedeschi Trucks Band, som pladedebuterede året efter med albummet Revelator.

Tedeschi Trucks Band

I alt syv album er det indtil videre blevet til for Tedeschi Trucks Band. Sidste år udkom Layla revisited (live at Lockn’), en koncertoptagelse fra 2019, hvor bandet spiller det legendariske Derek and the Dominos-album Layla and other assorted love songs i fuld længde. Netop Derek and the Dominos – Eric Claptons’ kortlivede 1970’erband – er en af Tedeschi Trucks Bands store inspirationskilder sammen med Joe Cocker’s Mad Dogs & Englishmen.

Nyt album i 2022

Et nyt studiealbum er under udarbejdelse og forventes udgivet i løbet af 2022, så det er sandsynligt, at Tedeschi Trucks Band har nyt materiale med ved koncerterne i København og Randers. Under alle omstændigheder kan man regne med masser af originalitet hos det tolv mand store band, som lægger stor vægt på improvisation og gerne ændrer sætlisten fra aften til aften.


NY BOGUDGIVELSE

Søren Frost og Thomas Vilhelm: Fessor


Bogudgivelse, hvor den danske jazzlegende Ole ”Fessor” Lindgreen, som også var instrumental i udbredelsen af rhythm & blues i Danmark, fortæller sin historie.


CD NYTT
En klassiker! Denne må du bare ha. Obligatorisk i enhver platesamling.
En sjeldent bra utgivelse. En du kommer til å spille ofte og ikke vil støve ned.
Ei bra plate uten at den utmerker seg helt spesielt.
Ei OK plate.
Ikke særlig spennende. Kun for “blod-fansen” som skal ha komplett samling.
Denne klarer du deg uten.


BETH HART
Whole Lotta Love - A Tribute To Led Zeppelin Provogue Records

Vår alles kjære rå sanger, rocker og soul/blues-dronning har selvsagt alle forutsetninger for å nå opp til knærne til Robert Plant. Eller skal vi si midjen og brystet og krøllhåret med? Beth Hart har en fandenivoldsk kraft som har vibrert gjennom henne helt siden hun startet en hardt rockende karriere på midten av 90-tallet. Siden den gang har hun gjort tre sterke coveralbum med Joe Bonamassa, som hun ganske sikkert har lært mye av før hun her gyver løs på et av rockens mest ikoniske og sjelfulle band: Led Zeppelin. Med samme oppdrag: Hent ut essensen – forsterk den – og gi full gass i følelser og sangkraft.

Beth Hart slapp sitt forrige album for to år siden. Rett før Coronabølgen slo inn leverte hun et sterkt album med egne låter i «War In My Mind». Albumet ble produsert av Rob Cavllo, og han ble satt ut av Beths versjon av deler av Led Zeppelin-låta «Whole lotta love» under en improvisert jam i kontrollrommet. Rob hadde jobbet med idéen om et hyllest-album til Led Zeppelin og hadde satt sammen et meget kompetent band bestående av gitaristen Tim Pierce (Bon Jovi, Springsteen), bassisten Chris Chaney (Jane’s Addiction, Slash), pianisten Jamie Muhoberac (Dylan, Iggy Pop, Rolling Stones), og trommeslagerne Dorian Crozier (Celie Dion, Joe Cocker) og Matt Laug (Alanis Morisette, Alice Cooper), samt David Campbell for å ta seg av orkester-backingen slik han har gjort for Aerosmith, Muse og Beyonce. Alt de manglet var stemmen. Robert Plant hyllesten. Seansen i kontrollrommet gjorde det klart at det var Beth Hart som var den manglende viktige brikken her. Men Beth sa nei! Hun ville ikke gjøre en hel plate med Zeppelin. For å fikse deres energi må man være skikkelig forbannet, som hun selv beskrev det. Og de som kjenner hennes medisinske utfordringer gjennom livet vet at det var akkurat det å være forbannet hun hele livet hadde jobbet med å få kontroll over. Men så kom pandemien, alt ble satt på vent og verden og livet ble usikkert for alle artister. Da ringte Beth Hart til Rob Cavllo. For nå var hun forbannet! Det er litt av en kraftpakke bandet, og ikke minst Beth Hart, leverer her. Det er helt på grensen når det gjelder det vokale, og så gritty og snerrende og sjelfullt i den klassiske bluesdrevne hardrockens navn at man blir revet med på samme måte som Led Zeppelin på 70-tallet. Det er ikke bare å følge en oppskrift, om noen skulle tro det. Det er ikke bare å mime til eller kopiere. Du må ned i dritten, dra frem fra sjelen og stemmebåndet i den samme kraftanstrengelsen og desperasjonen som Robert Plant og Jimmy Page gjorde før de valgte å gå noen trippy veier vekk fra vulkanens kraft utover på 70-tallet.


img
Beth Hart (Foto: Roxanne de Roode)

Det å spille inn et tributealbum til Zeppelin er en renneløkke som ville dratt de fleste sangere til bunns for så aldri å komme opp igjen. Beth Hart er rett og slett utrolig sterk i gjennomføringen av dette albumet. Jo sterkere låt, som åpningen med «Whole lotta love», med «Kashmir », «Babe I’m gonna leave you», «When the levee breaks», og en monumental versjon av «Black dog», jo villere og mer rå og tøylesløs er Beth i akslingen bak mikrofonen.

Å kalle henne en rockedronning blir feil. Dette er ikke noe du kan kaste en pyntelig tittel etter. Dette er dyret. Dette er, sammen med Robert Plant på sitt beste, det sterkeste du kan oppleve av bluesfyrig hardrock. Der motet overgår vettet, men der motet vinner og du er midt i en kraftanstrengelse der man trenger å være forbannet, skikkelig forbannet og sta, for å stå gjennom. Jeg vet ikke hvordan Beth var i studioet da siste sang var festet til tape, men jeg gjetter man kunne tørke henne opp med en fille.

Bandet er tett som Titanic aldri var, og driver på med fet lyd som har nok av det bluesformede og hardtrockete 70-tallet til at Beth Hart kjenner det igjen fra ungdommen, den gang alle i nabolaget spilte «Black dog» så det ljomet veggimellom. Slik det også gjorde på bygda i Norge den gangen. Led Zeppelin ga oss et hakeslepp på de seks første albumene sine fra 1968 til 1975. Beth Hart og dette tributebandet, forsterket av et orkester som kicker inn her og der, minner oss om at de største rockebandene sannsynligvis ligger bak oss i tid. Og at øverst troner Led Zeppelin, som betyr noe helt annet enn et luftskip i dag.

Kun «Stairway to heaven», symptomatisk nok da det er en ballade, er en walk-over på dette albumet som ikke gir meg gåsehud. Alle de andre 10 sangene kicker så inn på følelsene i mellomgulvet. Kunne ikke vært en bedre måte å slippe hemningene helt løs på i 2022 enn dette. Bruk noen ekstra kilowatt med dyr strøm på å blaste dette albumet gjennom ryggmargen. Du, Led Zeppelin og Beth Hart har fortjent det!

Johnny Andreassen


TINSLEY ELLIS
Devil May Care Alligator Records

Det finnes mange fortellinger der ute om hvordan artister har tolka kovidpandemien. Tinsley Ellis sin er kanskje av de mer spesielle. Han installerte seg nemlig i sitt bosted i Atlanta og skrev låter. Ikke så uvanlig det, kanskje. Men Tinsley skrev mange låter. Ufattelige 200 låter som han slanket ned til ti, og som ble til albumet “Devil May Care”. Hans tyvende utgivelse, sies det, og hans tiende på Alligator Record. 64-åringens platedebut fant også sted på Chicagoselskapet tilbake i 1988, men han har siden vært litt ut og inn av dørene hos Bruce Iglauer, før han nå de siste årene ser ut til å ha funnet seg et “hjem” der. Personlig har jeg aldri vært den som sto først i køa for å få tak i et nytt Tinsley Ellis album. For meg var han for mye bluesrocker. Men på det nye albumet har han sluppet til mer av soulmannen i seg, og ikke minst lent seg mer mot sørstatsrocken. Det tiltaler meg.

De to første låtene på albumet er som en motorsykkeltur på en Harley sånn cirka 1970-modell. Langstrakte grønne åkre og frodige åser farer forbi på veien mellom Atlanta og Macon, Georgia. For byen som ligger en drøy times kjøring sørover er opplagt en viktig referanse på albumet fra mannen fra Atlanta. Macon er nemlig byen der Allman Brothers holdt til i sine glansdager, og der brødrene Allman ligger begravd. På åpningssporet “One More Reason” er det orgeldriv og twin-gitarer i beste Allman-stil. Selvfølgelig er ikke gitarsoloene helt i klassen til salige Duane Allman eller arvtakeren Derek Trucks, men du verden, det groover. Enda mer Allman-groove er det på “Right Down The Drain”, nå med en tøff slidegitar.

“Just Like Rain“ er en southern soul-perle som tatt ut av FAME-studioet i Muscle Shoals, krydra med B3 orgel og etter hvert blås. “Beat The Devil” er og en “blueeyed soul”, denne med mer dynamikk og punch. Mens på “Don’t Bury Our Love” tar Ellis det helt ned, en inderlig slowburner i et nakent arrangement.

Et par låter på midten er ikke like interessante i mine ører. Kanskje ble jeg litt matlei, men “One Last Ride” skjerper appetitten. En catchy gitar med et orgel som duver bak, før det bygger seg opp til en flott jam-band finale. Funky “28 Days” som ender opp i litt for frenetisk Jimi Hendrix-aktig gitarlir er ikke helt min kopp med te, men det vakre og såre avslutningssporet, “Slow Train To Hell”, redder skiva opp fra en firer til en femmer. Bevisst eller ubevisst har Tinsley her hentet inspirasjon fra ZZ Tops “Blue Jean Blues”.

Hvis du kan like din bluesrock ispedd gode doser sørstatsrock og et par toppede spiseskjeer soul, tror jeg dette er albumet for deg.

Frank Martinsen


ERIC GALES
Crown Provogue Records

Eric Gales er en av bluesens og gitarverdens mest beundrede gitarister. En gitaristenes gitarist, for å si det som det er. Etter to sterke og varierte blues- og bluesgitaralbum for Provogue, den dominerende labelen for musikk som dette i dag med Joe Bonamassa i spissen, er det i det minste noen som kjenner til Eric Gales i dag, men det er langt igjen målt mot det navnet han har blant musikere og gitarister.

Eric Gales har headlinet rock og blues-festivalen i Drøbak og spilte sammen med Supersonic Blues Machine på Notodden Blues Festival da det var normaltilstander her til lands, i 2019. Her kommer han med sine «sinnsyke» licks på sitt nye album for Provogue. Hør bare en låt som «Survivor»! For et gitarspill!

Og en ekstra grunn til å fokusere på dette albumet er at Eric Gales har fått selveste Joe Bonamassa til å produsere det. Det er en garanti for at dette albumet overgår de to foregående «The Bookends» og «Middle Of The Road» som begge var sterke, men ikke så gjennomgående sterkt som dette synes å være. Kort kan du si at gitaristen Eric Gales er mer finslipt og dyttet frem på dette albumet, og det tror jeg Joe Bonamassa har noe av æren for. Det er utrolig mange heftige og fantastiske gitarpartier på dette albumet!

Han lar kona LaDonna Giles slippe til på vokal på «Take me just as I am» der det åpner seg Shemekia Copeland-vibber i retning soul/gospel i vokalen. Meget overbevisende. Han hyller henne uforbeholdent i avslutningslåta «I found her», som nesten med noe som ligner en latinsk/spansk ettermiddags-patio senker skuldrene på hvilken som helst spent kropp i dette landet. Skal du gi dama/mannen din en låt en kveld så er det kanskje denne du trenger!


img
Eric Gales (Foto: Katrena Wize)

«Survivor» er en tungt rockende Jimi Hendrix-eggende blues. En herlig låt om å klare seg gjennom stormen og livet, og peke ut retningen videre for oss alle. Og for et gitarspill! Ut av kroppen briljante gitardetaljer å nyte av her. Det er det også på låter som «You don’t know the blues» og den uimotståelige blues-soul floden av en låt i «The storm».

Albumet har flere spesielle øyeblikk og ingen downers som begge forgjengerne hadde et par av. Dette er et råsterkt album og åpner med «Death of me». Akkurat så overlegen som en legende som Eric Gales kan tillate seg å være der han mikser sammen elementer av Metallica (ja, du leste riktig), Jimi Hendrix, Prince og Joe Bonamassa. En spennende tekst der man ser livet sitt utenfra.

Joe Bonamassa er selv med på låta «I want my crown» som er albumets tittelspor, og som med herlig funky James Brown-arroganse etterlyser «hvor er kronen min». Akkurat så cocky at det blir morsomt.

«Too close to the fire» bør også trekkes frem helt til slutt på et jevnt og råsterkt bluesalbum fra gitarlegenden Eric Gales. En lang og følelsesladet blues/rock-låt som jeg tør påstå at Pink Floyd fansen vil elske. Den har akkurat den gode og eggende følelsen av et deilig riff som bare går og går i over sju minutter, som noe av det beste Pink Floyd har gjort. Så sett tenna i denne, Floyd-fans, om du kjenner på å utvide horisonten forbi David Gilmour. Gitaristen Eric Gales er litt av et sted å starte. Hans beste album i karrieren dette, og det anbefales sterkt!

Johnny Andreassen


MARINO VALLE BAND
Dragon Of Love Straight Shooter

Marino Valle er sikkert lut lei av å høre det, men det som først og fremst slår meg når jeg hører debutalbumet til Valle og bandet hans, er de mange opplagte referansene til Sven Zetterberg. Først og fremst er det de vokale fraseringene. Særlig når Valle beveger seg inn på Southern Soul minner han meg om skandinavias største soul/blues-sanger. Nå kan en jo si at Zetterberg ikke oppfant denne måten å synge på, men at de begge nok har felles inspirasjonskilder som salige James Carr og Spencer Wiggins. Vekslingen mellom Southern Soul, R&B og reinspikka blues er og noe begge nevnte svenske artister har til felles. Kanskje favner Marino enda breiere enn Svenne. Sjangermessig blander han inn karibiske rytmer, Bo Diddley-groove, nesten croonervokal og tilslutt en liten dash New Orleans. Men dette kommer jeg tilbake til.

Første gang jeg hørte om Marino Valle Band var da de representerte Sverige i European Blues Challenge på Azorene i 2019. Siden har de sluppet en EP, og nå i november er de altså ute med sitt debut album, “Dragon Of Love”.

Med seg i bandet har Valle folk som har spilt med både nevnte Sven Zetterberg og en annen svensk avdød storhet, Peps Persson.

Og for et album det har blitt! Fra det åpner med den slentrende tittellåten til det avslutter med groove a la Frankie Fords “Sea Cruise”, tar Valle og bandet sjanger etter sjanger på kornet, uten at det virker sprikende.

Marino Valle har skrevet seks låter selv. De resterende fem er coverlåter, heldigvis låter der det er gravd dypt i vinylbunken. Magis Sams “Give Me Time” er såvidt meg bekjent bare utgitt i en akustisk “hjemme i stua”-innspilling med opphavsmannen. Her får den full bandbehandling. Her finnes og en låt med Bobby Powell, en R&B/soul-artist en skal være litt nerd for å ha hørt om. Bluesens første munnspillstjerne, Sonny Boy Willianson I, døde så tidlig (1948) at han ikke fikk være med på den elektriske Chicagoblues-boomen. Men her tar Valle med seg Sonny Boy den første til det gyldne femtitallet. For vår nye svenske favoritt er i tillegg til å være en fantastisk sanger, en mer enn habil munnspiller.

Fine versjoner av låter fra soulblues-artisten Little Milton, skjønnsangeren Little Willie John og Chicago slidegitarist J.B.Hutto, faller også greit inn i miksen.


img
Marino Valle på European Blues Challenge 2019. (Foto: Frank Nielsen).

De fire første låtene er innenfor den sjangeren vi kaller Southern Soul, sekstitalls soul fra USAs sørstater. På nevnte “Give MeTime” og “Packed Up And Took My Mind” (Little Milton) hører jeg fraseringer som nærmer seg de til selveste Bobby “Blue” Bland, og på selvskrevne “Hold On” får jeg assosiasjoner til Solomon Burke på hans senere utgivelser. Alle disse fire låtene er “høydare”, som våre venner i øst pleier å si. “Underneath The Apple Tree” får fram dansefoten med sitt Bo Diddley-groove, mens på Sonny Boys “Love Me Baby” tar Valle fram munnspillet i en reinspikka blues. Mississippiharpa er også med på “Driftin”, selv om dette nærmer seg popsoul. En nydelig låt som gir meg assosiasjoner mot “Midnight Train To Georgia”. Huttos “Please Help” får rufsete bekledning med en trommis som dundrer i vei så slidegitarist og resten av bandet må stå på for å holde følge. Men vi beveger oss behendig fra en røykfylt Chicagoklubb til solfylte karibien. Reggae-groove og til og med calypso-tromming krydrer “Brokenhearted”. For ikke å gjøre lista for lang hopper vi fram til de to siste sporene. Her er vi mer i mer i New Orleans-groove. Dette er to av tre låter som har blåsere.

Særlig avslutningssporet “I Wanna Dance With You” er heidundrende med second line-tromming og alt som skal til.

Denne skiva nådde meg ikke før vi hadde forlatt 2021. Synd for Valle og gutta, for denne hadde opplagt vært på lista mi over årets album her i Bluesnews. Kanskje helt på toppen.

Frank Martinsen


CHRIS BARLOW
A Different Light Blue Patron Records

Chris Barlow ringer ingen bjeller, bortsett fra at jeg skjønner at han har engelsk bakgrunn. Han er født i Birmingham og har reist med gitaren i et langt liv rundt i England, Frankrike og Norge, før han av en eller annen grunn i 1987 slo seg ned på Sortland i Vesterålen lengst nord i Nordland fylke.

Hans første singel som «nordmann» ga han ut i 1994, og det kom et album i 2012 før denne utgivelsen har vært i produksjon gjennom låtskriving mer eller mindre i ti år. Noen lettvint plate er dette ikke, men en reise i Chris Barlows liv. Kanskje derfor jeg føler så for at dette MÅ være det klareste valget å ha på lange bilturer i vinter. Herlig musikk å ha på reise, herlig bilmusikk i et country-relatert singer/songwriter og americana-format som er enkelt og uimotståelig. Svært iørefallende låter, en stødig og god vokal som man tror på umiddelbart, og et vell av gitarspill. Særlig på akustiske gitarer er det mye her som er herlig levende og virtuost fremført.

Visstnok er dette første utgivelse på det nystartede plateselskapet Blue Patron, startet av Trond Hansen som noen kjenner fra bandet til Marith Endresen (Norges svar på Hanne Boel, fra Myre i Vesterålen og bandet January som nok huskes av mange fra 80-tallet). Han er også også bassist i The Blues Express som mange kjenner fra bluesklubbene i Norge. Marith Endresen er også med og synger backingvokal på albumet.

Albumet åpner med klassisk J.J. Cale countryblues- følelse i tittelsporet «Different light». Godfot- følelsen sitter umiddelbart og under reisen på albumet blendes man tidvis av nydelige detaljer på akustisk gitar og låter som minner om de mer dempede låtene til Warren Zevon. Vi får mer J.J. Cale-fot, Springsteen i americana-land sammen med Elliott Murphy, lettere innslag av Dylan, og helt til slutt en blå, nedpå og akustisk countrylåt som kan minne oss om Townes Van Zandt fra hans turnéer her i Europa. Det er virkelig mange gode låter her. «Hold on (Don’t let it fall)», «Right time wrong place” og ikke for å glemme “Wide awake” som gitt de rette omstendighetene, som å bli covret av Ed Sheeran som jeg tror ville likt denne låta, kunne blitt en mye større hit enn mange kunne forestille seg.

Et fornøyelig americana og singer/songwriter-album, perfekt å ha som følgesvenn på lange bilturer, og der country og blues-elementene holdes i et lett tilgjengelig format som jeg er bråsikker på at mange av våre lesere vil like. En singer/songwriter favoritt fra Sortland, som så langt er mer kjent for rockeren Sivert Høyem.

Denne så jeg ikke komme, men du verden så hyggelig bekjentskap!

Johnny Andreassen


HANS THEESSINK & BIG DADDY WILSON
Pay Day Blue Groove

I 2008 slo Hans Theessink seg sammen med soulblues- artisten Terry Evans og ga ut albumet “Visions” og noen år seinere det enda flottere “Delta Time”. Med seg på gitar hadde de selveste Ry Cooder, noe som nok skyldes at Evans i en årrekke var en av “korgutta” til Cooder. Theessink og Evans turnerte flittig og mange her i landet fikk musikalske møter med duoen.

Men i 2018 var det slutt. Da døde Evans, 80 år gammel. Men nå, i disse dager, dukker Theessink opp sammen med en ny kompanjong som har mange likhetstrekk med nevnte Evans. En sørstats afroamerikaner med både soul, gospel og countryblues i stemmebåndene. Big Daddy Wilson er født og oppvokst i North Carolina, men havnet som ung mann i militærtjeneste i Tyskland, fant kjærligheten og ble værende i Forbundsrepublikken. I dag er 60-åringen en godt etablert artist på den europeiske konsert- og festivalarenaen, samtidig som han har utgitt en god håndfull album på Ruf og DixieFrog Records.

Theessink har på sin side, siden platedebuten i 1976, etablert seg som en av Europas ledende bluesartister ofte i et akustisk eller semi-akustisk landskap. Den snart 74-årige nederlandske artisten har bodd i Østerrike de siste tretti årene, og det er her i landlige Styria at de to herremenn fant vakre og rolige omgivelser for å gjøre albumet “Pay Day” sammen. Theessink hadde med seg et lite lass med strengeinstrumenter, gitarer, mandoliner og banjoer, Wilson en bass ukulele og perkusjonsinstrumenter. Med seg i håndbagasjen hadde hver av dem og et knippe egenskrevne låter. Disse ble toppa med fire velvalgte coverlåter. To av dem vil være kjent for dem som har et forhold til Ry Cooder og begge låtene er hentet fra originalartister som hadde blues som uttrykksform og gospel som tekstmessig innhold. På Blind Willie Johnson’s “Everybody Ought To Treat A Stranger Right”, glir de to barytonstemmene inn og ut i hverandre som om de to hadde sunget sammen i årevis. Låta om nestekjærlighet er vel like aktuell i dagens verden, som den var da Johnson spilte den inn i 1930.

På originalen til “Denomination Blues” akkompagnerer Washington Phillips seg selv på en slags autoharpe (eksperter diskuterer om hvilken type). Her har Theessink tatt fram banjoen, og det funker, det og. Mississippi John Hurt’s “Pay Day” er en uptempo sak med “sing along” refreng, mens Skip James’ “Hard Time Killing Floor” er helt nedpå, med en forsiktig slidegitar. Dessverre funker ikke alle de egenskrevne låtene like bra. Det gjelder særlig de Big Daddy Wilson har skrevet.


Dessuten har Wilson en utrolig dyp, varm barytonstemme, men det blir liksom for snilt. For glatt. Mangler litt blues attitude. Best kommer han ut av det på gospelprega “Who’s Dat Knocking”.

Theessink sine låter har mer blues i seg, og det at disse oftere har slidegitar drar låtene mer i blå retning. Dessuten har Hans mer “levd liv” i stemmen sin. Hør på “Vintage Red Wine” og ikke minst dagsaktuelle “ Virus Blues”. Og de to låtene som runder av albumet: “Train” og “Roll with the Punches”, er snadder.

Så, innvendinger til tross, dette er et album å sette på en sein kveld, legge hodet tilbake i go’stolen, og nyte.

Frank Martinsen


LOWELL FULSON
Lowell Fulson Live! With Jeff Dale & Blue Wave Band Pro Sho Bidness

Lowell Fulson ville fylt 100 år nå i mars om han hadde levd. Men hans tilmålte tid ble 77 år. Over 50 av de årene brukte han til å skape musikkhistorie, etter at han som guttunge rømte fra et Choctaw reservat i Oklahoma. Allerede i 1948 fikk han en liten hit med “3 O’Clock Blues”, som noen år senere skulle bli BB Kings første nummer én hit. “Everyday I Have The Blues”, som han kom på listene med i 1950, ble også en av Kings mest kjente låter. Mest kjent er han likevel for “Reconsider Baby”, som han ga ut på Chess i 1955, og som er en av bluesens mest “covra” låter. Til og med Elvis Presley gjorde en fin tolkning av denne. Listeplasseringene hans tørka litt ut etter dette, men midt på sekstitallet hadde han slått seg på soulbølga og fikk hit med “Black Night” og ikke minst “Tramp”, en låt som ble en enda større hit med Otis Redding og Carla Thomas.

På 70-tallet vendte Fulson tilbake til bluesen, ga ut flere fine fine album og turnerte flittig inntil helsa skrantet midt på nittitallet. Han turnerte også i Norge med Good Time Charlie som backingband.

i 1983 opptrådte han på Club 88 i Los Angeles med Chicagoartisen Jeff Dale og bandet hans, The Blue Wave Band. I fjor under korona nedstengingen fant Dale ut at han skulle rydde litt i kjelleren sin og kom over et opptak han hadde glemt: Innspillingen fra Club 88-konserten. Etter å ha hørt gjennom den 38 år gamle tapen kom Dale fram til at dette var noe han måtte dele med resten av blues verdenen.

Så er da spørsmålet; er dette en nødvendig utgivelse? Det kan godt hende dette groovet live i 1983, men lyden på opptaket er grumste. Det er vel ikke verre enn at en kan høre at bandet er rimelig tight og at Lowell selv er i fin form. Men likevel. Det finnes mer enn nok album med Lowell Fulson, også fra denne perioden. Til og med liveopptak. Låtvalget er standard konsertrepertoar for ham på denne tida, inkludert “Reconsider Baby”.

Så hvis du ikke har et helt spesielt forhold til den gamle hedersmann, stå over denne. La meg heller anbefale noen nødvendige Lowell Fulson-album. Det finnes flere samlinger som tar for seg hans helt første ting og det han gjorde på Chess på femtitallet. “The Complete Chess Masters” er lett tilgjengelig og anbefales. Fra sekstitallet finnes en CD med både “Tramp” og “Soul”. Mellom 1975 og 1995 ga han hyppig ut album på diverse selskap. Ikke alt dette like tilgjengelig i dag, men både albumene på Rounder, Bullseye Blues og Stone Plain skal være mulig å oppdrive. Det samme gjelder for for et annet livealbum fra 1983 med Billy Vera og bandet hans. Låtvalget er mye det samme som på liven fra Club 88, men lyden er her, om ikke perfekt, flere hakk bedre.

Sorry Jeff Dale, men dette lyder som et middels dårlig bootleg-album. Stå over!

Frank Martinsen


OLE ASK
P.O. Box Songs With A Diffeent Atmosphere Roller Records

Singer/songwriter Ole Ask er bosatt i Vikersund utenfor Drammen, men har hatt adresse USA under mye av sin karriere fra midten av 90-tallet og ut på 2000-tallet. Derfra ga han ga ut syv album som alle var fascinerende for en som liker americana og amerikansk heartland- rock, der navn som Bruce Springsteen, Neil Young, Dylan og Tom Petty er de som betyr mest for folk flest.

Det har aldri vært lett å komme fra en bygd i Norge uten noe markedsføringsapparat, men Ole Ask har aldri gitt seg. Selv om han har holdt en lavere profil både med konserter, og særlig med plateutgivelser de siste årene, har han holdt liv i flammene og bålet. Det skal musikkelskere være glade for, for både som musiker, arrangør, låtskriver, bandleder og sanger er Ole Ask en unik personlighet.

Vi kan begynne med stemmen. Jeg garanterer at jeg ville kjent igjen stemmen hans etter 10 sekunder på radioen, så karakteristisk og sterk er hans vokale apparat som er helt oppe i klasse med en Joe Cocker, Bruce Springsteen, eller Roger Chapman for min del. Det er unikt å ha en så sterk vokal som gjenkjennes så raskt. Det har også gjort at han i sine år i USA kom i kontakt med mange musikere som jobbet for store navn. De lot seg fengsle av denne lille mannen fra Norge med den store stemmen. Musikere som hadde jobbet med Tom Petty, Rolling Stones, Stevie Nicks, Heart, Jonny Lang, Dylan, Prince og Rod Stewart, for å nevne noen som var inne på Ole Ask sine album-utgivelser og trodde på det han gjorde.

Hjemme i Norge har interessen vært lunken, og nær sagt ingen trodde på det han gjorde, kunne det virke som. Det vi omtaler som den særnorske janteloven har slått mot Ole Ask flere ganger. Radiopersonligheter har sagt ting som ikke tåler å bringes på trykk, og det har vært en kamp for ham å få spillejobber, en kamp jeg tror mange ville gitt opp. Derfor er det imponerende at Ole Ask har reist seg opp av asken, bokstavelig talt, og på kort tid i korona-året har han sluppet to album nesten samtidig. Et album som ironisk nok heter «It’s Been A While», der Warren Zevons gamle gitarhelt Waddy Wachtel deltar på to av låtene, og dette lune og varme peisbålet av et album her.

Dette albumet går helt ned på grunnfjellet av singer/songwriter- profesjonen med et nokså akustisk og meget personlig uttrykk av følelser som kretser rundt temaer som utilpasshet, overlevelse, livets blues og ikke minst kjærlighet. Det er stemmen, ofte nært uprodusert og som lar den vibrerende og røffe Janis Joplin-kraften sprekke opp innimellom med en imponerende kontroll, som bærer hele albumet og uttrykket. Jeg får noe av den samme «her og nå»-følelsen som jeg fikk av Bruce Springsteen da han gjorde sin eneste solokonsert i Oslo Spektrum på 90-tallet. Det er hans liv og hans historie der tekstene er varme, ekte, amerikansk pompøse innimellom, ja, men som oser av levd liv og levd historie.

Og alt akkompagneres i hovedsak av hans akustiske gitar, med tilslag av glidende elektriske akkompagnement på gitar, noe slide-magi og Midnight Choir-stemt piano, og noen lette strykere. Han tar deg med gjennom hyllester til kjærligheten og den man elsker, livets små berøringer og desperate følelser gjennom krig og ensomhet. Det er bare å høre på den skjelvende og vibrerende stemmeutfoldelsen i en låt som «Let the sun and rain come». Eller Lou Reed-følelsen i «I can’t let go», som begynner med indiansk chanting.

En svært uprodusert, peisbålvarmende, følelsesladet, strippet og for det meste akustisk americana og singer/ songwriter-opplevelse av en plate som ikke vil vinne noen Spellemannspris eller Grammy, men som lar lytteren en sen kveld skli inn i en atmosfære av ekte musikalsk personlighet, og tør vi si amerikansk berøring av høy klasse. Følelsen av at noen står deg så nært at du føler at de puster deg i nakken. En helt avkledd og vakkert fremført plate.

Johnny Andreassen


OLE ASK
It’s Been A While Roller Records

Et sterkt comeback av Ole Ask, en av våre fremste artister innen americana, roots-rock og amerikansk storbyrock i singer/songwriter-formatet som har vært borte fra scenen i nær 10 år da dette albumet kom i 2021.

Dette er et album i fullbandformatet i motsetning til det mye mer strippede og personlige «P.O. Box Songs With a Different Atmosphere». Et album som åpner med masse gospelgroove med låta «Would you help me to be strong Lord» der Kim Fairchild fra Bergen er med og løfter gospelkraften i låta. Med sin amerikanske bakgrunn har hun blitt kjent som soul/jazz/ rock-sangerinnen i Norge som har blitt sammenlignet med Aretha Franklin og Tina Turner. Det høres.

På neste låt «All that matters » smyger følelsen av elegante Chris Isaak seg inn av en eller annen grunn, og det varierer i gutsy uttrykk der du føler band som Slobberbone og en tøff Neil Young på låter som «Felt like a world of love» og «If I could have a little». Han henter frem Rolling Stonesgrooven i gitarbruken på låter som «Every time I hear that song» og «It’s been a while», og på andre låter føler du mer av americana og storby-romantikken fra artister som Bruce Springsteen og Elliott Murphy.

Dette er en gjennomarbeidet og fin plate som vokser innpå deg. Jeg synes umiddelbart den var anonym i forhold til «P.O. Box Songs With a Different Atmosphere», men det var bare inntil jeg hadde latt albumet komme inn i hodet i runde to og tre. Det er en stor tabbe å høre dette albumet på Spotify en gang og dømme det etter det, da misser alle som liker americana-inspirert rock med stor sannsynlighet et meget bra album. Sett låter som «If I could have a little» og «It’s been a while» på repeat noen ganger ,så kjenner du som meg at Ole Ask har kommet tilbake på banen med et smell av et comeback.

Bare så det er nevnt: Selveste Waddy Wachtel, Warren Zevons faste gitarist gjennom et langt liv og en av de mest hyrede gitarister på den amerikanske rockescenen gjennom generasjoner, er med på to av låtene på dette albumet. Både «Felt like a world of love» og «It’s been a while» har fått en legendes guitar-swag over hele seg. Nok en fjær i hatten til en Ole Ask som fortjener å bli hørt med dette albumet.

Johnny Andreassen


BERDON KIRKSAETHER & COMPANEROS
They Came On The Western Wind Roller Records

Du har forhåpentligvis latt deg friste til å dykke ned i dette bluesbaserte rockeprosjektet til gitaristen Berdon Kirksaether og hans Twangy Bar Kings tidligere? På 2014-albumet «Latenighters under a full moon» med Bigbangs trommeslager Olaf Olsen og den gamle CIA-kompisen Stein Tumert på bass lagde de et instrumentalt og elektrisk bluesgitaralbum som tok oss til steder der ingen nordmann har vært siden Terje Rypdal. Det var imponerende sjelfullt og ulikt noe annet album man hørte det året. Oppfølgeren «The Voodoo Sessions» fra 2016 var som tittelen sier mye hardere og dyrisk, mer New Orleansk voodoo-kraft som om Dr John møtte en vital Jimi Hendrix. Og de beholdt den ukommersielle tilnærmingen av hvordan de lagde og pakket inn sin bluesbaserte musikk. Det fortsetter de med også nå flere år senere med det nyeste albumet «They Came On The Western Wind» som er en samling av en singel og et par EP-utgivelser sluppet gjennom 2020.

Det går en rød tråd til Terje Rypdal nå som tidligere, en bluesinspirert Terje Rypdal, når albumet åpner med en lang og stemningsfull gitarintro. Forsiktig trer rytmeseksjonen med bass og trommer inn før et trompetspill utvider landskapet med følelser nært det fremstående norske jazzutøvere som Mathias Eick står for. Flere av de innledende låtene på dette albumet preges av det prosaiske instrumentale rockesoundet blandet med uttrykk av jazzmusikk gjennom blåsere. Det går helt mot det indisk-inspirerte i en miks av jazz og improvisatoriske rocke-instrumentaler på låta (4) på en måte som nylig avdøde Chick Corea trolig ville likt.

Men som alltid ligger Berdon Kirksaethers og hans kompanis røtter i americana, rocken og bluesen, og noe ut på albumet veksler tempoet og uttrykket over mot et slags americana-uttrykk a la Drive-By Truckers med låta (5) der bare klarinett- arrangementet bryter med deres amerikanske kolleger og gjør uttrykket uvant og spennende. De leker videre, for dette er et album for lek med elementer av en jazz, folk og blues-instrumental i (6), en låt som går som en runddans av svært unorsk karakter. Før de igjen går innom singer/songwriter- og americana-kvaliteter selv Ryan Adams kunne stoppet opp ved i den blå (7).

Hvor mange veier kan du gå? Hvor lite sammenhengende kan du sette sammen et album? Hvor mye kan du leke og være inspirert som en gruppe musikere i et studio der du har ubegrenset ned ressurser og tid? Det er litt der dette konseptet til Berdon Kirksaether & Companeros beveger seg i på dette nye albumet. Det mangler kanskje noe av det konsise i mesterverket «Latenighters under a full moon» for 7-8 år siden, men bevares så levende og spennende det er å manøvrere seg gjennom disse låtene som stadig overrasker med nye elementer og stiler. For det meste instrumentalt.

For hva med å legge turen innom sahara-blues i en singer/songwriter-stil som både Van Morrison eller John Martyn kunne gjort med (8). En låt med en eksotisk stemning som kanskje selv Robert Plant kunne presentert i sitt samarbeid med Alison Krauss, om han fikk bestemme alt selv. Eller å endelig sette ned de tunge rockete dinosaurbena til Neil Young med majestetiske (9) og dundre på med et blått rockebrygg der bare innslaget av blåsere igjen gjør dette veldig ulikt Young? Det er deilig å være i en slik leken atmosfære, å tenke så lite på å lage noe som skal følge en oppskrift og slå til på radio. For denne musikken her finner du bare omtalt i tidsskrifter som vårt. Et rock- og bluesbasert blått brygg der elektriske gitarer, blåsere og en tett rytmeseksjon snur på hodet alle oppfatninger av hva et album skal være. Instrumental kraft du kanskje trenger for å finne tilbake til leken i ditt musikalske univers!

Johnny Andreassen

Norsk Americana Forum
Norsk Americana Forum og
Norsk Bluesunion i nært samarbeide.
Styret i Norsk Americana Forum består av (fra venstre): Bjørn Kulseth, Bill Booth, Vibeke Sjøvold,
Tore Blestrud, Jeff Wasserman, Bjørn Nilsen, Claudia Scott, Tom Skjeklesæther og Kari Meyer (leder).


AMERICANA + BLUES = FAMILIE


A mericana og Blues. To musikksjangere som har mange likheter, både når det gjelder opphav og historie og ikke minst samler et musikkelskende folk som verdsetter det ekte, ærlige og historiefortellende i musikken.

Bluesen har sitt opphav fra afroamerikanske miljøer i det sydlige USA med utgangspunkt i spirituals, arbeidersanger, field hollers, afroamerikansk folkemusikk og fortellende ballader med engelsk og skotsk-irsk opphav – ikke så ulikt Americanasjangeren som også er en god blanding av amerikansk musikk, spesielt fra det sørlige USA, som omfatter folk, gospel, blues, country, jazz, rhythm and blues, rock and roll og bluegrass blant flere.

Da Norsk Americana Forum og Norsk Bluesunion inngikk et samarbeide i januar 2022 var det med erkjennelsen om at vi har mange like interesser og ønsker for musikken vår. Samarbeidet gis oss begge en tettere dialog, nettverksbygging og gode muligheter for å utveksle erfaringer.

For Norsk Americana Forums medlemmer betyr samarbeidet i første omgang at alle får det flotte medlemsbladet Bluesnews (med mye Americana-relatert stoff) fem ganger i året, inkludert i medlemskapet.


Norsk Americana Forum sitt formål er å fremme, utvikle og ivareta musikksjangeren «Americana» og beslektede musikkformers vilkår i Norge. NAM skal være et seriøst forum og kompetansesenter for Americana-musikken ved å spre kunnskap om, øke forståelsen for og interessen for Americana og beslektede musikkformer, gjennom følgende aktiviteter:


  • Spre informasjon om sjangeren og medlemmene gjennom egen webside, sosiale medier og utsendelse av nyhetsbrev
  • Arrangere konserter, organisere arrangementer, avholde kurs og seminarer og yte generell rådgivning til medlemmene
  • Overvåke og delta i det politiske landskapet
  • Søke samarbeide med andre foreninger og bransjerelaterte aktører





I de siste årene har den norske americana-musikken hatt en oppsiktsvekkende utvikling. Stadig nye generasjoner med talentfulle artister og musikere oppdager at musikken som befinner seg innenfor americana-feltet er av stor interesse både for musikalsk nyskaping og for en historisk forståelse av musikkuttrykk som overlegent kombinerer høy kvalitet og folkelig appell.

Norsk Americana Forum er en interesseorganisasjon som samler musikere/artister, bransjefolk og journalister som har en spesiell kjærlighet til musikken som for nesten hundre år siden ble startet av Jimmie Rodgers og The Carter Family og som fortsetter å glede og inspirere.

Americana-musikken har som kjerne countrymusikk, folkog roots-rock, men har samtidig utviklet seg til å omfavne et vesentlig bredere spekter av musikk. I dag kan eksperimentvillige musikere ta seg store friheter med utrykk og presentasjon, men det er likevel enighet om at den gode låten er avgjørende.

For femti år siden begynte de første norske countryalbumene å dukke opp. Ut over syttitallet påvirket musikken til The Band, The Byrds og Eagles norsk rock.

På 1980-tallet var det et lite, men svært oppegående miljø som kretset rundt honky-tonken Gamla i Oslo, der man kunne høre gjestende amerikanske band som Rodney C. Riley Band og Tom Russell Band hver kveld.

På 1990-tallet inntraff det som fikk betegnelsen Den norske rootsbølga, med en rekke artister som fikk store salgsfremganger.

I dag kommer det ut flere nye norske americana-album hver eneste måned året rundt.

Norsk Americana Forum ønsket i 2020 å tydeliggjøre og ære pionerene for den norske americana musikken og gjennomførte derfor, helt på tampen av året, en åpen avstemning med mål om å velge ut en historisk norsk Americana-kanon, bestående av femten album fra femten artister.


img
PÅ RADIO OG OG PODCAST
I samarbeid med Ordentlig Radio samarbeider vi om 15 radioprogrammer som presenterer albumene med intervjuer med artistene og avspillinger fra albumene. Kommer i løpet av 2022.

Stephen Ackles - One for the Moon
(Mercury Records 1995)
Hellbillies - Pela Stein
(Spinner Records 1993)
Gary Holton & Casino Steel
(Polydor Records 1981)
Midnight Choir - Olsen’s lot
(S2 Records 1996)
Claudia/Big Hand/Casino - Will the Circle be unbroken
(Big Hand Records 1983)
Somebody’s Darling - Somebody’s Darling
(Sonet Records 1993)
Henning Kvitnes Little Eden - Back to Little Eden
(Mega Records 1987)
Elvis Tributter
(Stephen Ackles, Steinar Albrigtsen, Tore Andersen, Paal Flaata, Trond Granlund, Jørn Hoel, Prepple Houmb, Michael Krohn, Henning Kvitnes, Motorpsykkel) (EMI Records 1995)
Øystein Sunde - Det året det var så bratt
(CBS Records 1971)
G. Thomas - Jesus in a Leather Jacket
(Talent Records 1996)
Steinar Albrigtsen - Alone too long
(Norsk Plateproduksjon 1990)
Danko/Fjeld/Andersen
(Rykodisc Records 1991)
Jonas Fjeld Band - Neck’n’neck
(EMI Records 1984)
Motorpsycho & Friends - The Tussler
(Original motion Picture Soundtrack)
(Stickman Records 1994)
Flying Norwegians - Wounded Bird
(Sonet Records 1976)
ET ÅR I KORONAENS TID - IGJEN.
img
Bobfest 80, Konserthuset, Oslo 24 mai, 2021.
Programmet ligger i NRK TV-player.

ET ÅR I KORONAENS TID - IGJEN.

Selv om det har vært et utfordrende år også i 2021, har det også vært lysglimt. Norsk Americana Forum har gjennomført et par flotte tribute-konserter på Herr Nilsen, en stor Outlawkonsert på Røverstaden med et tyvetalls musikere og artister på scenen, markeringen av Bob Dylans 80-års dag i samarbeid med Oslo Konserthus (riktignok uten publikum, men det ble et fint program likevel), låtskriver workshop med Michael Weston King og flere medlemskonserter på Smelteverket. Til tross for nedstengning, åpning, nedstenging igjen, nye regler og smittverntiltak jobber styret i NAM iherdig med mange planer for 2022. Foruten konserter i ulike formater og flere workshops, planlegger vi en årlig prisutdeling og det jobbes med radioprogrammer med intervjuer og musikk fra den historiske, norske Americana-kanonen. Vi håper (og tror) at det blir et driftig år for våre medlemmer!




Låtskriver-workshop med
Michael Weston King

Over fra venstre: Erik Nielsen, Michael Weston King, Olav Tofte, Anne Campbell Weimoth og Hilde Merete Øverby Under: Anne Campbell Weimoth og Olav Tofte.


Outlaw Country & Rock

Røverstaden 1. oktober 2021 (fra toppen mot venstre): Casino Steel og Bjørn Nilsen, Linda Kvam. Tore Blestrud og Johan Berggren, Claudia Scott.




BLI MEDLEM:
Med ditt medlemskap i NAM støtter du en organisasjon som gir en stemme til artister som ellers ikke så lett blir hørt. I tillegg til å støtte oss i arbeidet med å fremme og ivareta Americana musikk og øke publikums og medias bevissthet om denne sjangeren, får du som medlem i NAM en rekke fordeler:

  • Bilde med link i karusellen på NAM sin forside
  • Mulighet til å få spille på konserter og festivaler arrangert av NAM
  • Rabatt på de fleste konserter i NAM regi
  • Fortrinnsrett til sterkt rabatterte workshops, masterclasses, skrivekurs etc. i regi av NAM
  • Mulighet til å bli presentert som ”Månedens Artist” på hjemmesiden, i sosiale medier og i nyhetsbrev som sendes til over 1 000 kontakter (også radio, TV, musikkjournalister, musikkbloggere, konsertsteder, festivaler etc.)
  • Månedlig Nyhetsbrev med informasjon om nyutgivelser, anmeldelser og aktuelle konserter i Americana-miljøet
  • CD produksjon = 25% rabatt / Vinyl = 10% rabatt hos Dicentia
  • Rabatt på mastering -20% hos Lunds Lyd
  • Rimelig konsertopptak/
    videoproduksjon ved forespørsel
Finn ut mer: www.americanaforum.no Følg oss på Facebook
Norsk Bluesunions

Norsk Bluesunions klubber 2022
Riktig godt nytt år til dere alle

Jeg håper dere har fått nytt noen gode dager i jul og nyttår med nærmeste familie, og fått ladet batteriene.

Vi nærmer oss to år med et virus som har vist seg vanskeligere å bekjempe enn noen av oss trodde. Allikevel er det igjen et lys i enden av tunnelen, og vi er mange som håper at det nå er pandemiens siste krampetrekningene og at vi snart kan legge dette bak oss og se fremover.

Landsmøte

NBU er i full gang med planleggingen av landsmøtet som finner sted 2.-3. april. Vertskap er Jæren Bluesklubb og det betyr altså at vi skal reise til Bryne, hele gjengen. Invitasjonen med påmeldingslenke er sendt ut til alle, og det har begynt å komme påmeldinger. Vi har laget en back-up-plan med digitalt landsmøte dersom det viser seg at det ikke er mulig å gjennomføre fysisk, men i skrivende stund ser det ut til at vi kan møtes på Bryne.
Som vanlig arbeider vi med å sette sammen et program som skal gi dere gode verktøy videre i oppgaven å drifte en bluesklubb. Program vil bli sendt ut sammen med sakspapirene innen fristen. Vi håper å se så mange som mulig av dere der; særlig nå når det er så lenge siden sist vi møttes!

Klubbkurs

Vi kom godt i gang med kurs hos flere av dere før samfunnet stengte ned igjen i desember og vi har fått mange gode tilbakemeldinger på disse. Vi vil fortsette å holde disse kursene så snart det er mulig å gjennomføre. Vår ambisjon er at de fleste skal få kurs, men vi har selvsagt en begrensning i forhold til økonomien. Derfor bør det være mulig å samle 2-4 klubber for hvert kurs. Vi tar opp kurs-tråden igjen snart, men dersom dere er utålmodige er det bare å ta kontakt.


Momskompensasjon

Til tross for mindre aktivitet i 2020 ble det allikevel en pen sum med penger som ble utdelt til dere som var med i søknaden om momskompensasjon. Pengene ble utbetalt dere i desember. Fullstendig liste ligger på våre hjemmesider. Dersom dere ønsker å være med i søknaden om momskompensasjon for 2021, må dere sende oss resultatregnskapet for 2021 innen 1. juni i år. Husk også at det finnes penger å hente ved å søke. Lottstift forvalter søknader om kompensasjon og stimulering i forbindelse med pandemien. Selv om dere har penger på bok og ikke har hatt noen aktiviteter pga. pandemien, har dere likevel mulighet til å søke. Vi oppfordrer dere på det sterkeste til det. Dette er med på å synliggjøre tapet av kulturtilbud gjennom pandemien.

Det er også andre midler å søke på i en «normalsituasjon », f.eks arrangørstøtten fra Kulturrådet. Sjekk også ut om kommune/fylkeskommune har noen steder hvor det er mulig å søke midler. Så har vi jo Frifond Organisasjon der dere kan søke om prosjekter knyttet til barn og unge. Her søker dere direkte via oss, vi forvalter Frifondordningen for våre medlemmer. Det kan søkes om inntil kr. 35 000. Ta kontakt med oss hvis dere har noen spørsmål.

Selv om det har vært liten aktivitet i klubbene i en periode nå, håper jeg at medlemmer nå fornyer sine medlemskap og også er med og verver nye. Vi må slå ring om klubbene og bidra til at de kommer seg gjennom denne tiden.

Årsmøter

Det nærmer seg tid for å avholde årsmøter for klubbene. Husk at dere oppdaterer eventuelle endringer i styret på Styreweb og gir nye styremedlemmer tilgang. Veldig fint hvis dere tildeler noen av rollene; leder, kasserer og booking f.eks, så gjør det jobben enklere for oss når vi sender ut e-poster.

Vi har sendt ut faktura på både Tono for 2. halvår samt medlemskontingent for 2022. Det mangler fortsatt noen innbetalinger på begge, og vi oppfordrer til at disse betales så snart som mulig.

Tono-avtale

Det har vært litt usikkerhet om det skulle forhandles om en ny Tono-avtale videre fra 1.1.22. Bakgrunnen var både den usikre situasjonen knyttet til pandemien, men også det at det ble varslet at Tono ville bli momspliktig. Nå har det imidlertid vist seg at det må noen regelendringer til for at Tono skal kunne fakturere med moms, så den har blitt satt på vent i det minste det første halvåret. Og med den gradvise gjenåpningen vi nå ser er det besluttet å se på om forhandlingene skal tas opp igjen. Inntil en eventuell ny avtale er på plass må alle som arrangerer konserter nå i disse tider selv melde inn til Tono og betale vederlag direkte til dem. Dersom det blir landet en avtale, blir det som sist: Dere får tilbakebetalt pengene fra Tono og betaler så via NBU.

Soft City

Vi har kommet i gang med årets Union Bluesband, Soft City. De vil veldig gjerne komme til akkurat din klubb eller festival og spille for dere, så her er det bare å booke bandet. Vi oppdaterer turnélista på våre hjemmesider kontinuerlig. Bandet får så mange gode tilbakemeldinger at det er ingen grunn til å nøle med å booke dem.

Union Bluescup

Månedene flyr altfor raskt og vi har allerede begynt planleggingen av Union Bluescup som avholdes under festivalen på Notodden. Vi har ikke avgjort på nåværende tidspunkt om det blir regionale uttak, men satser på at det blir det så sant det ikke er noen restriksjoner. Uansett trenger vi hjelp av dere til å finne band. Kjenner du noen som kan tenke seg å delta, ta kontakt med oss.

25-årsjubileum

Og det skjer spennende saker i år: Norsk Bluesunion fyller 25 år, og dette må vi feire selvsagt. Vi har booket Røverstaden her i Oslo 5. november for en stor fest. Her blir det mingling og musikk, så sett av datoen og skaff dere hotellrom allerede nå. Feiringen vil foregå sammen med Bluesnews, som også feirer 25 år.

I tillegg er det 10 år siden vi ble en selvstendig organisasjon. Mange så nok på det som dramatisk at vi «skilte lag» med Norske Konsertarrangører, men dette var en vel gjennomtenkt avgjørelse som ble tatt da NKA ikke lenger jobbet med sjangere, men arrangører. Og for oss som skulle ivareta bluesen som sjanger, var det viktig å fortsette dette arbeidet. I dag lever vi godt side om side med NKA, på samme måte som vi lever side om side med andre musikkorganisasjoner, og vi har et godt og tett samarbeid i mange saker.

Bluesnews digitalt

Fra neste utgave av Bluesnews, aprilnummeret, vil det også være mulig å abonnere på bladet digitalt. Så nå tar vi virkelig et stort skritt videre. Det vil bli sendt ut informasjon til alle klubbene om dette, slik at alle får instruksjon om hvordan dette skal registreres korrekt i Styreweb.

European Blues Challenge

Pga pandemien har ikke EBC blitt avholdt på to år. I år skulle det opprinnelig avholdes i Malmø siste helgen i mars. Men denne ble utsatt og ny dato er nå endelig bestemt, 2.-4. juni. Jeg regner med at vi ser mange nordmenn der, som vanlig.

Hold dere friske, ta hensyn og støtt opp om din lokale klubb så sees vi om ikke altfor lenge. NBU er stort sett på plass på kontoret i Oslo, men kombinerer det med hjemmekontor.

Bitten Svendsen, daglig leder

Soft City Union Bluesband 2022

Soft City Union Bluesband 2022

Oslobandet Soft City er Unionsband 2022 og er allerede godt i gang med sin reise rundt i landet som Norsk Bluesunions turnéband. Det er fortsatt mange ledige datoer i turneplanen, så ta kontakt og book en dato nå!
Bandet får strålende tilbakemeldinger fra publikum alle steder de spiller, så denne gjengen må klubben din ha besøk av!

Kontakt bookingansvarlig Bitten Svendsen på tlf. 958 28 910 eller post@norskbluesunion.no

Turnéliste 2022
8. januar
Vinger B&RC, Vinger Pub Kongsvinger
15. januar
Hamar Bluesklubb, Gregers
22. januar
Oslo Bluesklubb, Youngs nede
5. mars
Vinger B&R Club, Kongsvinger
2. april
NBUs landsmøte, Bryne
23. april
Nidaros Blues, Trondheim
19.-22. mai
Bluesfest Eutin, Tyskland
11. juni
Laagendelta Bluesklubb, Lillehammer
30. juni
Skånevik Bluesfestival, Skånevik
1. juli
Trandal Blues, Trandal
4.-7- august
Notodden Blues Festival, Notodden
30. august
Stavanger Blues Club, Påfyll
31. august
Sandnes Bluesklubb, TBA

img
Soft City: Thea Sørli Paulsrud, vokal (25), Ask Vatn Strøm, gitar (28), Håvard Ersland, Hammondorgel (27), Kim Andre Tønnesen, bass (27) og Bård Berg, trommer (28). (Foto: Per Ole Hagen).

Har din klubb/festival jubileum?

Vi vil veldig gjerne få gjøre litt ære på klubber og festivaler som har jubileum. Til dét trenger vi litt hjelp fra dere om/når/hvor dere skal markere dette. Så sant det er mulig, vil vi gjerne delta i feiringen og overrekke dere en liten oppmerksomhet.


Medlemskontingent 2022

Har du husket å betale medlemskontingenten for 2022? Faktura er sendt alle NBUs medlemmer. Husk at dersom denne ikke blir betalt, stoppes også utsendelsen av Bluesnews til klubbens medlemmer. Har du ikke fått faktura? Ta kontakt med Bitten Svendsen på post@norskbluesunion.no


Kurs?

Vi startet opp med kurs i Styreweb på høsten i fjor. Pandemien satte en stopper for de siste kursene vi skulle hatt i desember, men vi er nå i full gang med å planlegge nye kurs utover i første halvdel av 2022. Dette vil også være en fin mulighet til å ta opp andre ting dere måtte lure på. Kursene vil foregå på en hverdag (helst) ettermiddag/kveld. Det beste er om vi kan samle 2-4 klubber som ligger i rimelig nærhet til hverandre, men vi forstår at det ikke alltid er mulig å få til. Hvis din klubb ønsker dette, ta kontakt med oss. Dette er en fin mulighet til å bli bedre kjent med dere og få et ansikt på dere, og motsatt. Kurset er gratis for dere og Norsk Bluesunion dekker alle nødvendige utgifter.


Manglende innbetalinger

Vi mangler fortsatt noen innbetalinger på utsendt faktura for Tono 2. halvår. Purringer er sendt ut og vi ber om at denne betales innen fristen. Vi mangler også noen innbetalinger på medlemskontingent for NBU for 2022. Her er det også sendt ut purringer. Husk at medlemskap i NBU er nødvendig for at klubben skal motta Bluesnews. Bladet stoppes før april-utgaven av bladet dersom medlemskapet ikke er betalt.


25-årsjubileum

5. november 2022 feirer Bluesnews og NBU at vi er 25 år. Festen skal holdes på Røverstaden i Oslo, så sett av datoen i kalenderen med én gang. Mere informasjon vil komme etter hvert.


Velkommen til NBUs landsmøte
Hotel Jæren, Bryne 1.-3. april 2022

Norsk Bluesunion inviterer alle bluesklubber og festivaler tilsluttet NBU til Landsmøte og samling på Bryne. Lokalt vertskap er Jæren Bluesklubb. Vi håper å samle så mange klubber som mulig.
Invitasjon og påmeldingslenke er sendt ut til alle. Sakspapirer blir sendt ut innen fristen.


SKAL DU FLYTTE? Husk adresseendring til klubben din!
Husk å sende flyttemelding både til Folkeregisteret og Posten hvis du flytter.
BLUESNEWS i digital utgave fra april
img

BLUESNEWS i digital utgave fra april

Fra aprilnummeret 2022 vil Bluesnews være tilgjengelig i digital versjon. Bluesnews har inngått avtale med firmaet Medievekst AS i Oslo som vil levere den digitale utgaven som altså vil kunne leses på PC, Mac, nettbrett og telefon.

Abonnenter som ønsker å lese Bluesnews på skjerm kan fra april bestille den digitale utgaven. Prisen vil være den samme som for papirutgaven. De som ønsker digitalt magasin må gi beskjed til klubben de er medlem i (IKKE til Bluesnews), så vil det bli registrert i Styreweb. Innlogging for abonnenter gjøres med epostadresse og personlig passord. Det er altså påkrevet å ha en epostadresse for å kunne lese bladet på skjerm.

Det digitale bladet vil være tilgjengelig i to formater. Det ene er beregnet for lesing på PC og Mac. Dette vises som dobbeltoppslag der man kan bla i magasinet slik man gjør i en papirutgave. Det andre formatet er laget for lesing på telefon og nettbrett og inneholder bedre funksjoner for bl.a. zooming av tekst, bilder og artikler, og det er også bedre søkemuligheter enn det er i den noe enklere PC/Mac-versjonen.

Digitale abonnenter vil ha tilgang til alle utgaver i året de betaler for, selv om de melder seg inn senere på året.

Bluesnews er gjennom 25 år godt etablert som et kvalitetsmagasin på papir. Bluesnews håper papiralderen vil vare en stund til, og håper de aller fleste fortsatt vil foretrekke papirmagasinet. For de som bor flere i samme husstand og mottar mer enn ett magasin er det digitale bladet et godt alternativ. Passer også fint for de som ikke ønsker å ha papir inn i huset av miljøhensym eller andre årsaker.

Medlemsbladet til NBU skal som kjent følge alle medlemskap. Nå kan altså medlemmene velge mellom tre alternativer: Fortsette med papirutgaven, bestille digitalt i tillegg til papirbladet, eller motta kun det digitale magasinet.




Hold av lørdag 19. mars til vårt 25-årsjubileum
Hei bluesvenner!

Asker Bluesklubb ble som alle andre igjen rammet av full nedstengning p.g.a. Covid. Det vil si vi dessverre måtte avlyse vår tradisjonelle Juleblues 26. desember og vårt 25-årsjubileum den 15. januar.

Videre program

Videre program Selv om vi fra 14. januar fikk en «åpning» for mindre arrangementer, vil et lovlig antall blueselskere inne på Baracoa gi underskudd for klubben. Så foreløpig er konserten 19. februar også avlyst.
Men vi er optimister, så hold av lørdag 19. mars til vårt 25-årsjubileum. Derfra håper vi alle vil få mulighet til å oppleve konsertopplevelser utover våren, sommeren og høsten.

Vi anbefaler alle blueselskere å holde seg orientert på vår Facebook- og vår hjemmeside. Her forsøker vi å være oppdatert på eventuelle avlysninger, konserttider og band utover våren 2022. Vi legger ut konsertdatoene så snart artistene er bekreftet.

Meld deg inn!

Du som ikke er medlem i klubben, meld deg inn og støtt opp om Asker Bluesklubb og konsertene på stamstedet vårt, Baracoa. Husk at ca. halvparten av medlemskontingenten din får du tilbake i form av Bluesnews i postkassen fem ganger i året. I denne «blekka» kan du holde deg orientert om nesten alt som skjer på konsertfronten i alle klubbene i Norge, og også litt fra våre naboland. I tillegg har du som medlem samme rabatterte billettpris i døra til alle klubbene som er tilsluttet Norsk Bluesunion.

Skal du på konsert på Baracoa har du nå mulighet til å kjøpe billetter på Hoopla billettsystem. Vi har nå forsøkt dette på flere konserter. Det er forøvrig det samme systemet som man kan kjøpe billetter til andre konserter på Baracoa. Du kan også kjøpe billett i døra med kontanter eller med Asker Bluesklubbs VIPPS-kode, 20556.

Blå hilsen Dag Thorkildsen


img
Stemning på Baracoa i 2013 med Trampled Under Foot. (Foto: Erik Habberstad).
Blueslaget Lokst Utøve og Fjæra Bluesklubb
Haustens store happening: Blueshelga Lokst Utøve 2022. Dette blir eit spesielt år, då festivalen vår fyller 25 år!
Ei helsing frå Odda!

Her kjem ei helsing frå oss innerst i Sørfjorden: Blueslaget Lokst Utøve!
Grunna korona har det vore stille på Iris Scene sidan sist. Heldigvis har samfunnet (i skrivende stund) opna litt meir opp, og vi er på veg ut av koronadvalen!

Vi har starta planlegginga for musikkåret 2022, og gler oss veldig til å kunne arrangere konsertar igjen.


img
19. februar får vi besøk av Adam Douglas.
Så kva skjer framover?

Aller første konsert i 2022 blir med Howlin' Jukes. Dette er nok eit av Noregs mest energiske band og eit fyrverkeri av eit bluesband! Denne kvelden blir det og medlemskveld for BLUs medlemmer.

19. februar får vi besøk av artist og Stjernekampvinner, Adam Douglas! 5. mars 2021 gav han ut sitt tredje album, ein midtlivsanalyse som har fått navnet «Better Angels». Og i den anledning er han ute på ein omfattende turne over to år. Konsertene som har blitt holdt til no i turneen får strålande tilbakemeldingar, og folk melder om mykje dansing og energisk stemning på påviste plasser. Dette gler vi oss til!

PopQuiz

Kvelden før Adam Douglas er planen at vi nok ein gong skal arrangere PopQuiz. Dette er eit populært arrangement, som pleier å bli fullbooka på berre nokre minutt, og dette blir faktisk PopQuiz nummer 18!

Claudia Scott og Torstein Flakne

Ein månad etter Adam Douglas har besøkt Iris Scene, får vi besøk av to av Noregs mest markante artistar: Claudia Scott og Torstein Flakne. Første gong Torstein Flakne og Claudia Scott stod på ein scene saman var under den norske finalen i Melodi Grand Prix i 1986, med låta ‘Rock’n’Roll Band’.
Desse to har no altså slått sine gitarar og stemmer saman igjen, og 19. mars kan du oppleve dei på Iris Scene, der dei framførar sine velkjente låtar, blanda med gode historier frå vegen.

Blueshelga 2022

Vi har og byrja å tenke på haustens store happening: Blueshelga Lokst Utøve 2022. Dette blir eit spesielt år, då festivalen vår fyller 25 år!
Vi har og planlagt konsertar med Supersofa, Shenanigans, Arve Haalands Cajun Gumbo og The Bills.

Følg oss på sosiale medier for oppdateringar. Until next time!
Renate, PR og info


img
Howlin' Jukes' Geir Mæhle.

Klubben runda 30 år i fjor og i år blir FjordBlues arrangert for 25. gong på like mange år.
Godt Nytt År - Med håp om eit år med meir aktivitet

I fjor på denne tida lurte vi på kor lenge det ville ta før vi igjen kunne oppleve fulle hus på konsertar og festivalar? Der vi kan nyte god livemusikk med ei øl i handa og det viktige sosiale samværet. Etter endå eit år og tre dosar med vaksinar heng det same spørsmålet i lufta.
Vi har vore heldige med at vi har FjordBlues på hausten i oktober og har fått arrangert festival begge dei to siste åra. Riktig nok nedskalert, og svært nedskalert i 2020.
Å endre på planar for både konsertar og festival har blitt ein vane. No sist har vi utsett ein konsert med Jesper Lindell frå mars til mai. Og vonar at både den og ein konsert med Cordovas i april lar seg gjennomføre.


img
American Aquarium har dei siste to åra måtte utsette sin opptreden på FjordBlues. No håpar vi at dette dyktige amerikanske bandet kjem på FjordBlues 2022.
FjordBlues 25 år og Fjæra Bluesklubb 30 år

Klubben runda 30 år i fjor og i år blir FjordBlues arrangert for 25. gong på like mange år.

Vi er i gong med planlegginga av jubileumsfestivalen FjordBlues 2022. Den vil gå av stabelen i tida 14. til 23. oktober med hovudprogram helga 20. til 23. oktober.
I tillegg vil vi markere begge jubilea ved å samle og formidle både Fjæra Bluesklubb og FjordBlues si historie. Vi har derfor oppfordra, og vil fortsatt oppfordre alle som har bilde, videoopptak, gjenstandar og gode eller viktige historier å bidra med om å ta kontakt med oss. Så håpar vi at smittesituasjonen snart betrar seg slik at både vi og alle andre klubbar og festivalar kan arrangere trygt og hensiktsmessig på tilnærma normalt vis igjen. Og at vi kan sjå framover mot eit godt blues-år for alle. Med venleg helsing Hans Andenæs Leiar Fjæra Bluesklubb

Christianssand Blues & Rock Club og Bodo Blues Klubb
Vi har avholdt flere medlemskvelder i våre øvingslokaler med stor suksess.
Hei igjen!

Vi her sønnafor vil ønske alle velkommen til et nytt og forhåpentlig bedre konsert-år.
Klubben har ligget i vinterhiet en stund nå og Corona-19 har jo forlenget den ekstra. Vi er alle så forbanna lei av restriksjoner og skremselsoverskrifter fra myndighetene i media.


img
Tor Einar Jacobsen mottok kommunens kulturpris. (Foto: Kjell Mersland).
Nytt konsertsted

Vårprogrammet er fylt opp med flotte og varierte artister nå, lokale og utenbys. Vi er jo spent på hvordan mottakelsen blir fra publikum med vår nye konsertarena Teateret her i byen. Det het tidligere Kristiansand Teater, ligger i Kongens gate 2 og er det gamle bygget til Agder Teater (nå Kilden Teater). Det ble gjenåpnet som et kulturhus i september 2018. Dagens bygning er den tredje på denne tomten. Vi er i skrivende stund utrolig spent på vår første konsert her, lørdag 29. januar da et av byens flotte rockeband, Mellowmars, entrer scenen vår. Lyd og lysanlegget her er i toppklasse. Vi hever oss mange hakk fra vår tidligere arena, Håndverkeren.

Medlemskvelder

Vi har avholdt flere medlemskvelder i våre øvingslokaler med stor suksess. Cirka en gang pr måned har vi en slik tilstelning, der vi spanderer pizza fra Pizza&Show og mineralvann på våre medlemmer. Vi kjører såkalt åpen scene også. Da vi ikke har bevilgning kan folk ta med seg medbrakt drikke. Våre styremøter blir og gjennomført her.

Vi har også vedtatt å videreføre medlemskontingenten på 250 kr ut 2022. Det blir nok en økning f.o .m. 2023.

Kulturpris til Tor Einar

Vår alles kjære venn Tor Einar «Daumann» Jacobsen fikk tildelt Kristiansand Kulturpris for 2021. Overrekkelsen foregikk i vårt lokale med presse, kulturkomiteen samt klubbledelsen og familie til stede. Prisen var på hele 50.000 kroner, samt stor fin keramisk vase av en kjent kunstner her fra byen.

Vi står foran et spennende årsmøte nå i februar. Tre styremedlemmer tar dessverre ikke gjenvalg. Flere dyktige personer med bl.a. erfaring fra organisasjonsarbeid ønsker å tre inn i styret. Godt at noen ser potensialet i vår klubb.

Ellers gleder vi oss til Landsmøtet 2022 i Norsk Bluesunion 2.–3. april på Bryne. Vel, det var det vi hadde for denne gang fra oss i Kristiansand.


img
Beggars Blue kommer 26. februar.
Program våren 2022
Onsdag 16.02. Årsmøte
Lørdag 26.02. Beggars Blue (DK)
Lørdag 11.03. 112 år i musikkens tjeneste. Vi hyller Tor Einar og Jan Erik
Fredag 25.03. SubTrees
Lørdag 30.04. Otto & the Family
Lørdag 28.05. GB Blues Machine
Lørdag 25.06. Vetrhus Bluesband

Besøk oss på https://cbrc.no/


Hilsen Kjell Mersland
Leder Christianssand Blues & Rock Club


Årets første konsert på Sinus scene vil bli Vidar Busk and His True Believers 19. februar.

Etter to år med Covid og restriksjoner puster Bodø Bluesklubb med magen og satser på at publikum er tilbake i 2022.

19. februar: Vidar Busk

Årets første konsert på Sinus scene vil bli Vidar Busk and His True Believers 19. februar. I år er det 25 år siden Vidar Busk tok Blues-Norge med storm med debutalbumet Stompin’ Our Feet With Joy. I september 2021 kom endelig et comeback på plate i form av The Civilized Life. Besetningen i dag er i tillegg til Busk Alexander Pettersen (tr), Arne Rasmussen (munnspill), Rune Endal (bass) og Johnny Augland, (piano/ B3 orgel/gitar).

26. mars: Daniel Eriksen og Stig Sjøstrøm

I mars får vi besøk av Daniel Eriksen og Stig Sjøstrøm. Slidegitarist Eriksen og perkusjonist Sjøstrøm har gjennom mange års samarbeid utviklet et tett samspill. Ved kreativ bruk av instrumentenes register og roller skapes et sound som har forbløffet mange. Mississippis deltablues, blandet med New Orleans dampende second line-rytmer legger grunnlaget der musikerne virkelig får brukt sine virtuose ferdigheter.


img
Eriksen og Sjøstrøm kommer 26. mars.
29. april: Knut Nordhagen & Zoot Ramblers

Vårprogrammet avsluttes 29. april med Knut Nordhagen & Zoot Ramblers. Bandet består av Knut Nordhagen på sang og gitar, Hans Pedersen på orgel og piano, Tor Arne Hansen på bassgitar og Per Eriksen på trommer og perkusjon. I en omtale av bandet, fra en konsert hos Hamar Bluesklubb sommeren 2021 het det: - Strålende bluesmusikk av rutinerte Knut Nordhagen & Zoot Ramblers. Vi fikk høre en ypperlig kvartett, med praktfull spilleforståelse. Vi i bluesklubben har hatt noen kjempegode band tidligere i år, men Knut Nordhagen & Zoot Ramblers tok kaka! Viste oss hvordan blå musikk virkelig skal låte. Folket var i ekstase under alle sporene med klappsalver på solopartiene. Knut Nordhagen og Hans Pedersen klemte til med nydelig tonevalg på gitar, orgel og piano. Rytmeseksjonen med tromme-esset Per Eriksen og Tor Arne Hansen på bass var en fryd for ørene våre. Sjelden eller aldri hørt en sånn spilleforståelse.


Hilsen fra Steinar
Christianssand Blues & Rock Club og Bodo Blues Klubb
En veldig hyggelig hendelse er at vi har blitt innvilget kr. 125.000 for å kjøpe inn vårt eget PA-anlegg...

Kjære bluesvenner

Da er vi for full fart inn i det nye året med nye konserter og festivaler. Dessverre så har vi vært gjennom ny nedstenging med begrensinger som medførte at vår Bluesmaraton ikke kunne gjennomføres som planlagt, og vår konsert 4. februar med Mike Zito ble utsatt. Når du sitter med dette bladet i hånda får vi bare håpe at konserten med Vidar Busk & His True Belivers i samarbeid med Union Scene gikk som planlagt på tross av tregt billettsalg til å begynne med.


img
Svenske T-Bear & The Dukes kommer til Drammen 26. februar.
T-Bear & The Dukes

På programmet foreløpig har vi en konsert den 26. februar med T-Bear & The Dukes (SE). Vi vil booke flere konserter utover våren, så følg med på vår Facebookside der vi legger ut informasjon fortløpende. Våre faste konserter siste lørdagen i måneden finner sted på Håndverkeren Selskapslokale, Nedre Storgt. 13.

God nyhet!

En veldig hyggelig hendelse er at vi har blitt innvilget kr. 125.000 for å kjøpe inn vårt eget PA-anlegg for bruk i våre lokaler, så alt er ikke bare preget av tristhet over pandemien. En riktig god bluesvinterhilsen fra oss i Elvebyen Bluesklubb!


Frank, leder EBK


Ungdommen på Møllekjelleren på Bryne fikk en gratiskonsert de nok seint vil glemme...
Hei

Nå gleder vi oss til en vår med angstfrie og kanskje munnbindfrie konserter! Helgen 1.-3. april skal selveste Landsmøtet til Norsk Bluesunion være hos oss på Hotel Jæren, og det er mulig for ALLE som vil å kjøpe billett til konsertene: arena360.no Det er tredje gangen vi forsøker ha landsmøtet på Jæren, og nå ser det jammen ut som vi skal klare å få det til!


img
Amund Maarud på Mellombels. (Foto: Ole C. W. Haavik).
Amund Maarud

17. november i fjor fikk ungdommen på Møllekjelleren på Bryne en gratiskonsert de nok seint vil glemme, og dagen etterpå fyrte Amund Maarud igjen opp gittar’n på baren Mellombels. Vi noterte oss da at dedikasjon, sinne, kjærlighet, åpenhet, musikalitet, talent, sjelfullhet og blues flammet ut av Amund på scenen. Vi satt alle fjetra og berørte helt inn i sjelen. Mister Maarud imponerte igjen med sine nydelige og unike toner kombinert med avslappa snakking mellom låtene. Meget avbalansert konsert som også drar oss med inn i villskapen hans, inn i den Kambodsjanske jungelen eller rett og slett inn i en norsk garasje. Terningkast 6! les mer om Amund på www.amundmaarud.com/

Toini & The Tomcats

Dette bandet kjente vi ikke så godt til fra før, men FOR en dame, FOR en stemme og sååå grisegodt band vi fikk denne desember-torsdagen! Toini har sjarm, glimt i øyet som kan starte brann på en våt eng på Jæren, og hun ynger både vakkert og kraftfullt! Repertoaret var mesterlig variert innen rock, rockabilly og blues og gikk rett hjem hos de drøyt 90 fremmøtte. Bassisten Arne Ertnæs hadde til vår glede med seg en svær kontrabass som fylte mellomgulvet med de deiligste 50-talls trykkbølger. Den kjente gitaristen Terje Kinn glimret med gitarspill, energiske positurer og også humor som løftet kvelden for oss alle. Totningen Sveinung Lilleheier lagde nok kveldens søteste countrylyder med sin vakre pedalsteelgitar og arendalitten Bjørn Haglunds stabile trommer bandt alt sammen helt perfekt. Artig med sologitar/pedalsteelgitar- konkurransen de la opp til og, foruten mange og gode soloer underveis, også på bass.
Toinis omtalte sjarme, glimrende samspill og varme speilte seg over til i musikerne på scenen og var til å ta og føle på under hele konserten. Herlig når musikere spiller nydelig og samtidig smiler og trives sammen på scenen. Dette var en verdig avslutning på bluesklubbåret 2021. TAKK!

Vi håper alle klubber har holdt seg flytende under koronaen, og at medlemmene strømmer til så vi kan få smurt oss godt inn med deilig blues i øregangene og langt inn i sjelen denne våren!


Hilsen Ole Christian Wold Haavik

img
Toini & The Tomcats' rock, rockabilly og blues gikk rett hjem hos publikum. (Foto: Ole Christian Wold Haavik).
Hunndalen Bluesklubb og Grenland Blues & Rock Klubb
Det siste året har klubben doblet medlemstallet opp til 81 medlemmer, noe som kanskje er Norgesrekord prosentvis?
Klubben girer opp i 2022

Hunndalen Bluesklubb holdt aktiviteten bra oppe i fjor høst, til tross for tiltagende utfordring med smitte i landet, og vi lar ikke det legge noen demper på planene for 2022 heller. Styret har satt seg fore å jobbe offensivt med medlemsverving og å nå bedre ut med hva klubbens aktiviteter er. Det siste året har klubben doblet medlemstallet opp til 81 medlemmer, noe som kanskje er Norgesrekord prosentvis? Mye av det takker vi vår karismatiske leder Vigdis Hammerseng for, hun har mye energi og erfaring med seg fra idretten gjennom mange år, og det er energi som trengs i en lokal bluesklubb!


img
J. T. Lauritsen fikk gullplate for å ha "spellt åt øss" på Friscena i Gjøvik kulturhus.
Buckshot Hunters

I høst hadde vi beøsk av Jan Tore Lauritsen og hans Buckshot Hunters, et av landets fremste bluesnavn. De holdt en meget vellykket konsert på friscena i Gjøvik kulturhus fredag 29. oktober. Lauritsen ble også overrasket med klubbens gullplate og uttrykte begeistring for den.

Mississippi Bound

Fredag 26. november fikk bluespublikummet i Gjøvik stifte bekjentskap med en duo som aldri har spilt i distriktet tidligere. Mississippi Bound, som består av Kasper Trolle Pedersen og Petter Nataas, bragte med seg både Deltablues og boogie-rock til Kaffka denne kvelden. Publikum ble både overrasket og svært så begeistret over det duoen presenterte. De fikk så klart også klubbens gullplate og kvitterte humoristisk med at dette var deres første og sannsynligvis siste gullplate.


img
Trioen Riot Blues går tilbake til bluesens tidlige historie på konserten på Kaffka 18. mars.
Workshop

Lørdag 6. november inviterte Hunndalen Bluesklubb til gratis workshop i Musikklinja sine lokaler på Gjøvik Videregående skole. Det er første gang klubben gjør noe slikt, og en fin gruppe elever fra skolen deltok på den 6 timer lange work-shopen som ble holdt av Kent Erik Thorvaldsen og Thomas Grim Thorvaldsen fra bandet The Jelly Roll Men. Arrangementet frister til gjentagelse, og neste gang ønsker klubben å jobbe med å nå bedre ut til enda flere miljøer.

Julebord

Lørdag 11. desember holdt klubben julebord for medlemmer for første gang. Selv om det ble noen koronarelaterte kanseleringer, ble det allikevel en ganske stor gjeng som var med på det som nok blir en fast, meget hyggelig tradisjon fremover.

Ved inngangen til et nytt år blir årets unionsband, Soft City, klubbens første konsert 28. februar. Det videre programmet ser du under.

Riot Blues

Riot Blues vil bli en kraftfull og kanskje overraskende opplevelse for folk i Gjøvik-regionen. De springer ut fra den lokale trioen Riot Boots (bildet), med gitarist Espen Rogne, bassist Anders Halsan Engum og trommis Simen Strand, med hele blueshistorien spredt utover sitt repertoar. Den konserten kan du få med deg på Kaffka fredag 18. mars.

Klubben håper på å se mange medlemmer og også andre bluesinteresserte på konsert denne våren, for nå er det virkelig viktig og få i gang kulturlivet, klubbene og artistene igjen. 2022 må bli året der vi tar et krafttak for at musikere og bredden i kulturtilbudet skal forbli bra også i årene fremover!

Program vinteren/våren 2022
25.2. Soft City
6.3. Bluescafe
18.3. Riot Blues
3.4. Bluescafe
9.4. Big Creek Slim & Rodrigo Mantovani
8.5. Bluescafe
20.5. Kurt Slevigen Band
12.6. Bluescafe

Hallo alle bluesfolk i Grenland

Da det før jul kom varsel om nok et nedstegning av landets kultuscener var det mange band og klubber som plutselig måtte avlyse julekonsertene sine. Slik var det også her nede i Grenland. Vi valgte også å avlyse konserten i januar måned. Men nå som det har blitt godkjent å samle inntil 200 på en konsert ser det lyst ut for at vi fra februar kan komme i gang med programmet vårt igjen.


img
Alan Haynes. (Bilder: Terje Norli).

Dette er noe vårt publikum ser frem til, skal vi tolke tilbakemeldinger på sosiale medier. Før nedstegningen fikk vi gjennomført den tradisjonelle Monsterjammen, der vi innbyr de fleste av musikerne som har stått på scenen til Kafe K i løpet av året. Dette avsluttes med et julebord for alle musikerne.
På denne jammen blir også prisen som årets jamdeltaker delt ut, og ikke uventet var det, Morten Gustavsen som fikk årets pris. Prisen er et diplom og et gavekort på Kafe K. Morten er en multikunster og spiller på alt det som er, og stiller opp på alle jammer og deler sine musikkferdigheter med vårt publikum. På bildet ser vi ham (til v.) sammen med klubbens Thorfinn Jenssen.


Det måtte bli noen omrokeringer på programmet vårt utover vinteren/våren.
I mars, nærmere bestemt 25, får vi besøk fra USA og Texas når Norgesvennen Alan Haynes kommer. Han har stått på scenen med noen av verdens beste bluesartister, og vi kan love en kveld i Texasbluesens tegn denne kvelden.

Programmet for resten av vinteren/vår:
Lørdag 19. februar – Kalle Bratsberg`SMOG
Fredag 25. mars – Alan Haynes
Lørdag 23. april – Kurt Slevigen & Arne Fjeld Rasmussen Band


Hilsen fra styret, Terje Norli
Hamar blues Klunn, LaagenDelta Blues Klubb, Drobak Blues Club og Moss Blues Klubb
Dette var Ana Popovic sin eneste konsert i Norden. Derfor kom det folk fra flere bluesklubber rundt omkring i Norge.
Strålende Ana Popovic – plutselig trio

Det var ikke greit for Ana Popovic å vite hva slags repertoar de skulle spille denne turbulente lørdagskvelden (11.12.21) på Gregers Live. Da de fløy samlet fra Frankfurt tidlig på dagen var de fire. Koronabestemmelser og tester på Gardermoen gjorde at bare Ana og Michele Papadia (keyboards) kom gjennom i første omgang. De ble hentet av oss og kjørt til Hamar med utstyret. De andre to skulle komme etter med tog. På lydsjekken med Per Gaalaas Berg trodde vi at de kanskje måtte spille duo! Men etter bespisningen på Hotell Astoria Choice ble det klart at bassisten Buthel Burns hadde komme gjennom kontrollen/testen på Gardermoen og var på et tog til Hamar. Vi hentet ham på stasjonen kl. 20.50 – ti minutter før konserten begynte. Dermed var de trio. Trommeslageren Derico Watson, som hadde kommet direkte fra USA til Frankfurt, ble sendt rett på karantenehotell på Gardermoen i stedet for å kunne spille på Hamar!


img
Thea Paulsrud, Soft City (Foto: Hanne Fossum).

Det ble en konsert som de 126 i salen sent vil glemme. Vi fikk ypperlig samspill mellom de tre stjernene Michele Papadia på keyboards, Ana Popovic på gitar og sang og Buthel Burns på "slap" bassgitar. Ana måtte selvfølgelig forandre noe på låtvalget ettersom de plutselig var blitt trio, men vi fikk mye god blues denne vinterkvelden. Fire spor fra hennes siste plate, «Live for live», som er en live CD/ DVD. Vi fikk også flere låter fra trippel-CD’en «Trilogy». Ana Popovic var spesielt ivrig med å spille slidegitar denne kvelden. Minst halvparten av låtene denne kvelden inneholdt hennes gnistrende slideteknikk.

Den meget spesielle og glitrende konserten fra den nyetablerte trioen, varmet et sittende publikum fra hele landet. Dette var Ana Popovic sin eneste konsert i Norden. Derfor kom det folk fra flere bluesklubber rundt omkring i Norge. Blant annet bluesklubbene Oslo, Bjørgvin, Elvebyen, Laagendelta, Skedsmo, Østkanten og Nes. Ana Popovic avsluttet bluesfesten med åtti meter lang kø etter konserten for salg og signering av plater/CD’er og DVD’er. Undertegnede hadde en samtale med den afro-amerikanske slap-bassisten Buthel Burns etter konserten. Tidligere spilte han med den amerikanske bluesstjernen Zac Harmon. Buthel tok alle problemene med stoisk ro og syntes det bare var moro å ta musikken på sparket.

Soft City imponerte

Bandet som vant Unioncup på Notodden Blues Festival i 2021 kom til oss i Hamar Bluesklubb lørdag 15. januar. Det er lenge siden klubben har hatt besøk av en unionscupvinner. Soft City hører til i Oslo-området, men medlemmene kommer fra både Sør- og Østlandet. Tre av bandmedlemmene var i Covid-19 karantene (Håvard Ersland, Bård Berg og Ask Vatn Strøm). Som erstatning på Hamar hadde de fått inn to proffe folk på gitar og trommer; Øyvind Kløve Kjernlie på gitarer og kor og Henrik Håland på trommer. Orgel ble droppet med denne besetningen. Undertegnede, og trolig mange flere, fikk «ståpels» av ungdommene i Soft City. De hadde imponerende samspill fra første tone. Og du verden for en sanger Thea Paulsrud er, som en baryton. Og hun har laget flere av låtene sammen med Ask Vatn Strøm. Jeg blir ikke overrasket om barytonen fra Kongsvinger blir å finne i Operaen etter hvert. Skremmende god stemme! Helt perfekt for southern soul, funka soul og farget rhythm & rlues. Publikum var med helt fra starten med klappsalver. Vi fikk flotte originallåter som "Griff", "Stay high", "Such a nice guy?", "Settle for the moon". Thea sin stemme var også magisk i "Take me to the river", "Why won’t you come" og "Never trust a man". Dessuten fikk vi glimrende smakebiter av Øyvind Kløve sine gitarferdigheter. Hans slidespill på Telecasteren var «kongespill». Også bassist Kim André Tønnesens spill på Fenderbassen var av ypperste kvalitet. Andre settet startet med en ekstremt fantasifull trommesolo av Henrik Håland. Thea Paulsrud leverte en meget respektabel "I`d rather go blind" som ekstra nummer. En perfekt avslutning på en flott bluesopplevelse.


img
Ana Popovic (Foto: Hanne Fossum)
Konsertprogram

Kommende konserter på Gregers Live (E=ettermiddag, D=dag og K=kveld):

5. mars (E):
Norsk Utflukt med Lars Saabye Christensen og Kåre Virud
18. mars (K):
Steinar Raknes & Unni Wilhelmsen
20. mars (D):
Barneblues med Erik Harstad, Henrik Maarud og Håkon Høye
9. april (K):
Big Creek Slim (DK) og Rodrigo Mantovani (IT)


Blå hilsen Dag Kohmann

Det er faktisk ikke mulig å arrangere en blueskonsert på vår intime pub i skrivende stund...
Hallo Bluesfolk!

Da er vi der igjen. Mens andre folk reiser fra land til land, soler seg, bader og stuer seg sammen i titusener på overfylte idrettsstadioner, så må vi på Haakons Pub, i nordenden av Mjøsa, bli fulgt inn til bordet, sitte i ro med en meters avstand og bli servert vårt øl ved bordet. Skal vi på toalettet må vi ta på oss munnbind. Det er større smittespredning enn noen gang. Vi oppfordres til å ha færrest mulig nærkontakter. Det er faktisk ikke mulig å arrangere en blueskonsert på vår intime pub i skrivende stund. Jeg sliter virkelig med å forstå logikken i galskapen.


img
Vibro Kings spiller 19. mars.
Gjenåpning

Når det er sagt så fikk vi oppleve et snev av de gode tider under gjenåpninga i oktober og november. Som omtalt i forrige rapport hadde vi legendene Erik Harstad and The Buzz Brothers på besøk 30. oktober, og lørdag 27. november fikk vi oppleve en riktig trivelig æfta med Joe and The Regulators. Bandet består av fire dyktige østerdøler; Jo-Inge Åstrøm, vokal, Christian Kvam Skjefstad, gitar, Morten Røsten, bass og Magnus Solheim Henriksen, trommer. Et band vi trygt kan anbefale!

RomJulsBlues

Vi var faktisk så optimister at vi booka fire band og leide hele byens storstue; Kulturhuset Banken, til 2. dag jul. Nå skulle det endelig bli en god, gammaldags RomJulsBlues i regi av LaagenDelta BluesKlubb igjen. For å gjøre historien kort. Slik ble det ikke. Koronaspøkelset parkerte oss igjen og RomJulsBlues 2021 ble avlyst. Nå satser vi på å gjenta arrangementet med de samme artister, på samme sted, på samme dag, 2. dag jul i 2022. Sett av datoen og bli med oss på en god, gammaldags «Blues- Happening».

Vibro Kings

Går det etter planen utover i 2022 nå, så kan vi først presentere Jørn Kjoneruds Vibro Kings på lørdag den 19. mars.

Main Street Music Festival

Må også få lov å minne om at vi har venner som jobber med et meget spennende festivalopplegg på Lillehammer 16.-18. juni 2022, Main Street Music Festival. Sett av datoene i kalenderen. Detta kan bli en unik opplevelse!


For LaagenDelta BluesKlubb Svein Lystad

Hei

Drøbak Blues Club har ikke hatt noen konserter siden pandemien begynte. Vi merket også nedgang i besøkstall på konsertene før dette. Vi fikk stadig tilbakemeldinger fra folk at de ikke likte blues, så da gadd de ikke gå ut. Men sannheten er at de ikke vet hvor stort mangfoldet er, sånn er det med alle sjangere, det er ingen som liker alt. Men alle liker god LIVE musikk og flinke musikere.

Så det ble bestemt på årsmøte at vi skal bytte navn til Drøbak Live Music Club, for da kan vi fjerne alle barrierer. Da får vi fokus på god LIVE musikk, og så kan folk kalle det for det de vil. Vi booker jo de bandene vi vil ha uansett hva klubben heter. Vi gleder oss til pandemien er over.


img
Jarle Bernhoft kommer til festivalen.
En god nyhet!

Drøbak Havnefestival som ble startet av Drøbak Blues Club fikk støtte fra Sparbankstiftelsen til å kjøpe en mobil scene på 8 x 6 meter, så nå åpner muligheten seg for nye typer arrangementer og nye samarbeidspartnere.

Feelgoodfestival med gode rytmer ved fjorden

Forøvrig tar vi høyde for at festivalsommeren blir normal. Vi får besøk av Steinar Albrigtsen, Jarle Bernhoft, Chris Holsten, Dugg, Freddy Kalas, Hedda Mae, Loveshack og Dirty Deeds på årets festival som er 29.-30. juli.
Ha en fortsatt god vinter, vi gleder oss til vår og sommer.


Blå hilsen fra Terje Drøbak Live Music Club

Drøbak Blues Club fikk støtte fra Sparbankstiftelsen til å kjøpe en mobil scene på 8 x 6 meter, så nå åpner muligheten seg for nye typer arrangementer og nye samarbeidspartnere.

Viktig at dere møter opp på arrangementene våre, det er jo slik vi fortsatt kan holde klubben vår levende...
Hei

Det nye året startet dessverre ikke som vi hadde håpet, konserten med Vidar Busk & The True Believers ble dessverre avlyst. Bandet står høyt på vår prioriteringsliste og vi vil få dem tilbake så snart vi kan.
Ellers så ser det foreløpig ut til at resten av arrangementene kan gå som planlagt framover. Når dette leses så har vi da forhåpentligvis hatt besøk av Larsen & The Coloured Dreams og The Bills.

Resten av vårsesongen ser da slik ut:


Lørdag 26. febr Aunt Mary
Lørdag 12. mars Hem, Bøgeberg og Kinn
Lørdag 26. mars Remme Brothers
Lørdag 9. april Hilde Louise Orchestra
Lørdag 23. april The Blues Express
Lørdag 21. mai Bjørn Berge Electric Band

Arrangementet 7. mai med Bergen Blues Band er utsatt til en senere dato.


img
Bjørn Kristiansen og Aunt Mary kommer 26. februar.

img
The Blues Express kommer 23. april.

Når dette leses så har vi også hatt årsmøte og nytt styre er valgt. Følg med på vår Facebook side for flere opplysninger.

Eftablues holder fortsatt til på Verket Scene i tidsrommet kl. 14.30 – kl. 18.00. Konsertstart er alltid kl. 15.30.

I disse tider vil også kontingenten for 2022 sendes ut, og vi håper at dere vil være med og støtte oss videre og betale medlemsskapet. Viktig også at dere møter opp på arrangementene våre, det er jo slik vi fortsatt kan holde klubben vår levende.
Da ses vi snart!


Hilsen Moss Bluesklubb
Ann Elisabeth Strømnes
Nesodden Blues Klubb og Oslo Blues Klubb
Nesodden Bluesklubb er med- " arrangør for to cruise i april.

Bluesklubben har stått på hvil i hele høst etter åpningen, og vi har ikke fått satt konsertdatoer enda. Vi har planer om konsert 18. februar, men gig er ikke satt. Vi får faste datoer på Flasken fra mars og skal gå gjennom et titalls henvendelser fra band. Vi har håp om at det blir program utover våren. Klubben har også blitt oppfordret til å søke festivalmidler av Nesodden kommune, og skulle vi få noen ekstra midler blir da Roots on The Roof arrangert i regi av klubben i juni eller august.

Men vi har jo Rootscruise på gang 1.-2. april og 22.-23. april mellom Oslo og København. Nesodden Bluesklubb er medarrangør sammen med Rootscruise, ThrillOut og DFDS.


img
Magnus Berg og Mighty Marith & The Mean Men spiller på bluescruiset 1.-2. april.
Rootscruise blues

Programmet på Rootscruise blues 1.-2. april ser slik ut:
- Casino Steel m/Peter Wave Band (markering av at Casino er tatt opp i Rockheim)
- Erik Harstad & The Buzz Brothers
- Mighty Marith & The Mean Men
- Who Knows m/ Hans Cato Kristiansen
- Magnus Berg m/band
- Toini & Rio Bravo
- Toini & The Rock’n Roll Allstars
- Marius Lien med Band + Marius Lien solo

Konsert på MOJO

Båten ankommer København kl. 09:15. Det blir konsert på MOJO i København fra kl. 11:00-12:30 mens båten ligger i havn. Her vil vi få høre Magnus Berg og Marius Lien og kanskje flere av artistene og bandene fra båten.

Rootscruise Roots

Det andre cruiset, Rootscruise Roots, går 22.-23. april med dette progtrammet:
- Mighty Magnolias
- The Outlaw Country Experience (Harald Thune, Linda Kvam, Casino Steel m.fl.)
- Håkon Høye & The Honey Tones
- Johan Blohm m/ band, Sverige (Johan er pianist i Refreshments)
- In Dreams, tribute til Roy Orbinson, Jørund Vålandsmyr m/ band
- Country Heroes, Jørund Vålandsmyr
- The Swingville Bros med Dag Bøgeberg og Esben Johnsen
- Sophie O’Dell and The 3.2.1’s

Billetter

kan kjøpes på DFDS' websider. Se også annonse for cruisene fremme i bladet.

Hilsen fra Nesodden Bluesklubb
v/ Tor Egil




Vi gleder oss over at folk igjen finner veien til live blues hos oss, nå på Youngs Nede, Youngstorget

img
Arne Skage med band kommer til Oslo Bluesklubb 24. mars.
Hei

Vi gleder oss over at folk igjen finner veien til live blues hos oss, nå på Youngs Nede, Youngstorget 3. Inngang fra Pløens gate. Håper vi nå kan holde på uten korona-avbrudd av noe slag!

Medlemsgiro for 2022 er sendt ut på e-post, og mange av dere har betalt og funnet medlemskortet i Gnist-appen. Vi holder nå konserter på lørdager kl 16.00, med enkelte unntak. Følg med på hjemmesiden og ved billettkjøp på TicketCo.no. Har du ikke lastet ned TicketCo wallet på din telefon, er det lurt å gjøre det. Her kan du kjøpe billetter og enkelt finne QR-koden som inneholder alle dine billettkjøp. Fungerer enkelt og raskt ved inngang på konserter.

Her er noe av vårt program fremover:
Extra Løs Jakke skulle tradisjonen tro åpnet programmet 8. januar og etterfølges av Nidaros Blueskompani, men disse ble dessverre avlyst grunnet koronastenging. Vi startet med Soft City (vinnere av Union Bluescup 2021) 22. januar og 29. januar får vi Rita Engedalen med CD-slipp, Erik Harstad & The Buzz Brothers, Mike Zito Trio (flyttet til 12.2.), Stein Stokke, Erika Baier, Skage, Trond Olsen Band og Alan Haynes. Og mange flere kommer utover våren og sommeren.

Hilsen fra Oslo Bluesklubb Rolf, Leder


img
23. april kommer Southern Avenue tilbake til Oslo Bluesklubb.
Skedsmo Blues Klubb og Røyken Blues Klubb
Musikerne, klubbene og serveringsstedene trenger all mulig støtte i post-pandemitiden.
Kjære bluesvenner!

I Skedsmo Bluesklubb har vi to slagord: 1. Allid en tell og 2. Vi er klare, så når dere leser dette håper vi at alt er åpnet opp, metern er borte og at dere går på konserter. For er det noe som skal prioriteres nå er det akkurat det. Musikerne, klubbene og serveringsstedene trenger all mulig støtte i post-pandemitiden.
I skrivende stund har vi hatt en konsert i år og det var veldig kjærkomment for vårt publikum. Vi kjenner alle på den følelsen nå, bare å kunne gå ut å se folk og i tillegg få en god konsertopplevelse har vært savnet. Stemningen under konserten med Roosterhouse på lørdag var spesielt god. Bandet stilte opp på så kort varsel som myndighetene ga oss, til stor glede for de få vi kunne ønske velkommen. Det er i sånne stunder vi forstår hvor mye klubbene betyr for medlemmene. Det er en glede for oss i styret å arrangere konserter for et sånt publikum.


img
Roosterhouse Gumbo Band.
Kveldskonserter kl. 21:00

Nytt i 2022 er at våre konserter på kvelden starter kl. 21.00. Vi håper det gir flere muligheten til å komme, og også å komme seg hjem uten å måtte gå før konserten er ferdig.

Stor Blueshelg

Helgen 11. – 12. februar var det en stor blueshelg hos oss, til tross for begrenset publikumskapasitet. Vi er lei oss for at vi ikke kan skrive om denne superhelgen i dette innlegget, men tror vi trygt kan si….. FOR EN HELG! Vi startet med Mike Zito Trio på fredag, nesten rett av flyet og på scenen. På lørdag fortsatte vi med Reloaded Norway på Eftasbluesen og en etterlengtet og utsatt konsert med Eric "Slim" Zahl om kvelden. De er alle publikumsfavoritter og vi takker alle som holdt av denne helgen til blues, blues og mer blues. Dere som ikke kunne komme den helgen, kan lese mer om den i neste nummer av Bluesnews.

Erika Baier 26. februar

Vår neste kveldskonsert vil være med denne karismatiske kruttønna fra Stockholm. Hun har gledet seg lenge til å komme tilbake til Norge så her kan dere vente dere en super konsert. De har brukt nedstengingen til å lage nye låter. Sjekk det ut på hennes FB-side, YouTube eller andre musikksteder. Vi håper det innen da vil være større publikumskapasitet på Kulturpuben sånn at mange kan få med seg denne konserten.

Bluesmaraton

Skedsmo Bluesklubb ønsker også i år å avholde Bluesmaraton, som er vår konkurranse for unge og uetablerte band som spiller blues og bluesrelatert musikk. Mange unge musikere har tatt store steg fra denne konkurransen. Har du et band i din nærhet som kunne tenke seg å være med? De behøver ikke være fra «vårt» område. Ikke nøl med å ta kontakt med oss på post@skedsmobluesklubb. no. Vi kan love et godt arrangement, og vi premierer de tre beste med pengegave, og vinneren får i tillegg et opphold på Little Steven’s Blues School under årets bluesfestival på Notodden.

Eftasbluesprogram
19. febr Jan Arild Sørnes m/Palle Wagnberg
26. febr Sears Crossing
5. mars Pæddekommen Blues Band
12. mars Gráinne Duffy
19. mars Miss Blue
26. mars Rockabilly Rebels
Husk å sende oss adresseendring!

Giro for medlemskontingent 2022 er sendt på e-post til de vi har e-postadresse til og i posten til dere som ikke har oppgitt den, men vi får stadig Bluesnews, e-post og brev i retur på grunn av feil adresse. Har du ikke mottatt giro, kan du melde fra om dette til medlem@skedsmobluesklubb.no.
Vi i styret er altså klare og gleder oss til et supert bluesår med masse god musikk på programmet. Følg oss på FB-siden vår for mer informasjon.

Hilsen fra styret v/ Trine


img
Erika Baier m/ band kommer til Lillestrøm 26. februar.

img
Sears Crossing spiller på Eftasbluesen 26. februar.


Sekkefabrikken stenges for ombygging, men klubben har fått tilbud om annet konsertlokale som antagelig vil være klart i juni...

Godt Nyttår... ...med munnbindet på og meter'n til din neste...

14. januar kom myndighets-menneskene med nye råd og vink for utelivet, og det ble ikke forsvarlig hverken økonomisk eller smittevernansvarlig å gjennomføre planene våre. I likhet med de fleste konserter rundt omkring måtte vi henge opp "avlyst-skiltet" både for dobbeltkonserten 22. januar og barnebluesen den 23.1.
Det lysner vel i skogen en gang,så vi håper på juni og september for disse. Utover våren har vi noen planer litt spredt rundt, så følg med på hjemmesiden vår.

Sekkefabrikken skal som kjent være stengt en god stund framover pga. "nye Slemmestad". Vi har jo farta rundt på leting etter lokaler, og nå kan vi (RHA) meddele at vi og andre i kulturlivet i Røyken høyst sannsynlig kan ta i bruk nye lokaler i begynnelsen av juni.
De gamle lokalene til Mekonomen blir bygget om for å huse scene med alle fasiliteter, dette ser lovende ut. Her er det nok en gang gamle industrilokaler som vi kan bruke, det er faktisk dette veldig mange av oss liker. En gledelig nyhet før 4.vaksinedose...
Vi holder pusten så lenge og må ta en time om gangen, men vi skal få til noe..

Vinterblå hilsen fra Røyken Blues
Geir Håkon Høiby


Sande Luesklub og Stavanger Bluesvlub
Håper at mange vil finne veien til oss i det nye året, og blir med på å holde liv i klubben.
Hei, og godt nytt år!

Da er vi over i 2022, og selv om vi fortsatt har restriksjoner i form av antall/ meteren, har vi heldigvis kommet igang med onsdagskonsertene våre. Og det er vi glade for! Håper snart smittetrenden snur, og at det kan slippes enda mer opp så flere kan få komme på konsert.

Reloaded Norway

Den første konserten i det nye året - og Jam`en ble avlyst, så første band ut var Reloaded Norway19. januar. Mange var kommet for å høre Heidi og gutta som leverte en kjempebra konsert. Bandet er valgt ut til å representere Norge i European Blues Challenge, men også denne er dessverre utsatt på grunn av Covid. Det blir spennende å følge Reloaded videre!

Nytt lokale

Vi jobber fortsatt med å finne et nytt konsertlokale, men inntil videre vil våre konserter avholdes på Tribute. Håper at mange vil finne veien til oss i det nye året, og blir med på å holde liv i klubben! Mange spennende bookinger er på plass, og program blir lagt ut på Facebook og nett.

Kommende konserter
16. febr Krissy Matthews (UK)
23. febr Power Combo
2. mars Håkon Høye and
The Honey Tones
30. mars SKAGE (Arne Skage)

Ellers nærmer det seg årsmøte som skal avholdes 16. mars. Vi håper mange vil komme, det blir gratis inngang på konserten for alle som har deltatt på møtet. Kveldens konsert er det Rita Engedalen og hennes trio som står for. Vi gleder oss!

Billetter kan kjøpes på Goticket.no (best pris), eller i døra. Inviter gjerne med en venn, nabo, kollega - klubben ønsker flere medlemmer! Medlemsskap tegnes via Goticket.no, via bank (kontonr. 3260.21.59352) eller i døra på onsdagskonsertene. Velkommen gamle og nye medlemmer! Flere detaljer om klubben og konsert/band, finner dere på vår webside, https://sandnes-blues.org og Facebook.

Hilsen fra styret v/ Ingrid Lisa Haraldseid


img
Reloaded Norway på scena i Sandnes 19. januar. (Foto: Vegard Brox).
Sett av minst en tirsdag i måneden og ta turen til Musikkstuen Påfyll!
Tredje gang gjelder!

Så ble det en rolig desember igjen. Enda en gang måtte vi avlyse de tre siste konsertene for året på grunn av denne pandemien. Men nå skriver vi januar 2022 og vi er endelig i gang igjen. Oppstarten den 18. januar med Reloaded Norway ble en skikkelig drivende start på året. For tredje gang i klubbens historie er vi altså i gang igjen etter en nedstengning, og denne gangen gjelder det!

Vi satser på at dere vil sette av tirsdagskveldene framover, for nå trenger vi dere. Når det over så lang tid handler like mye om avlysning som det handler om å booke artister, så føles det nok litt som gå i motbakke.
Det som driver oss videre er dere, publikum!
Det er musikerne.
Det er spillegleden.
Det er stemningen.


img
Danske Big Creek Slim kommer til Stavanger 8. mars.

Så sett av minst en tirsdag i måneden og ta turen til Musikkstuen Påfyll.
Dette er noe av det vi kan friste med fram mot sommeren:

15. febr Krissy Mattews, UK
22. febr Power Combo, Stavanger
1. mars Håkon Høye & The Honey Tones, Oslo
8. mars Big Creek Slim, Danmark
15. mars Jamsession
22. mars Alan Haynes, USA
29. mars Hard Luck Bluesband, Rogaland
5. april Jensen Big Band Blue, Østlandet
12. april Marstokks Mafia, Mo i Rana / Stavanger
20. april Steel'n Pole, Jæren
26. april Tiny Thor, Stavanger
3. mai Det Elektriske Bandet, Finnmark
10. mai Little Mouse and the Hungry Cats, Frankrike
17. mai Dickensbandet, Stavanger
24. mai Eplekollektivet, Drammen
31. mai Texmanians

Her skal det virkelig være noe for enhver smak, så hjertelig velkommen til alle sammen.
Vi gleder oss til å se DEG på Påfyll.


img
Håkon Høye kommer 1. mars.
Trondheim Bluesklubb, Østkanten Bluesklubb og Vinger blues & Rock Club
Godt nytt år, godtfolk!

2021 var et humpete år med begrensninger, nedstengelser m.m., men vi fikk tross alt gjennomført 30 Ættermiddagsblues-konserter, noen få kveldskonserter og ikke minst 40-årsjubileumet (en hel helg i oktober). Takket være det gode samarbeidet med Krambua, klarte vi å gjennomføre så mange Ættermiddagsblues- konserter. Mye hodebry og arbeid har det vært, men vi har et styre og noen dyktige frivillige som står på og tar utfordringene på strak arm.

40-årsjubileum

Jubileumet i oktober skulle være vår store satsning, men det var jammen utfordrende å få det til. Men det gjorde vi! (Se omtale i Bluesnews' desemberutgave). Noen tilreisende var det, men ikke som tidligere. Tusen takk til dere som kom!
Band måtte byttes ut kort tid før jubileumet, men det gikk da greit det også. Fredagskvelden var det stormønstring blant byens musikere igjennom 40 år, og det ble en gedigen jam! Unge bluesmusikere sammen med «gæmlisan».
Det var fantastisk å samles igjen, mimre, nyte nytt og være i lag. Det var noen våte øyne den helga. Er ikke det blues, så vet ikke jeg.


Ættermiddagsbluesen

Nå har vi sparka i gang igjen Ættermiddagsbluesen på Krambua. Lørdag 22. januar starta vi med Comebacks fra Trondheim. Bandet bobla av spilleglede og skapte herlig stemning for et fullsatt lokale.
Vi er godt i gang med bookinga for våren 2022. Vi har vært nødt til å utsette noen konserter med tilreisende band, men er så heldige å ha mange dyktige lokale band å velge blant. Ættermiddagsblues på Krambua er en stor suksess og er stort sett utsolgt hver lørdag. Værre er det å få medlemmer og annet publikum til å kjøpe billetter til kveldskonsertene. Det er så uforutsigbart hvor mange billetter som blir solgt, at publikum venter til rett før konserten. Blir det nedstengning eller nye bestemmelser fra myndighetene? Det har værrt altfor risikabelt for klubbens økonomi og har ført til at vi dessverre har vært nødt til å utsette noen konserter. Vi håper på bedre tider.

Billy Bremners Rockfiles - a tribute to Rockpile

Fredag 4. mars arrangerer vi konsert på 3 B. Styret sjekker ut konsertlokaler i Trondheim hvor vi kan arrangere kveldskonserter tilpasset bandet. Derfor prøver vi 3 B denne gangen da vi tror det vil være perfekt for Billy Bremners Rockfiles. Billy Bremners Rockfiles spiller vesentlig låter som supergruppa Rockpile (Nick Lowe, Dave Edmunds, Terry Williams og Billy Bremner) spilte live på slutten av 70- og begynnelsen av 80-tallet. Turneen er en avskjedsturne for Billy Bremner som artist og gitarist. Billy Bremner startet sin lange karriere som gitarist i The Luvers, Lulu sitt backingband på 60-tallet. Billy Bremners avskjedsturné bringer bandet til USA, Japan, UK, Tyskland og Skandinavia i løpet av 2022.

Ættermiddagsblues hver lørdag 15 - 17.30
19.02 Wanja Løvø band
26.02 BIGSISTERlittlesister band
05.03 Nidaros Blueskompani
12.03 Bollandsås Bluesband

Velkommen til Trondheim Bluesklubb! Er du i Trondheim – stikk innom da vel!
H ilsen fra styret v/ Ellen


Støtt kulturlivet. Vi trenger dere!
Hei godtfolk!

Nå har vi snart hatt to år med pandemi og jeg som i likhet med dere er drittlei. Nå holder det! Samfunnet må åpnes helt snart. Korona eller ei. Vi vil tilbake til normalen med masse konserter, øl og vin!


img
Gráinne Duffy kommer.
Men det er det det er…

Vi starter uansett forsiktig opp igjen med konserter, og alt vi kan håpe på er at restriksjonene er såpass lettet på at det går an å gjennomføre disse konsertene med mer enn 35 publikummere! Det er ikke spesielt lønnsomt i lengden! Men jeg håper dere vil komme på disse konsertene uansett. Musikerne trenger dere, og det er helt trygt å dra ut.

Konsertprogram

Noen av konsertene vi håper å få gjennomført i vår er americana-bandet Mighty Magnolias fra Bergen, Levi Henriksen med Babylon Badlands og The Norwegian Soulband. I forbindelse med kvinnedagen er selvfølgelig Damer i Blues tilbake hos oss tradisjonens tro. I mars får vi også besøk av den irske sangeren og gitaristen Gráinne Duffy og soulblueserne i Vintage Radio. Blezt.no sa for øvrig om Vintage Radio, og jeg siterer "... En kvinnelig leadvokalist som er fullt på høyde med Beth Hart og lignende, og en gitarist som går Beck, Blackmore og Bonamassa i næringen, betyr at de har få konkurrenter på norske klubbscener pr. i dag..."
I april får vi besøk av Tiger City Jukes og Undertakers Circus, som ble flyttet fra i fjor.

Nå håper vi alle på en pandemi fri hverdag, så hold dere friske og kom dere ut på konsert! Støtt kulturlivet. Vi trenger dere!

På vegne av styret i Østkanten Bluesklubb
J.R. Anshus


img
Vintage Radio spiller for klubben i mars.

Hei og godt nyttår

Vinger Blues & Rock Club ønsker dere alle et godt nytt (corona-fritt) år. På grunn av coronarestriksjoner har vi ikke så mye på plakaten ennå, men mange tanker. Vi har booket Jan Sørnes & Det Elektriske Bandet 19. februar. Har også planer om St. Patricksday 19. mars.

Jubileum

I år fyller klubben 10 år, og skal ha en todagers fest i et telt på Rådhusplassen i Kongsvinger 6. og 7. mai. Fredag 6. er viet rocken med unge og gamle artister. De unge er "Smelta bly" fra Austvatn, Nord-Odal, der yngste mann er 14 år, og det andre bandet er "Bråhast" fra Kongsvinger. Senere på kvelden kommer Fat Fred og til slutt Backstreet Girls. Lørdagen begynner med Erik Harstad og blues for barna, hvor vi inviterer alle barneskoleelvene i kommunen til teltet. Senere får vi besøk av Marius Lien og det hele avsluttes ved Vidar Busk & His True Belivers.

Mvh. Vidar, Vinger Blues & Rock Club


Vinger Blues & Rock Club fyller 10 år og skal ha en todagers fest i telt på Rådhusplassen i Kongsvinger 6. og 7. mai.
img
Spiller på klubbens jubileum: Fat Fred & The Possumhunters og Vidar Busk & His True Believers.
NORSKE BLUESBAND

NORSKE BLUESBAND

Oppføring på bandsidene koster kr. 500 + mva. pr. år. Send info til Bluesnews på post@bluesnews.no.

NB: Annonsene fornyes automatisk til de blir avbestilt skriftlig.

ANITA SCHÄRER BAND (OSLO)
Anita Schärer: vokal, Håkon Høye: gitar. Bass og trommer. Booking: Terje Åsvestad: 932 66 790 aasvemort@gmail.com Web: Facebook

ARVE HÅLANDS CAJUN GUMBO (BERGEN))
Arve Håland: vok/trekkspill, Dag Atle Håland: vok/gitarer, Aksel Fjæra: vok/ bass, Morten Bergstrøm: trommer,
Roald Gilje: vaskebrett
Booking: Arve Håland, tlf. 918 57 151, arve_haaland@yahoo.no Web: www.cajungumbo.net
B.B. LYNGS BLUESBAND (BERGEN)
Arve Håland: vok/trekkspill, Dag Atle Håland: vok/gitarer, Aksel Fjæra: vok/ bass, Morten Bergstrøm: trommer,
Roald Gilje: vaskebrett
Booking: Arve Håland, tlf. 918 57 151, arve_haaland@yahoo.no Web: www.cajungumbo.net

Oppføring på Bluesnews’ bandsider koster kun 500 kroner pr. år.

Send info og bilde til post@bluesnews.no
BERGOS BERME (ØSTLANDET)
Richard Fjerdingstad: vok, Arne Johan Austrheim: vok, Oda Hveem: sax/ fløyte, Snorre Opsahl: piano/orgel/ vok, Håkon Høye: git, Jon Egil Brekke: gitar/vok, Tor Eilev Anmankås: bass, Magnar Bergo: trommer
Booking: Magnar B: tlf. 9067 9067, magnar.bergo@musikk.no
Web: Facebook
BETTY BLACKMAIL BAND TRØNDELAG
Booking: TRB Management, tlf 900 900 85, e-post: trb@dosmosquitos
.com

Bandkontakt: tlf 411 611 81, post@blackmail.no
Web: www.bettyblackmailband.com
BIG IMPRESS (HORTEN)
Jan Jacko Larsen: vok, Rune Slowhand Sletterød: git, Ragnar Iversen: git, Terje Kristensen: bass, Helge Preus: keyb, Reidar Bjørge Andersen: trommer
Booking: Tlf.: 452 81647, reidarbjorgeandersen@
gmail.com

Web: Facebook
BILLY T BAND (OSLO)
Bill Troiani: bass/vok, Håkon Høye: git/vok, Ian Fredrick Johannessen: git, Alexander Pettersen: trommer
Booking: Big H Booking,
tlf. 917 85 279.
E-post: bighrec@gmail.com
Web: http://www.billytband.com/
BLUE LYNX (GUDBRANDSDALEN)
Jan Magne Langseth: vok/git, Johnny Lønning: vok/git, Jørn Høye: bass, Kenneth Aspeslåen: vok/trommer
Booking: Jan M. Langseth, tlf. 404 10 695, jan.langseth@venabygd.net

Web: www.bluelynx.no
BLÅCOMPANIET (MIDT-TROMS)
”PappaSvein” A. Berntsen: vok/msp, Steinar Steffensen: git, Bengt G. Karlsen (tangenter), Odd-Eivinn Vaeng: bass, Geir B. Fjellberg: trommer
Booking: tlf. 915 20 775
Web: Facebook
BROTHERS IN BLUES (TRØNDELAG)
Peer Gynt: vok/git, Geir Taraldsen: msp, Micky Moody: slide, Hannah Long: kor
Booking: PG Management, tlf. 9130 3019, management@peergynt.net
Web: www.brosinblues.com
BÆRUM BLUESBAND
(ØSTL.)
Olaf Ivarsson Andenæs, keys/git/vok, Jan Michael Karstensen: gitar, Aksel Skretting: bass, Jarle Claussen: tr
Booking: Olaf Andenæs,
epost: olaf.andenes@gmail.com
Web: Facebook
CRAZY JOE R&B BAND (STAVANGER)
Kenn Hopen: vok, Clive Skeggs: git, Hallgeir Bjerke: git, Anders Midthun: keyb, Dag Svendsen: bs, Åge Thorsen: trommer
Booking: Kenn Hopen:
Tlf. 915 96 763,
Kenn.Hopen@dnvgl.com
DAMER I BLUES (NOTODDEN)
Margit Bakken & Rita Engedalen: Akustisk duo eller med band eller gjester
Booking: Margit Bakken tlf. 480 60 140 / rita-eng@online.no
Web: www.ritaengedalen.com
DANIEL ERIKSEN (LANGESUND)
Daniel Eriksen feat. Stig Sjøstrøm, Backporch Society (Vidar Busk og Daniel Eriksen), Soloshow
Booking: MK Artist & Management
nm-krist@online.no, tlf. 415 06 587
Web: www.daniel-eriksen.com
DR BEKKEN
(TRONDHEIM/AUSTMARKA)
Piano/gitar/vokal
Booking: +47 922 14 390, drbekken@gmail.com
Web: youtube.com/drbekken
ERIK HARSTAD & SO WHAT BRUMUNDDAL/GJØVIK)
Erik Harstad: vok/git, Arild Steinsrud: vok/bass, Nils Harald Mæhlum: tr
Booking: Nils H: Tlf. 970 34 006, e-post: m.l.p@online.no
Web: www.erikharstad.com
FAT FRED & THE POSSUMHUNTERS (AKERSHUS)
Fredrik ”Mad Man” Støvind: vok, David Skeie: pia, Joachim Bye Svendsen: git, Erlend Skullestad Hølland: kontrabass, Pål Emil Storm Berg: trommer
Booking: VIP-Booking & Man. AS, feitefrida@gmail.com
Web: www.possum.no
FLORRIE & NATTERGALENE R&BLUES BAND (OSLO)
Torunn Wikstrøm: vok, Freddy Dahl: gitar, Arne Dehkes: bass, Frode Kildahl: trommer, Mona Haugerud: sax/vok, Ragndi Holt: trompet/vok, Lena M. Petterson: trombone/vok
Booking: Tlf. 920 18 376, Lenamp@hotmail.com
Web: Facebook
GEIR ”MILKMAN” BERTHEUSSEN BLUES MACHINE (NORD-NORGE)
Geir ”Milkman” Bertheussen: vok/msp med band
Booking: gbertheussen@gmail.com,
tlf. +47 976 03 615
Web: www.gbbluesmachine.com
GOOD TIME CHARLIE (FØRDE/BERGEN)
Arle Hjelmeland: msp/vok, Steinar Karlsen: git/vok, Morten Skage: bs/ vok, Einar Olsson: trommer/vok
Booking: gtcbluesband@gmail.com
tlf. +47 917 92 255
Web: www.goodtimecharlie.no og www.jubelblues.no
GOOD TIME CHARLIE DRAUMEBLUES (FØRDE/BERGEN)
Arle Hjelmeland: msp/vok, Steinar Karlsen: git/vok, Morten Skage: bs/ vok, Einar Olsson: trommer/vok
Booking: gtcbluesband@gmail.com, tlf. 917 92 255
Web: www.draumeblues.no
GRÅBLÅ STRENGER (BERGEN)
Trond Olsen: gitar/vokal, Tore Kvalvik: gitar, Dag Bergesen: bass/vokal, Bjørn Moe: trommer
Booking: Dag Bergesen, tlf. 480 12 770, dag.h.bergesen@outlook.com
Web: Facebook
HARD LUCK BLUES BAND (STAVANGER)
Svein Ole Fjelde: vok, Arnt Ove Kvernenes: msp, Oddvar “Sol” Solheim: git, Thomas Ognedal Matre: bs, Vidar Støyva: trommer
Booking: Oddvar Solheim: 51 48 29 43, Thomas O. Matre: 918 78 675
Web: www.hardluck.no
NORSKE BLUESBAND
HENNESSY BLUES BAND (GJØVIK/RAUFOSS)
Kurt Roaldsøy: vok, Paul Hennessy: git, Martin Wangen: piano, Thomas Nygård: sax, Per Johansen: bass, Kai Evenstuen: trommer
Booking: Kurt Roaldsøy,
tlf: 99020581, kurt.roa@online.no
HM JOHNSEN (OS/BERGEN)
Hans Marius Johnsen: vokal/gitar, Jone Kuven: bass, Sigurd Steinkopf: trommer
Booking: Hans-Marius Johnsen, Johnsenmusikk@gmail.com
HORTEN BLUES BAND (HORTEN)
Finn Finni Reinhardsen: vok/msp, Geir Jahren: vok/bass, Wictor Faanes: vok/gitar, Knut Wiik: gitar, Reidar Bjørge Andersen, trommer
Booking: Tlf 900 14 572,
epost: finniboy@gmail.com
Web: Facebook
HOWLIN’ JUKES (ARNA/OSTERØY)
Geir Mæhle: vokal, Paul Blom: git, Geir Blom: bass, Jan Petter Ågotnes: trommer
Booking: Geir Blom, tlf. 928 431 37, Geir Mæhle, tlf. 456 00 612,
E-post: geir_blom@yahoo.no
Web: Facebook
HUNGRY JOHN (BERGEN)
John Bernes: vokal/msp, Atle Johanessen: git, Aksel Fjæra: bass, Gunnar Bergstrøm: trommer
Booking: MK Artist & Management, tlf. 415 06 587 - nm-krist@online.no, john@hungryjohn.com
Web: www.hungryjohn.com og FB
HÅKON HØYE & THE HONEY TONES (OSLO)
Håkon Høye: git/vok, Kasper Værnes: saksofon, Per Tobro: bass/vok, Vetle Larsen: trommer
Booking: Big H Booking,
tlf. 91785279, bighrec@gmail.com
Web: www.hakonhoye.com
JIMI CREAM (GRENLAND)
Paal Jensen: git/bs/vok, Bjørn Nilsen: git/bs/vok, Thorfinn David Jenssen: trommer
Booking: P. Jensen
tlf. 905 46 429, jensendimension@
hotmail.com
, eller T.D. Jenssen, tlf. 997 97 950, torfinj@online.no
JOE & THE REGULATORS (STANGE/ELVERUM/RENA)
Jo-Inge Åstrøm: vokal, Christian Kvam Skjefstad: gitar, Morten Røsten: bass, Magnus Solheim Henriksen: trommer
Booking: Jo-Inge, joe.regulators@ gmail.com, tlf. 41472113
Web: Facebook
JOE RUSI (FLEKKEFJORD)
Joe Rusi: vokal/gitar, Frank Øverland: bass, Kjell Martin Sirnes: trommer
Booking: Joe Rusi, tlf. 975 49 828, joerusi@gmail.com
Web: www.joerusi.com
JOLLY JUMPER & BIG MOE (TRØNDELAG)
Duo, trio eller kvartett
Booking: Hell Artist Booking, e-post: hellboss@online.no, tlf. 952 24 677
Web: www.jollyjumperandbig
moe.com
THE JELLY ROLL MEN (GJØVIK)
Kent Erik ”9Fingers” Thorvaldsen: vok/ msp, Thomas Grim Thorvaldsen: git, Øyvind Stølefjell: piano/vok, Ole Martin Røsten: bass, Kai Evenstuen: tr
Booking: thejellyrollmen@gmail.com
Web: thejellyrollmen.wixsite.com/ jellyrollmen
JT & THE BUCKSHOT HUNTERS (OSLO)
Jan Tore Lauritsen: vok/msp/trekksp/ B3, Arnfinn Tørrisen: git, Ian Fredrick Johannessen: git, Morten Nordskaug: bass, Jon Grimsby: trommer
Booking: Gunnar: Tlf. 23 00 85 90 / mob. 906 83 404
E-post:post@jtlauritsen.com
Web: www.jtlauritsen.com
KAI FJELLBERG (BODØ)
Kai Fjellberg: vokal/gitar
Booking: Tlf. 922 26 3 11
E-post:kaifjellberg@gmail.com
Web: www.kaifjellberg.no
KURT SLEVIGEN (OSLO)
Kurt Slevigen: git/vok med duo (Kent Erik Thorvaldsen: msp), trio eller kvartett. Arne Rasmussen/Richard Gjems eller Kent Erik T: msp, Rune Endal: bass, Jacob Willersrud: trommer
Booking: Kurt S, tlf. 936 30 767,
E-post:kurtslevigen@gmail
.com

Web: kurtslevigen.net
LUCKY LOSERS (EIKER/DRAMMEN)
Pål Sigurd Hansen: git/vok, Erik Østerud: git/vok, Terje Bakke: git/vok, Erik Høydal: org/msp, Bjørn Kåre Ifarness:
bs, Snorre Simensen: tr
Booking: Bjørn K. tlf. 907 08 353,
bjornkare.ifarness@
gmail.com

Web: Facebook
MADCAP FLYERS (TRONDHEIM)
Ole Edward Sandvik: vokal/munnspill, Peer Anders Krognes: gitar, Per Kåre Trabandt: bass, Torgeir Baadsvik: trommer
Booking: oledward@online.no,
tlf. 948 28 280
Web: Facebook
MALDITO (TRONDHEIM)
Vegard Trenmo Ring: vok/git, Bendik Brevik: gitar, Jon Olav Alstad: bass, Gard Rognskog Nødset: trommer
Booking: Trond Johnsen, tlf. 414 02 726 eller trond@tjconcerts.no
Web: Facebook
MALE BLUES BAND (INNLANDET/OSLO)
Rodmar Johansen vok, Erik Harstad: git, Kristian Wentzel: keys, Kasper Værnes: sax/fløyte, Rune Endal: bass, Jon Reidar Furulund: trommer
Booking: Rune E: tlf. 908 42 605, rune@bluesnews.no
MALVINA BAND (OSLO)
Wenche Malvina Wisløff: vok/pia, Svein Wisløff: git, Henrik Mosnes: orgel, Aksel Skretting: bass, Øystein Jevanord: trommer
Booking: Svein Wisløff, tlf. 410 44 153, sveiw@yahoo.no
Web: Facebook
MIKLOS BLUES BBQ (GRENLAND)
Miklos Patai: git, Trond Larsen: vok, Pål Riis: bass, Helge Gundersen: tr Booking: Miklos, tlf. 915 24 727,
cudrio@online.no
Web: www.miklosblues.com
MONKEY BUSINESS (ELVERUM)
Egil-Johan Johnsen: vok, Trond Roar Rødsdalen: git, Christian Kvam Skjefstad: git, Morten Røsten: bs, Magnus Henriksen: trommer
Booking: Christian K. Skjefstad, tlf.959 81 857,
epost: cks80@online.no
NAVE & THE GHOST COLLECTORS (BERGEN)
Navé Pundik: vok/msp, Torkel Eikevik: gitar, Stian Brungot: bass, Lars Hjalmar Holm Rosvoll: trommer
Booking: Bitten Svendsen, tlf. 958 28 910, post@norskbluesunion.no
Web: www.thenaveblues.com
NIDAROS BLUESKOMPANI (TRONDHEIM)
Geir Engen Hansen: vok, Karsten Skarphol: piano, Hans Jørgen Gerhardsen: git, Morten Eggen: bass, Arne Skognes: trommer
Booking: geir@mediatalent.no,
tlf. 938 99 222
Web: Facebook
NORDHAGEN (SANDEFJORD)
Knut Nordhagen (vok/git), Loren Fagen: bs, Alexander Pettersen: tr Booking: Knut Nordhagen, tlf. 906 91
086, knut@nordhagen.org
Web: www.nordhagen.org
ONKELS BLUESROCK-BAND (KRISTIANSUND)
“Onkel” Kjell Inderberg: vok, Lene Cathrin: Herskedal: vok, Stein Roger Hestad: git, Ola Ulvund: pia/org, Kjell Maridal: bs, Ole Skaufeld: tr
Booking: Onkel, tlf. 480 32 707, kjell. inderberg@hotmail.com
Web: www.myspace.com/ onkelsbluesrockband
PEER GYNT (TRONDHEIM)
Peer Gynt: vok/git, Lars Hyldmo: Hammond B3, Jon Krogstad: bass, BP Hovik: trommer
Booking: PG Management v/ Lucy Oloo, tlf +47 9130 3019, e-post: management@peergynt.net
Web:
www.peergynt.net
POWER SECTION (OSLO)
Trond Graff: Hammond B3/synth, Geir Finnstun: vok, Jan Stenmo: vok/ git, Erik Bentsen: sax/vok, Jan Willy Nomerstad: bass/vok, Stein Ruud: tr
Booking: Wewa, tlf. 958 54 846, e-post: wwangsmo@gmail.com
RAW & OLDER BAND (FOLLO)
Hege Rødfjell: vok/blås, Arvid Munthe: git/harp/vokal, Morten Golten: Hammond/ vok, Øivind Øx: git/vok, Bård Solberg: bass/vok, Sverre Wessel: trompet, Kristoffer Sylte: trombone, Kåre Rognså saxofon, Freddy Schaal: trommer
Booking: arvid.munthe@online.no, tlf. +47 926 22 558
Web: Facebook
NORSKE BLUESBAND
REIDAR LARSEN (STAVANGER)
Reidar Larsen: piano/vokal: solo, duo eller med band.
Booking: United Stage Norway: tlf. 24 14 61 90, jan@unitedstage.no
E-post: relarse@online.no
Web: www.reidarlarsen.com
RELOADED NORWAY
(NOTODDEN)
Heidi K. Blåsmo: vok, Tore Præsteng Thuen: git, Hans T. Isaksen: git, Jarle ”Charlie” Børresen: keys, Tony Caddle: bass, Rune Erling Pedersen: trommer
Booking: Monica Jensvold, tlf 902 07 686 booking@reloaded
norway.no
management@reloaded
norway.no

Web: www.reloadednorway.no/FB
REV. JOHN
(MYSEN/NOTODDEN/OSLO)
Rev. John (solo eller med Rev. John Band). Jon ”Rev. John” Ultvedt: vok/ pia/B3, Trond Ytterbø, vok, git, msp, Tobias Flottorp Heltzer, bass, Arne Steinar Myrvang, tr
Booking: Jon Ultvedt, tlf. 91780741, jon.ultvedt@gmail.com
Web: www.johnbluesband.no/ Facebook
RONNY AAGREN (AKERSHUS)
Ronny Aagren: vokal/gitar, Alexander André Johnsen: pia/org, Roar Paulsberg: bass, Ole-Christian Rydland: tr
Booking: Ronny Aagren, tlf. 959 17 189, epost: ronny.aagren@gmail.com
Web: Facebook
ROOSTERHOUSE GUMBO BAND (HOLMESTRAND/KONGSBERG)
Bjørn Rønneberg: vokal/piano/munnspill/ gitar, Sverre With: gitar, Jon Kristiansen: bass, Jørn Olafsen: trommer
Booking: Jon K. tlf. 980 66 550, epost: jokris4@online.no
Web: Facebook
RUSSELL BLUESBAND (TRONDHEIM)
Dag Jonsen: vok, Bente Dahl: vok, Ketil Rudjord: git, Gisle Jonson: piano/orgel, Terje Paulsen: sax, Tor Langbach: bass, Inge Warankov: trommer
Booking: Dag Jonsen 918 98 551, permitor@hotmail.com Web: facebook.com/russell
bluesband
SIDETRACK (TYNSET)
Arild Nygaard: git/ vok, Håvard Bækkevold: vok/msp, Inge Holden: git, Runar Trøen: bs, Per Aksel Slettan: tr Booking: Arild Nygaard: tlf. 901 15 169, arildnyg@gmail.com
Web: www.myspace.com/ sidetrackblues
SKAGE (FLEKKEFJORD)
Arne Skage: vok/git, Øyvind Grong: bass/tuba/vok, Stene Osmundsen: trommer, Dr. Bekken: piano/accordion (trio/kvartett/kvintett)
Booking: booking@skage.com, tlf. 911 57 204
Web: www.skage.com
SOFT CITY (OSLO)
Thea Sørli Paulsrud: vok, Ask Vatn Strøm: gitar, Håvard Ersland: Hammond, Kim Andre Tønnesen: bass, Bård Jønland Berg: trommer
Booking: Bitten Svendsen, tlf. 958 28 910, post@norskbluesunion.no
Web: Facebook
SPOONFUL OF BLUES (NOTODDEN)
Jostein Forsberg: msp/vok, Morten Omlid: git, Tony Caddle: bass, Eskil Aasland: trommer
Booking: J. Forsberg, 35 01 38 13 / 915 24 503 joforsbe@online.no
Web: www.spoonfulofblues.com
STEIN STOKKE & THE ENGINE (LILLESTRØM)
Stein Stokke: vok/msp/baryton, Trond Eliassen: git/slide, Rickard Johannesson: bass, Rune Bryn: trommer
Booking: Stein, tlf. 906 90 497
Web: www.steinstokke.com
STEPPIN’ OUT BLUES BAND (SLEMMESTAD/RØYKEN)
Geir Haarberg: git/vok, Arne Sandaker: bass/vok, Tom Berger: trommer/ vok
Booking: Geir Haarberg, 90787170 958 54 852
E-post: booking@steppinout.no
Web: www.steppinout.no
STRANGE BREW (OSLO)
Harald Teigen: git/vok/msp, Jan Petter Jansen: git, Tom Haugom Olsen: bass/ vok, Helge Tveterås: trommer
Booking: Harald Teigen, 2222 5292/ 958 54 852
E-post: jpjansen52@gmail.com
Web: Facebook
Send info og bilde til
post@bluesnews.no
THE BIGBLUE (LILLESTRØM)
Trond Ihlen: vok/git/msp, Tino Betti: tangenter/ gitar/vokal, Odd Morten Bråten: bass, Ingar Johannesen: trommer
Booking: Ingar Johannesen, tlf. 909 51 773, ingarbigblue@gmail.com
Web: www.thebigblue.no
THE BILLS (OSLO/VINTERBRO)
Bill Booth: vok/fele/git, Bill Troiani: vok/ bass, Ian F. Johannessen: git, Alexander Pettersen: trommer
Booking: Bill, tlf. 920 64 765
E-post: bb@billbooth.no
Web: www.thebills.no
THE BLUE CHORDETTES (SANDNES)
Morten Danielsen: vok, Tore Haye: git, Øyvind Halvorsen: git, Gorm Haagensen: bass, Trond Bøe: trommer
Booking: tlf. 975 14 044 / 922 45 097 bluechordettes@gmail.com
Web: www.myspace.com/ thebluechordettes
THE BLUES EXPRESS (NORD-NORGE/MØRE & ROMSDAL)
Kai Fjellberg: git/vok, Ronald Ottesen: vok/msp, Øystein Undem: piano/orgel, Trond Hansen: bass, Kåre Amundsen: trommer
Booking: Kåre Amundsen, tlf. 408 65 478
Web: www.thebluesexpress.no
THE GREENS (OSLO)
Freddy Dahl: vok/git, Kjell Larsen: vok/ git, Øivind Vilbo: bass, Tore Wildhauer: trommer
Booking: Kjell Larsen, tlf. 98825037, larsen51@online.no, Øivind Vilbo, tlf. 90060681, ovilbo@online.no
Web: Facebook
THE ROLLING CLONES (BERGEN)
Bård Ose: vokal/msp, Mads Eriksen: gitar/vokal, Beinet: git/vok, Pytten: bass/vokal, Erik Bergesen: trommer Booking: Bård, tlf. 995 26 796
E-post: bard.ose@online.no
Web: Facebook
THREE BASTARDS BLUESBAND (OSLO)
Stian Høgestøl: gitar/vokal, Jarl von Anshus: bass/vokal, Espen Østhaug: trommer
Booking: jarl_anshus@hotmail.com, tlf. 402 28 770
Web: www.facebook.com/ threebastardsbluesband/
TIGER CITY JUKES
(OSLO/HORTEN/MOSS)
Knut Eide: vok/git/msp, Harald Stokke: git/vok, Atle Rakvåg: bass/vok, Espen Moen: trommer
Booking: Knut Eide,
tlf. 907 24 842,
e-post: knut.eide.ke@gmail.com
Web: Facebook
TROND OLSEN BAND
(BERGEN)
Trond Olsen: vok/git, Lars Hammersland: tangenter, Kåre Glesnes: bass, Morten Bergstrøm: trommer Booking: MK Artist & Management, tlf. 415 06 587, trondol@gmail.com
Web: www.myspace.com/ olsentrond
TUBESNAKES (STORD)
Rolf Martin Haldorsen: vokal/gitar, Per Kenneth Hauan: tangenter, Johnny Stensletten: bass, Per Inge Stensletten: trommer)
Booking: Kristian Bjelland, tlf. 472 46 044 - booking@tubesnakes.com
Web: www.facebook.com/ tubesnakes
VANPAERSA
(SKI/JESSHEIM/SKIEN)
Tor Børre Kristiansen: vok/git/msp, Tor Dahl: git/vok, Knut
Pedersen: bass, Jan Steinar Nikolaisen: trommer
Booking: Tlf. 916 55 468/48225541, tordahl1953@gmail.com
Web: Facebook: vanPaersa
VETRHUS BLUESBAND
(ODDA)
Helge Tverdal: vok, Daniel J. Kambestad: msp, Kjell Arne Bauge: git, Kjetil Huus: bass,
Bjørn Moe: trommer
Booking: tlf. 97 66 87 80
vetrhus@bluesband.no Web: www.bluesband.no
VIBRO KINGS (MOELV/GJØVIK/LOM)
Jørn Kjonerud: vok/ git, Tom Erik Sveum: bs, Trond Volden: trommer Booking: Jørn Kjonerud, tlf. +47 908 90 437, booking@vibroking.com Web: www.vibrokings.com
VIDAR BUSK & HIS TRUE BELIEVERS (ØSTLANDET)
Vidar Busk: git/vok, Arne Fjeld Rasmussen: msp, Johnny Augland: piano/ orgel, Rune Endal: bass, Alexander Pettersen: trommer
Management og booking: United Stage Norway, Jan Sollien, tlf. 915 58 666..
Web: Facebook
WESTBY BLUES ORCHESTRA (HALDEN)
Geir-Arne Westby:
git/vok, Espen Holtan: bass, Jonathan Bryntesson: tr
Booking: Jan Viggo Kalvadet , tlf. +47 90185041
Web: www.westby-studio.com
WINTERS BLUE GROOVE (SENJA/TROMS)
Per Øyvind Winther: leadvok/tr, Kjell Tore Nordli: orgel, Arild Knutsen: gitar, Raymond Bartholdsen: bass/vokal
Booking: Per Øyvind Winther, tlf: 95038788, pwint1974@gmail.com
Web: Facebook
NORSKE BLUESBAND
ROCK • SOUL • ROOTS
BBQUEEN & ROOTS JUNCTION (HARSTAD)
Stil: Americana, roots, blues, rock Merethe Torbergsen: vok/git, Ola Kane: git/vok, Trond Hansen: git/vok, Bjørn Torsteinsen: bass/vok, Geir Zagadagoff: tr/vok
Booking: Ola Jakobsen, tlf. 458 37 433, ola.kane@yahoo.com
BOOGIE TUBES (FOLLO)
Stil: Boogierock og blues Morten Andresen: vok/git, Hans Erik Andersen: vok/ bass, Aleksander Larsen: tr
Booking: Tlf. 916 30 523 E-post: booking @boogietubes.com
Web: www.boogietubes.com
Send info og bilde til
post@bluesnews.no
MUSKOGEE HOTEL (VESTFOLD)
Stil: Powertrio, bluesrock Knut Roppestad: vok/git, Emil Ljone: bass, Asbjørn Husby: trommer
Booking: Shivermusic, tlf. 901 16 601 eller knut.shiverbone@gmail.com
Web: www.knutroppestad.com
KNUT ROPPESTAD AND THE RAMBLING RODGERS (VESTFOLD)
Stil: Countryrock
Knut Roppestad: vok/git, med Asbjørn Husby, Andreas Floer, Lene Svaleng og Emil Ljone.
Booking: Shivermusic, tlf. 901 16 601 eller knut.shiverbone@gmail.com
Web: www.knutroppestad.com
MULENS PORTLAND COMBO (SLEMMESTAD/OSLO)
Stil: Soul, blues, r&b
Freddy Dahl: vokal/gitar, Ole Henrik Giørtz: vok/keys, Tom Erik Antonsen: bass, Rolf ”Mulen” Karlsen: trommer
Booking: Rolf ”Mulen” Karlsen, mobil 414 25 072, e-post: rolf-kar@online.no
Web: www.mulen.no
RONSONS (OSLO/ODALEN)
Stil: Rock, soul, blues
Kristin Evjenth: vok, Richard Wikstrand: gitar, Rune Sundland: gitar, Kjetil Enger: bass, Geir Lundby: trommer
Booking: 928 89 346, sun.run@online.no
Web: Facebook
SEARS CROSSING (ELVERUM)
Stil: Rock’n roll
Andreas Holø: vok/git, Arnfinn Tørrisen: gitar, Roar E. Wagenius: bass, Rune Mykleby: trommer
Booking: tlf. 472 34 914
Web: www.searscrossing.com
STINA STENERUD & HER SOUL REPLACEMENT (ROMERIKE)
Stil: Rhythm & soul
Stina Stenerud: vokal, Stian Haslie: gitar, Kristian Wentzel: keys, Tor Mikael Stav- Larsen: trommer (pluss blås)
Booking:
Stina, epost: booking@stinastenerud.com
Web: www.stinastenerud.com
THE BREEZE (OSLO)
A tribute to JJ Cale & the Tulsa sound Ronny Samuelsson: git/vok, Ferdinand Berentzen: git/vok, Øyvind Rusten: keys/ vok, Edgar Johansen: bass/vok, Pål Aasan: trommer/vok
Booking: Ronny tlf. 909 95 186
Web: www.the-breeze.no og Facebook
TOVE BØYGARD BAND (HALLINGDAL/OSLO)
Stil: Countryfolkrock
Tove Bøygard: vok/git, Freddy Holm: strenger, Jørun Bøgeberg: bass, Eivind Kløverød: trommer
Booking: Rocksport Booking, tlf 958 37 607, reidun@rocksportbooking
.com

Web: www.toveboygard.net
NORSKE BLUESBAND
BAND UTLAND
ALABAMA LOVESNAKES (KARLSTAD)
”Crocodile” Claes Nilsson: vok/git, Fredrik Nilsson: bass, Henrik Gillgren: trommer
Booking: Claes Nilsson, claes.nilsson@me.com
Web: www.alabamalovesna
kes.com
BEGGARS BLUE (AALBORG - DK)
Jan Edvard: git/vok, Casper Bue: bass, Jan Hvingel: trommer
Booking: Tlf. +45 28110011 eller +45 30252063
E-post: janedvard@live.dk
Web: www.beggarsblue.dk
FREDDIE NYSTRÖM BAND (GÖTEBORG)
Freddie Nyström: git/vok, Dag Unenge: pia/org, Rolf Svensson: bass, Jerker Dahlén: trommer
Booking: Freddie N: +46 734 279919 kontakt@freddienystrom.se
Web: www.freddienystrom.se
FRIED OKRA
(NORTHERN FLAT LAND GROOVES
Morten Lunn: vok/git, diddley bo, Anders Wallin: bass, Thomas Crawfurd: trommer/perc
Booking: tlf. +45 2625 9557
E-post: info@friedokraband.dk
Web: www.friedokraband.dk
JIMMY ULLER BLUESBAND (LINKÖPING)
Jimmy Uller: trommer, Mats Ronander: git/vok, Ola Engström: git/vok, Henrik Brandes: bass
Booking: J. Uller: +46 70-3153781, jimmyullerband@gmail.com
Web: JimmyUllerBand.com
LISA LYSTAM FAMILY BAND (STOCKHOLM - SVERIGE)
Lisa Lystam: vok/msp, Fredrik Karlsson: git, Matte Gustafsson: git, Johan Sund: bs, Patrik Thelin: tr
Booking: Sören Andersson, DP-Agency, +46 73 370 76 07, soren@dpagency.fi
Web:
www.lisalystam.se
MICKE BJORKLOF & BLUE STRIP (FINLAND)
Micke Björklöf: vok/msp/git, Lefty Leppänen: git/slide/resonator, Seppo Nuolikoski: bs, Teemu Vuorela: tr, Timo Roiko-Jokela: perc/malletkat
Booking: Hokahey Music Prod. tel. +358 - 40- 5811981, e-post: info@hokahey.fi
Web: www.mickebjorklof.com
MR. BO & THE VOODOOERS (GØTEBORG, SVERIGE)
Gitar/vok, Hammond/piano, bass, tr
Booking: Bo Carlsson +46 705695166
E-post: mrbo@voodoo.se
Web: voodoo.se
T-BEAR & THE DUKES
(ARVIKA, SVERIGE)
Torbjörn ”T-Bear” Solberg: git/vok, Emil Wachenfeldt: keys, Fredrik Kaudem: bass, Henrik Berg: trommer
Booking: Fredrik +46 706602375, Torbjörn +46 730929216
Web: www.tbear.se
THE BLUES OVERDRIVE (DK)
Martin Olsen: vok/git, Andreas Andersen: git/vok, Thomas Birck: bs/ vok, Lars Heiberg: trommer
Booking: NO/SE: Trond Johnsen, +47 4120 2726. DK: True Talent, +45 31319729
E-post: info@bluesoverdrive.dk
Web: www.bluesoverdrive.no
THE LOWDOWN SAINTS (STOCKHOLM)
Tommy Moberg: vok/tr, Hannes Mellberg: git, Felix Matthiessen: git, Karl Ivert: bs
Booking: BigT Entertainment, Tommy Moberg +46 704253531
E-post: musikbokning@gmail.com Web: facebook.com/ thelowdownsaints
THORBJØRN RISAGER (KØBENHAVN)
Thorbjørn Risager: vok/git, Emil Balsgaard: pia/org, Kasper Wagner: sax, Peter Kehl: trompet, Peter Skjerning: git, Søren Bøjgaard: bs, Martin Seidelin: tr
Booking: +46 739 66 32 99
E-post: westmanmusic@gmail.com
Web: www.risager.info
TRICKBAG (SVERIGE/FIN/ENG)
Tommy Moberg: vok, Lars Näsman: bs/ vok, Tomi Leino: git, Steve West Weston: msp/vok, Fredrik Von Werder: pia/org, Johan Svensson: tr
Booking: BigT Entertainment, Tommy Moberg +46 704253531
E-post: trickbag@hotmail.com
Web: trickbag.se
UNCLE DOGHOUSE (VÄSTERÅS)
Zolle Todor: vokal, Conny Klintberg: gitar, Håkan ”Hotlips” Falknäs: org/piano/msp, Tomas Lundholm: bass, Roger Johannessen: trommer
Booking: Håkan: +46 76 109 36 13,
Web: www.uncledoghouse.com
adv Blues Klubb
image

adv Svalbardblues
adv Bluesfest